Månedens oppgave mars 2016
Legger sunne høner sunne egg?
Som fagrådgiver for Mattilsynet blir du tildelt en oppgave med å avklare spørsmålet om egg som blir produsert av såkalte frittgående høner er sunnere enn vanlige egg. Bakgrunnen for denne oppgaven er den heftige debatten hvor enkelte hevder det motsatte synet i dette spørsmålet, og at det da ikke er berettiget at man skal betale høyere pris for egg fra frittgående høns. Legger sunne høner sunne egg? Systematisk undersøkelse må planlegges og gjennomføres på en vitenskapelig måte. Resultatene av undersøkelsen skal rapporteres, dvs. skriftlig. Produktet vil dermed bli rapporten.
Disiplin: Biologi, kjemi
Varighet: 180 minutter
Målgruppe: Barnetrinn, ungdomstrinn og videregående
Aldersgruppe: 11-18 år
Dimensjoner for utforskende læring:
Elevaktivitetene er planlegging og gjennomføring av utforskning. Læringsmål: Elevene skal være i stand til å stille vitenskapelige spørsmål, formulere hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser, drøfte observasjonene og presentere resultatene i grafer, tabeller eller diagrammer.
- Undersøke situasjoner
- Planlegge undersøkelser
- Eksperimentere systematisk
- Tolke og vurdere
- Kommunisere resultater
Dimensjoner for arbeidslivet:
Bli en ... kjemisk analytiker i farmakologi.
- Kontekst: Kvalitet på egg
- Rolle: Elevene går inn i rollen som en biokjemiker som arbeider for offentlige myndigheter
- Aktivitet: Analyse av næringsinnholdet i egg
- Produkt: Analyserapport
- Relaterte yrker: Fagrådgiver for Mattilsynet, eller andre yrker som krever lignende kunnskap om næringsinnhold. Oppgaven stammer fra problemstillinger som finnes i det virkelige liv, det vil si at det er autentisk problemstilling.
Tilgjengelig materiell:
- Lærerveiledning med kobling til mascils verktøykasse
- Utdelingsark for elevene
- Eksempel på rapport, skrevet av Stav Salpeter
Potensielle justeringer for andre aldersgrupper
Oppgaven kan tilpasses til den nedre aldersgruppen på mange måter:
. Man kan justere for de yngste elever ved å forenkle læringsmålene, for eksempel kan elevene foreslå
mulige forklaringer i stedet for å formulere hypoteser som kan testes.
. De vitenskapelige undersøkelser kan også forenkles, for eksempel ved å studere næringsinnholdet
basert på den informasjonen som er angitt på kommersielle eggkartonger, eller sende eggene til et
laboratorium for analyse av næringsstoffer i stedet for at elevene selv analyserer innholdet.
Forfatteren har begrenset undersøkelsen til innhold av fett og proteiner for å bestemme hvor sunt et
egg er, noe som i dette tilfellet passer for alderen i den tiltenkte målgruppen.
Det kan være andre egenskaper som kjennetegner et sunt egg, og det gir også mulighet for tilpasning
til ulike nivåer eller aldersgrupper. For barnetrinnet kan man f.eks. definere eggets sunnhet basert på
eggeskallets kvalitet. Sunne egg er kjennetegnet av tykkere og mindre gjennomtrengelig eggeskall.
Dermed kan man utføre undersøkelsen ved å:
. veie skallet,
. måle skallets tykkelse,
. løse opp eggeskallet i en eddikløsning eller
. bruke fargestoff for å teste skallets permeabilitet.
Disse undersøkelsene vil kreve mindre komplisert utstyr enn det som er beskrevet av forfatteren.
Derfor er det også mulig å justere for å ta hensyn til tilgjengelighet av utstyr og/eller elevenes ferdigheter.
Rapportene kan enten avgis muntlig eller skriftlig, men da med et enklere (naturlig) språk.
Potensielle justeringer til lokale forhold
Det er mulig at har det finnes spesifikk informasjon om dette i enkelte land (for eksempel fra Helsedirektoratet). Det vil likevel ikke påvirke oppgaven.
Forslag til spørsmål for diskusjon blant lærerne på nettstedet
- Finnes det andre måter å karakterisere et sunt egg på?
- Hvilke utfordringer møter du når du skal veilede eller støtte elevene i et ustrukturert problem, slik som dette?
- Hvordan vet du om du har gitt elevene for mye eller for lite hjelp? Eller hjulpet dem for tidlig?
- Hvordan kan du hjelpe elevene til å gjøre testene rettferdig, pålitelig og nøyaktig?
Informasjon
Utdelingsarket og lærerveiledningen er utviklet og tilpasset for mascils formål av Maria I.M. Febri (det norske mascil-teamet, NTNU), basert på et Science Fair-prosjekt utført i 2013-2014 av Stav Salpeter (15), elev ved Birralee International School i Trondheim, under veiledning av læreren hennes, Abigail Stacey. Stav Salpeters rapport finnes som vedlegg til denne oppgaven.
