Eivind Hovig, som for øvrig gjør en prima jobb med vitenskapsspalta i Klassekampen, foreslår at vi skal legge ut en grafisk framstilling av opplagsutviklinga.
En historisk graf burde ikke være noe problem. Jeg skal drøfte det med opplagsansvarlig. Ferske grafer kan være et problem, som jeg begynner å drøfte her og nå.
Eivind H. har helt rett i at korrekte, reviderte opplagstall bare foreligger en gang i året. Her er vi underlagt Norske Avisers Landsforening (NAL) sitt regelverk, som er meget strengt, ikke minst fordi opplagstall er avgjørende for tildeling av pressestøtten. Dette er (som jeg har forklart tidligere) grunnen til at vi ikke kan gi fra oss FERSKE opplagstall i hytt og pine. Vi er pålagt å holde tett, vi som andre aviser, inntil offisielle tall foreligger medio februar.
Jeg har drevet en intens pottetrening av journalister i Dagens Næringsliv og andre aviser for å få dem til å erkjenne dette enkle faktum.
Jeg har full forståelse for ønsket om bedre og fortløpende informasjon til Klassekampens støttespillere om abonnementsutviklinga. Når vi må være tilbakeholdene også på dette området har det to grunner:
Lars Staurset argumenterer med at vi holder igjen fordi jeg er Lenin/Stalin eller Bondevik ("borgerleg styresmakt") eller Karl Glad/Harald Norvik ("næringslivstoppar") som ikke vil gi fra meg info fordi fienden tjener på det. Men det er faktisk sånn i medieverdenen at det er typer av informasjon som vi i en hardt kjempende (HARDT KJEMPENDE, FÅ NÅ DET INN I HUET, DA FOR SVARTE F!) avis ikke kan dele ut til alle hele tida, fordi den kan bli brukt mot oss, til å skade Klassekampen.
Dessuten er det sånn at abonnementstallet for Klassekampen gir en sterkere indikasjon på opplagstallet enn tilsvarende tall gjør for de fleste aviser, rett og slett fordi vi er en avis som i all hovedsak selges gjennom abonnement. Løssalget vårt er altså lite. Jeg har tillatt meg å offentliggjøre at vi passerer 10.000 abonnenter fordi det er et rundt tall som kunne virke oppkvikkende på alle