Om kontrarevolusjon og manglende svar

Trond Andresen ((no email))
Mon, 27 May 1996 12:45:11 +0200

Den 2. mai sendte jeg et svar til Finn Sindre Eliassen med tittel
"Re: Mao + personangrep". Jeg har ennå ikke fått noe svar, hverken fra ham
eller andre som måtte være enige med ham. Dette er merkverdig, siden jeg
stilte noen enkle spørsmål i mitt innlegg, spørsmål som absolutt ikke er
uinteressante for sosialister og andre som naturlig sokner til dette
debattforumet.

Debatten dreier seg altså om en fornyelse av den
sosialistiske/kommunistiske visjon og strategi, og i den forbindelse:
Hvilke standpunkter fra den maoistiske bevegelse på 70-tallet må
revideres i lys av de erfaringer som er gjort.

Jeg gjentar herved en del av tingene som "maoistene" i denne diskusjonen
unnlater å svare på:

Er Finn (og andre) enige i at maoistene i Norge ikke tok tesen om at
"makt korrumperer" alvorlig nok, og at Mao sjøl etterhvert ble korrumpert av sin
egen umåtelige maktposisjon?

Hva mener Finn (og andre) om teorien om kontrarevolusjonen? Er det
fortsatt slik at de står på AKPs teori om at Sovjet først "skifta farge" i
1956 (altså at Sovjet under Stalin var sosialistisk, "på tross av store
feil" (som var (er?) maoistenes standard-formulering)? )

Var Kina sosialistisk helt til Deng tok makta?

Eller kan Finn (og andre) akseptere at både Kina og Sovjet gjennomgikk en
langsom politisk forfallsprosess, hvor både stalin og Mao hadde et meget
sterkt medansvar, for ikke å si hovedansvaret (siden de satt med tilnærma
eneherskerfullmakter i flere tiår).

Hva er påviselig feil i de sjokkerende skildringer om Kina under Mao som gis
i VILLE SVANER eller LIVLEGENS BERETNING? Hvilke kilder baserer dere i
tilfelle dere på? Og hvis det er mulig å påvise NOEN feil (det er det
sikkert), hva da med den overveldende mengde av rystende opplysninger som
GJENSTÅR? Klarer dere i det hele tatt å ta dette innover dere, eller løses
det hele enklest ved fortrengning?

Hva mener Finn (og andre) om min teori om at t.o.m. små opposisjonelle
revolusjonære partier under kapitalismen (som jo åpenbart ikke kan bli
korrumpert av materielle goder/det søte liv!) likevel kan oppleve
fenomenet med maktkåthet og stormannsgalskap, fordi ledende
enkeltskikkelser nyter/korrumperes av den meget sterke autoritets- og
"viktigPer"-posisjon de har innad overfor medlemsmassen?

Jeg oppfordrer alle på KK-forum til å lese de tidligere innlegg i denne
debatten, og merke seg at maoistene stille og rolig har "meldt seg ut", på
tross av at de er blitt utfordra på en rekke sentrale felter. Men de - og
spesielt Finn - har fortsatt mulighet til å bidra til videre debatt.

Jeg nevner også at Ove Thygesen stilte ei rekke spørsmål med samme tendens
i et innlegg den 1.mai, som heller ikke er blitt besvart.

Ellers noterer jeg meg at jeg hverken på KK-forum eller i (avisa) KK har fått svar
på mine spørsmål om Kina har rett til å invadere Taiwan, og om maoistene
støtter kravet om sjølråderett for Tibet!

Trond Andresen