www.pedagogikk.com eller hvorfor.info

Jeg gjør mye annerledes i forhold til det "normale" ved NTNU, og har til dels hatt stor suksess med det. Jeg er også meget aktiv i debatt om undervisning - både ved universitetet og ellers. På denne siden har jeg begynt å samle og systematisere mine tanker om undervisning, kunnskap og utdannelse, samt erfaringer og resultater jeg har.

Mitt pedagogikk-syn og mine prosjekter:

Studenter bør kanskje starte her: Hei, Student! Her finner du en oppsummering av tankene mine, og hvorfor jeg legger opp undervisningen slik jeg gjør.

Å lære kjemi på en forelesning er som å lære svømming på brevkurs. Det er det du gjør selv som avgjør. Derfor bruker jeg en Øvingsbasert undervisning.

Den eneste måten å få bedre resultater er å få studentene til å arbeide mer og bedre. Gulrøtter er nesten alltid bedre enn pisker. Med Frivillige deleksamener har jeg oppnådd resultater som i alle fall har gitt meg bakoversveis. På grunn av vedtak innen NTNU blir deleksamene nå obligatoriske, noe som forhåpentlig gir like gode resultater.

Pugg er kanskje den mest undervurderte læringsform i Norge. I andre land kalles det kunnskap. Kunnskap gir interesse og gjør det lettere å gjøre det lettere å lære ny kunnskap. Er du smart nok får du forståelsen på kjøpet. Tror du at forståelsen skal komme som en aha-åpenbaring utløst av en inspirert lærers ord, så vil du lide mange bitre skuffelser. Og du vil aldri skjønne at du har skylda selv. Les: Kall det gjerne pugg, men du trenger kunnskap. I motsetning til aper kan menneker lære uten å forstå hvorfor, derfor kan vi lære mye mer enn apene.

Skal du ha en toppjobb i industrien etter studiene må du være verdt 10 millioner når du er ferdig. Andre måter å regne gir en pris på 100 million. Det er ikke vekttall som bestemmer prisen, men din kunnskap. Arbeidsmarkedet er elitister, de deler ikke engang ut sølvmedaljer. Les: Knapper, glansbilder og vekttall. Det koster samfunnet rundt hundre tusen å holde en student med universitet og undervisning i ett år. Det er skattebetalerne som betaler regningen, og de er i flertall ved Stortingsvalg. Du skal ha respekt for de som betaler, hvis ikke er du holdningsløs, naiv og navlebeskuende.

Norske studenter er pensumfikserte, derfor spesifiserer jeg ikke pensumlitteratur - jeg angir emner og ber dere velge bok selv. Å lese boken er viktig, men ikke mange ganger. Les heller annen litteratur, det er feil at det som ikke står i skolebøkene er spesialtilfeller vi kan se bort fra. Les: Naturfag er det som står i naturfagbøkene og Skoleflinke fagidioter. Derfor begynner jeg timene med et sidesprang, normalt fra vitenskapens verden. Uvanlig, men professor Sadoway ved MiT gjør det samme.

IQ er et belastet ord i Norge. Dessverre er høy IQ også en belastning i Norge. Mange med slike plager kommer til NTNU, og får en skikkelig smell. I stedet for å lære dem å utvikle sine evner så lærer skolen dem at de ikke trenger å arbeide. Andre går til grunne på et tidligere tidspunkt. Barn i nød er kanskje den eneste i Norge som systematisk arbeider med dette problemet. Advarsel: Er du en av disse, kan denne siden forandre deg for alltid. Les også Høy IQ - det forbudte talent, og Barn med høy intelligens - barn uten stammefrender.

Jeg har hatt barn på privatskole. Ikke av prinsipp, men fordi den offentlige skolen er for dårlig - og jeg mener det går på holdninger. Først når skolen møter reell konkurranse og blir tvunget til å endre seg, vil synsing måtte vike for resultater. I "Når privatskoler er eneste løsning" og "SVs skole er ikke samlende, Djupedal", ser du hvorfor jeg tenker slik.

Min bakgrunn:

Fag jeg underviser:

Forkurs i kjemi: Forkurs
Kjemi for bygg- og geofagstudenter: TMT4100
Kjemi for studenter på maskin, energi og miljø, IKT og tidligere også materialteknologi: TMT4105/06
Doktorgradsfag i videregående uorganisk kjemi: DIK3014

Undervisnings-CV

Undervisningserfaring
Pedagogikkrelaterte verv
Utmerkelser innen pedagogikk og formidling.

Utvalgte innlegg fra meg om skole, undervisning og skolepolitikk. Noen eksempler:

Ros, roser og jantelov. Kronikk i VG, 5. juli 2007. Hvorfor reagerer folk så kraftig når skoleflinke berømmes?
Barn med høy intelligens - barn uten stammefrender. En artikkel om intelligente barns problem. Pedagogisk Profil, februar 2006.
Norge - en kunnskapsnasjon? Hvor annerledes alt er i Tyskland når det gjelder bevissthet om den slags. Universitetsavisa 9. mai
Fjern livsfjerne professorer, en reaksjon når en pedagogikkprofessor foreslår "Fjern livsfjern matematikk", Høgskoleavisa (HiST) 1/2005.
Jeg har sett Mentiqa! Om et besøk ved Danmarks første skole for særlig intelligente barn. Mensa Nytt 1/2005.
Høy IQ - det forbudte talent. En lang kronikk om hvordan høy IQ slår ut hos barn, og hvilke problemer det medfører. Forskning.no, 13. desember 2003
Når privatskoler er eneste løsning. Hva gjør du når lærernes fagforbund gang på gang forteller at det problemet du har ikke kan løses fordi det er politisk ukorrekt? "Utdanning" nr. 18, August, 2003.
Skolepolitikk og raushet, Om behovet for mer positiv tilbakemelding både innenfor og ovenfor skolen. Adresseavisen, ca. 7 november 2002
Når sofaradikalere føler seg provosert, Tilsvar til en filosof som avviser nytteaspektet ved læringen, Adresseavisen, 7. juni 2002.
Kritisk som faen, Barna lærer å være kritiske, men ingen forteller dem hva det er å være kritisk. Forskning.no, 3. juni, 2002.
Norge jumbo i likestilling i skolen, Manglende satsing på realfag i skolen skaper særlig problemer for jentene. Forskning.no, 9. april, 2002.
Myten om den kule lettingeniøren. Universitetsavisa, 24. januar, 2002.
Omskapens imperium. Om pedagogisk tenkning. Universitetsavisa, November 1999.
Når feilene i skolen blir tydelige. Adresseavisen, 27. august 1999.
Annerledeslandet Norge. Teknisk Ukeblad, 22. oktober 1998.

To Martin Ystenes home page

ystenes@nt.ntnu.no