Vi aper, uten å forstå

Memo 10/2006

 

Det tyske TV-programmet ”Sendung mit der Maus” har i 30 år lært barn om vitenskap, teknologi og annet som er moro. Av programmets fem sekvenser er to klassisk barne-TV, for målgruppen er barn i førskolealder. Guttene våre har fulgt programmet siden de var 3 og 5 år, og de er ikke alene. Flere millioner ser programmet hver uke, og rundt halvparten av dem er voksne. De henter seg kaffe under barne-TV-filmene, men setter på videospilleren når de blir fortalt hvordan man kan feste skruer i en murvegg, hvordan man lager kirkeklokker eller hvorfor himmelen er blå.

 

De voksne som ser på har gjerne høy utdannelse, de er aldeles ikke skoletapere med behov for voksenopplæring. Hvorfor det er slik, skjønte jeg da jeg nylig leste en artikkel i New Scientist. Om aper, og om hvorfor Jens vanligvis gjør som mora hans sier, selv om hun er ei ku.

 

Forskere lærte små barn og apekatter hvordan de skulle åpne en kasse for å få tak i en premie. Andre barn og aper fikk en tilsvarende kasse som var gjennomsiktig, så de kunne se hvordan åpningsmekanismen fungerte, og de fant selv raskt ut hvordan kassen skulle åpnes. Det interessante skjedde da de som hadde blitt opplært til å åpne de ugjennomsiktige kassene fikk de gjennomsiktige. Apene oppdaget raskt at noen av trinnene de hadde lært var unødvendige, og forenklet prosedyren. Barna fortsatte å gjøre det på akkurat samme, unødvendige komplekse måte som før. Barn aper, aper er kritiske.

 

Noe av det som kanskje skiller oss fra apene er at vi aksepterer å lære noe, og lærer å akseptere noe, uten å vite hvorfor. Selv om kritisk sans vokser med visdom, så fortsetter vi å ape. Ritualer og sport er eksempler på det.

 

Vi aper fordi det lønner seg. Aper har kulturforskjeller, men de skiller seg bare i noen dusin tillærte ferdigheter. Aper vil bare lære noe som er nyttig, derfor kommer de ikke lenger. Vi mennesker må lære mye mer og har ikke tid til å forstå alt. Mye av det vi skal lære er så komplisert at vi må lære mye vi ikke forstår før vi kan se poenget. Sette seg ved bordet, sitte stille og synge bordverset, for eksempel.

 

Selv snakking er ulogisk før du har lært det. Skal en ape lære å ”snakke”, må den skjønne hvorfor. Tror du barnet skjønner vitsen når det lærer å si ”mamma”? Barn har lært mange ord før de begynner å lure på hva vitsen med det hele er.

 

Kanskje startet det hele da vi begynte å lage komplekse verktøy. Å finne opp øks med skaft er krevende, men prøv å lære noen som aldri har sett en øks å lage en øks med skaft. Et skaft er ikke en øks. Hvis du bare gjør det du forstår, så spikker du i alle fall ikke en trekjepp når du skal hogge ved. Jeg har lest imponerende eksempler på hva aper kan lære, de kan også bruke verktøy. Men jeg har aldri hørt at aper kan lage øks med skaft.

 

Vår 5 år gamle sønn begynte på internasjonal skole og ble møtt med prosjektet ”Magnetism, gravity and space”. Reaksjonen når jeg forteller dette er undring, barn kan umulig skjønne alt dette! Selv syntes han det var forferdelig spennende, han lærte mange ”voksne” ord og begreper, lærte noe han aldri hadde hørt om før, og fikk mange nye tanker som skrek etter mer kunnskap. Jeg oppfattet ikke at noen i klassen var uenige med ham. Ingen, verken foreldre eller barn, syntes det var noe overgrep mot barna at de skulle lære noe ikke alle forstod.

 

Selvfølgelig forstod ikke gutten alt. Men det er det normale. Mye av det du tror du har forstått har du bare pugget. Test deg selv: Hvorfor er Jorden rund? Jeg gjetter at færre enn 10 % av mine studenter har tenkt ut hvorfor. De har bare pugget det. ”Pugget? Nå, nei du”, er svaret du får, for de vet at Månen er rund, Sola er rund, planetene er runde… Ja vel, de har pugget formen på dem også. De har ikke forstått det, de har bare blitt vant til det. Det stemmer at Jorden er rund. Det logisk, det er akseptert, det er selvfølgelig innlysende, men det er ikke forstått. ”Den går jo rundt, så da må den være rund”, er kanskje et siste forsøk. Rund som en CD, en aksling eller en Yatzyterning, kanskje? De går også rundt.

 

Vi lærer uten å forstå, derfor har vi masse kunnskap som venter på forståelse. Få ting er så spennende som det å plutselig forstå noe som er såre enkelt. Jorden er rund på grunn av tyngdekraften. Tyngdekraften trekker alt mest mulig ned. Ned betyr nærmere Jordens sentrum.

 

Hemmeligheten bak det tyske programmet er at det forklarer for barna så godt at foreldrene forstår. Voksne får ikke med seg alt, barna enda mindre. Barna lærer noe nytt, voksne opplever at biter faller på plass.

 

Som professor ved NTNU, som lærer ved et universitet, har jeg lært dette: Uansett hvor enkelt fag du underviser, og uansett hvor godt du kan faget, du vil aldri slutte å bli overrasket over å plutselig forstå noe du trodde du forstod. Derfor har du heller ingen store illusjoner om hvor mye studenter forstår. De har brukt logikken til å sortere informasjonen, til og finne system i det, og de flinkeste kan bruke det de har lært i nye og uvante situasjoner. Men det meste av forståelsen kommer senere. Kanskje, hvis nødvendig.

 

Og en sjelden gang, som følge av et øyeblikks pedagogiske genialitet, så finner du en genial enkel forklaring på noe du selv kanskje ikke forstod. Noen sluker det med begjær. Andre blir irritert, de vil heller ape. Det er det som er effektivt og de skal ha en eksamen..