At 17:49 8/01/00 +0100, Tor Onshus wrote:
>Problemet er ikke at NSB/JBV ikke har tilgang på utstyr som kan brukes, og
>som oppfyller de krav som stlles. De mangler penger til å få
>innkjøpt/installert
>det på alle banestrekninger.
>
>At politikere og andre i denne sammenheng uttaler at hvis de hadde visst
>at det gikk ut over sikkerheten, så hadde de fått penger, er selvsagt bare
>tullprat. Men, de kan vel ikke si annet i en sådan stund.
Og Bård Kjos skreiv:
>...... man i etterkant av ulykken avdekker MANGE forhold som
>KUNNE vært bedre, men som det stod å lese i en av hovedstadsavisene rett
>før helgen: Budsjettposten NSB hadde foreslått for å investere i ATC på
>Rørosbanen var strøket av POLITIKERNE PÅ STORTINGET under behandlingen av
>statsbudsjettet forrige år. En vel så riktig konklusjon må vel - hvis denne
>opplysningen er riktig - være at det er STORTINGSFLERTALLET som er "skyld"
>i ulykken.
Jeg er enig med både Tor og Bård her.
Se vedlagt NTNB-artikkel nedenfor, tatt fra Aftenposten 7. januar,
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/d117995.htm
Men jeg vi fokusere på noe annet denne gangen, nemlig hvordan mediene ikke
gjør jobben sin skikkelig for at den demokratiske prosess skal fungere.
Artikkelen nedenfor går nemlig i den fella at den fordeler ansvaret LIKT på
den samlede gruppe av "politikere", uen å fortelle oss hvem som sa hva, og
hvordan de forskjellige personer og partier stemte. Dette fører til to ting:
(1) Denne typen oppslag blir ubrukelig som et ledd i en demokratisk prosess,
fordi den ikke setter velgerne i stand til å reagere ved neste valg.
(2) Oppslaget bidrar også til den såkalte "politikerforakt" -- alle
"politikere" er like håpløse. Dermed så bidrar dette til et samfunn av
apatiske borgere som avstår fra å delta i den demokratiske prosess. Den
ytterste konsekvens av apati og aggresjon rettet not "politikere" og
"politikk" i sin alminnelighet --uten å skille mellom skitt og kanel-- er
ikke bare apati, er fascisme.
Denne kritikken er også sendt NTB.
Trond Andresen
*********************************'
>Stortinget utsatte sikkerhetstiltak på
> Rørosbanen
>
> "På noe sikt vil det være behov for utbygging av
> automatisk togkontroll (ATC) på Rørosbanen." Slik lød
> Stortingets vedtak våren 1997.
>
> For å presisere uttrykket "på noe sikt" vedtok det samme Storting at "Det ikke legges
> opp til større investeringstiltak på Rørosbanen i fireårsperioden 1998-2001."Tidligere
> hadde Jernbaneverket bedt om en bevilgning på 38 millioner kroner til å innføre ATC
> på Rørosbanen, men bevilgningen ble strøket av politikerne.
>
> Forretningsplanen
> I den jernbaneplanen Stortinget vedtok er sikkerheten underlagt "behovet for å
> realisere NSB BAs forretningsplan". Det fremgår med all ønskelig tydelighet av kapittel
> 7, pkt. 4 i den rullerende jernbaneplan.
>
> Som første punkt slår Stortinget fast behovet for "størst mulig sikkerhet i eksisterende
> anlegg." Deretter prioriteres Bergensbanen, Dovrebanen og Sørlandsbanen. Også
> andre tiltak innenfor godstrafikken blir nevnt før Stortinget som nest siste punkt vedtok:
>
> "Målet for kjøreveien er å tilrettelegge en effektivisering av togdriften gjennom fortsatt
> utbygging av automatisk fjernstyring (CTC), togradio og automatisk togkontroll (ATC)
> på strekninger der dette er lønnsomt."
>
> Ansvar
> Hvis Stortinget i 1997 hadde vedtatt å bygge ut ATC-systemet på Rørosbanen, ville
> ulykken ved Åsta ikke skjedd.
>
> Etter den store ulykken ved Tretten i 1975 ble det gjennomført en rettssak som fastslo
> at det er umenneskelig å kreve at en lokfører under alle forhold skal se et rødt lys.
>
> Derfor var det den gang bred enighet om utbygging av ATC-systemet. Bare på den
> måten kunne man få en tilnærmet 100 prosent sikkerhet for at det ikke ville skje
> ulykker av den type som inntraff sist tirsdag.
>
> At det har tatt 20 år å bygge ut systemet, skyldes primært lave bevilgninger og en
> nedprioritering av sikkerhet i forhold til lønnsomhet.
>
> Ansvaret for dette kan vanskelig legges på andre enn dem som bevilger penger til
> sikkerhetstiltak på jernbanestrekningene. Og det er politikerne på Stortinget.
>
> Uthengt
> - Lokførerne føler seg uthengt som yrkesgruppe, sier nestleder Roald Nyheim, til NTB
> etter at rapportene om kjøring mot rødt lys er blitt et sentralt tema i jakten på ulykkens
> årsak.
>
> Nyheim peker på at det i fjor bare var to tilfeller av kjøring på rødt lys uten at lokføreren
> var klar over hva han gjorde. I begge tilfeller stanset ATC-systemet toget, og en ulykke
> ble avverget.
>
> I de øvrige tilfellene handler det ikke om den type kjøring som medfører fare for
> ulykker.
>
> Men to tilfeller i fjor ville vært katastrofale dersom ikke strekningene hadde hatt ATC.
> Hvor mange lignende episoder NSB har hatt siden innføringen av ATC startet, vet bare
> de innviede.
>
> Et sentralt punkt for den regjeringsoppnevnte kommisjonen vil derfor måtte bli en
> klargjøring av hva Stortinget visste eller ikke visste da det nedprioriterte å bygge ut ATC
> på Rørosbanen i 1997.
>
> Kommisjon
> Oppnevnelsen av granskingskommisjonen er et uvanlig tiltak som vanskelig kan
> oppfattes som annet enn en form for mistillit til jernbanens egne folk.
>
> Noe lignende skjedde etter gruveulykken i Kings Bay da det først ble levert en
> internrapport fra fagfolk i den såkalte Midbøe-kommisjonen. Etter politisk press ble det
> så nedsatt en ny kommisjon under et annet departement. Det var
> Tønseth-kommisjonen som også ble ledet av en jurist.
>
> I stedet for penger til et ATC-anlegg i tide, har politikerne sørget for en ekstra
> kommisjon i tillegg til de to faste som i granskingsarbeidet skal yte politiet hjelp.
>
> Imens må togene fortsatt rulle på Rørosbanen i hele vinter slik de alltid har gjort -uten
> ATC. Først til sommeren, når telen i noen måneder har vært ute av jorden, kan også
> folk i Østerdalen føle seg 100 prosent trygge på at ingen tog kjører mot rødt lys.
>
> (NTB)
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET