Det er opplysende og lærerrikt det Finn Sindre Eliassen skriver.
Imidlertid er jeg ikke enig i konklusjonen. Når det gjelder Kjuus, så les
det som står her:
I Samora nr. 2/97 skriver Gunnar Hammarstrøm:
"Saken er at ytringsfrihet må vurderes i forhold til to-tre sjikt: Det
øverste, den nedre og det aller nederste. I det øvre hører alle politikere
og de som søker offentlighetens lys. For det nedre sjiktet vil
personvernet være klart til stede, og for det aller nederste vil det være
absolutt til stede. -I Kjuus-saken rammes en gruppe mennesker som i denne
sammenheng tilhører den nederste sjiktet, og all tale om "absolutt"
ytringsfrihet bør forstumme.
Undertegnede har ved flere anldeninger gjort seg til talsmann for
den "aboslutte ytringsfrihet, og holder vi oss til det øverste sjiktet
hevder jeg stadig det samme. Da slår man som regel oppover. Men befinner
man seg i en situasjon som kan ligne at man sparker til en som ligger, bør
alminnelig anstendighet tenne varsellampene. -Og kom nå ikke med at et
inngrep mot Kjuus er et inngrep mot er partiprogram....
Et anngrep mot Kjuus eller hans partiprogram har ingenting å gjøre
med inngrep mot ytringsfriheten. Det har ene og alene å gjøre med et
personvern som trer inn for det nederste sjiktet - absolutt. P.S. Kjuus
ville også høyest sannsynlig blitt dømt også i USA".
Når det gjelder ytringsfrihet her på nettet, mener jeg at all drittkastinga
er et tilbakeskritt og at personangrepene ikke hører hjemme her. Er det en
ting som er kommunismens fiende, så er det apatiet. Jeg tror fem marxister
med et brennende hjerte som satt fengsla rundt omkring i Norge, uten
internett eller telefon, kunne skapt langt mer håp for kommunismen enn hva
krangling for åpen scene om hårmanke, snøen som falt i fjor, om hvem som
hadde sett bilde av Stalin på en annens kontor o.l. gjør.
Kapitalismen kan vi slå. Er det noen jeg vil diskutere med så er det
kapitalister. Kanskje det er noen smarte kommunister som kunne skrevet et
innlegg som om det var fra en kapitalist. Da kunne vi fått noe å bryne oss
på og det ville vært bra trening for bevegelsen. Mitt våpen er språket og
retorikken.
Jeg er ikke her på nettet fordi jeg ikke har noe annet å gjøre. Jeg er her
fordi bl.a. KK-konflikten, Marte B. Michelet i et ganske gripende møte med
en IS kar i NRK/Anne Grossvold, og Pål Steigan, har klart å blåse liv i noe
som har ulmet i meg siden puberteten og som gjennom, inspirasjon, fingra
seg ned i tastauret, inn i maskinen og ut på nettet.
Apatiet er vår største finde.
Det er to grunner til at jeg støtter forslaget om en redaktør. Det ene er
å bli kvitt personlighetsangrep. Det andre er å få med kvinnene. Dette er
en forutsetning for at vi skal klare å ta flere skritt framover enn
bakover, og det er igjen en forutsettning for at vi skal klare å vokse.
Jeg tror det er håpløst å prøve på noe som helst hvis ikke yngre folk står
i spissen. Hvis noen har et bedre forslag enn en redaktør, så er jo det
bra. Det virker å være for mange hull i forslaget til Trond Andresen.
Vi må også tenke på at hvis vi ikke får unna personangrepene og får med oss
kvinnene, tjener bevegelsen på at forumet legges ned. I alle fall at det
bytter navn. Men det går jo an å fortsette som nå og se hvordan det går.
Hvis folk bare kan klare å holde drittkastinga borte og motivere kvinnene.
Når det gjelder et eventuelt redaktørvalg, er det min faste overbevisning,
tross Trond Andresens og eventuelt andre ildsjelers iherdige innsants, at
denne redaktøren enten kommer fra RU eller støttes av RU. Hvis det skulle
vært en gruppe med redaktører må RU ha majoriteten.
Når jeg først er her, vil jeg fortelle at jeg aldri kommer til å søke en
eneste taburett i RV eller KK-forum og at jeg tidligere aldri har gjort noe
som i det hele tatt er i nærheten av hva jeg har gjort her.
Vi får håpe at RU tar tak i dette. Hvis RU tror jeg kan bidra med noe,
stiller jeg opp i morra. Det er bare å ringe eller maile.
Jan Åge Gundersen