Så langt vil jeg ikke trekke det. Det er helt klart at noen meninger og
oppfatninger er mer virkelighetsfjerne enn andre. Så også i vitenskapens
verden.
>
> Her har jeg en interessant ramse om matematiske bevis som en vis
> mann i sjamenens verden sa(på engelsk) - et tankekors spør du meg:
Jeg er veldig mye enig i hans betraktninger av matematikk. For meg er
matematikk ikke annet enn et veldig eksakt språk. Der språkets
grunnelement er aksepten av et eller flere tallsystem som er igjen basert
på induksjon. Så fremt det er svært diskutabelt om induksjon er overhode
en akseptabel måte å bevise ting på, er det egentlig et stort
spørsmålstegn om matematikk kan bevise noe som helst. Det er først når en
har godtatt en rekke forutsetninger som skaper et rammeverk før matematikk
i det hele tatt gir en mening.
Men på lik linje med alle andre språk, gir det store rom for tolkninger.
Paradokset er at jo mer avansert og mer presis matematikken egentlig skal
bli, så gir den ofte større og større rom for tolkninger. (Hvordan ser du
for deg et uendeligdimensjonalt rom bygd opp av følger av ulike
funksjoner?)
Det er ingen tvil om at vitenskapen idag er dagens religion. Det slår meg
ofte gjennom reklame og aviser hvor lite vitenskapelig vitenskapen de
representerer ofte er.
Men vi trenger helt klart også vitenskapen. Den skaper modeller som er
helt klart subjektive, men som allikevel er ganske generelle og
forklarende for de fleste mennesker i det vestlige samfunn. Men jeg må
alikevel presisere at kvantefysikk, newtons lære osv. er bare modeller. I
noen sammenhenger gir de mening, og i andre ikke.
Satt litt på spissen: Molekylet i seg selv, er først og fremst en modell
som på en glimrende måte forklarer en rekke egenskaper. Men det er også
veldig mange kjemiske egenskaper en slik forståelse av materien ikke gir
noen mening.
Disse modellene er helt klart subjektive. Det er en hel rekke ting som
forutsettes for at disse modellene skal kunne gi mening.
Kaj Størdal Toftner