* samfunnet eier produksjonsmidlene, eller de er kollektivt eid
* bedriftene er arbeiderstyrte i begge tilfeller
* varer og arbeidskraft selges på et marked
Hva betyr det at bedriftene er arbeiderstyrte? Ganske enkelt at de som
jobber har en stemme hver, uansett hva de gjør. Det betyr ikke at dag-
til-dag-beslutninger skal eller kan tas gjennom allmøter, man må
sjølsagt velge ledere på forskjellioge nivåer. Man kan også organisere
dette som et indirekte demokrati, hvor arbeiderne velger styre, som
igjen peker ut sjefer. Men det essensielle er at man bruker samme
kriterier på forholdene som skal gjelde på en arbeidsplass, som på
samfunnet ellers. For samfunnet er det akseptert (ihvertfall i teorien)
at
alle skal ha like mye å si gjennom sin alminnelige stemmerett, mens
bedriftene er et mer eller mindre uopplyst enevelde, dette kalt eiernes
"styringsrett" i NHO-sjargong. Vi får hver eneste dag eksempler på
hvor urimelig det er at sjefene utøver dette diktaturet på
arbeidsplassene, jfr. SAS-hotellet, NSB, Posten, Telenor, Freia,
kommunale sjukehjem etc. etc.
Derfor er også parolen om at "de som arbeider et sted også skal
bestemme der" riktig BÅDE FOR KAPITALISMEN OG
SOSIALISMEN, den er en agitasjonspariole som går rett inn i dagens
virkelighet. På den ene sida framstår den som umiddelbart rimelig for
mange vanlige dødelige som har følt idiotiske eller umenneskelige
sjefs-disposisjoner på kroppen, på den andre sida er arbeidsgiverne
desperate motstandere av noe slikt, fordi det kullkaster deres hellige
ku, styringsretten. Og politikerne går ikke inn for å fjerne
arbeidsgivernes styringsrett, bare litt kosmetisk medinnflytelse. Her
ligger altså en kjempemulighet for agitasjon for et annet samfunn oppe
i dagen. Men dette gripes ikke av venstresida. Noen (AKP og en del
RVere) er sosialisert inn i den tankebanen at arbeiderstyrte bedrifter
er
dårlig, "- for det ser vi av eksemplet Jugoslavia". Den kinesiske
ambassaden spredte på slutten av 60-tallet en brosjyre som het "ER
JUGOSLAVIA ET SOSIALISTISK LAND?", og den har gjort
umåtelig skade - som en del andre politiske importvarer fra Kina den
gang - i den forstand at den har blokkert for fordomsfri tenkning på
dette området i ML-miljøet i 25 år.
En annen type skepsis finner man i fagbevegelsen, hvor det er tradisjon
helt tilbake til mellomkrigstida om at man skal "ha en motpart", at
arbeiderne skal kjempe om kaka, men at det ikke er riktig å ta makta
(og dermed ansvaret) i bedriften. Jeg har faktisk fått høre fra enkelte
som anser seg som kommunister at også under sosialismen bør det
opprettholdes en interessekonflikt mellom bedriftsledelsen og
fagforenininga. Den siste skal ivareta interessene til de på golvet,
MEN IKKE STYRINGA I BEDRIFTEN. For meg er dette
ubegripelig, jeg trodde hensikten med sosialisme var at vanlige
mennesker skulle ha makt (OG DERMED OGSÅ ANSVAR) overalt,
innbefattet der de jobber.
Trond Andresen