(Dette skulle være et innlegg om marxisme, og så ble det en personlig liten
odyssé inn i RV.)
Forfatteren Merethe Lindsrøm var nylig på TV, Bokbadet/NRK 2. Der snakket
hun bl.a om hvordan det er å skrive en novelle. Hun sa noe sånt som dette:
Du får en ide og så går du og venter og venter, til du tar av. Da er det
som å fly. Vel, jeg skal prøve å lande. For en som vanligvis opererer med
de begrensningene fantasien setter, er det ikke like lett når det er
virkeligheten som er materien. Men jeg må vel lande hvis jeg i det hele
tatt skal ha noe håp om å overbevise en eller to. Og da helst folk med mer
trøkk enn meg.
I del 1. skreiv jeg at jeg var overrasket over hvor lite målrettet
venstresida virker. Jeg tror det skyldes at målet tilsynelatende ligger så
jævlig langt framme. Her er vi ved en ny kjerne. Noe av det som
kjennetegner kapitalismen, er at målet er rett rundt hjørnet. Reklame i
kveld, kjøpe produktet i morra. Investere i dag, høste gevinst i morra.
Og videre hvordan verdier skapes på forventning. Se på dette nye
pengespillet som har blitt priset til 600 millioner, før det sank til 400
millioner og ennå har de ikke tjent en krone. Om en måned kan det være
verdt null og niks. For en kapitalist er det å investere i dette
selskapet, en investering i et nær framtidig individuelt penge-utopi.
Men tro om ikke målet til kommunistene ligger nærmere enn mange av oss har
for vane å tenke (i allefall hva jeg har hatt for vane å tenke).
Jeg har opplevet at sjøl kapitalister blir salige i blikket når jeg har
fortalt at alle journalistene i KK tjener det samme. Kødder´u eller
Er
det sant? Det er nesten så de ikke tror det og jeg har til gode å høre at
noen har latterliggjort akkurat dét. Anarkister på sin side, mener at det
er helt rått. Jeg sprer det over alt og folk imponeres stadig. På
Stortinget tok RV´s representant ut en industriarbeiderlønn på, hvis jeg
ikke husker feil, 197 tusen. Resten av lønna gikk i partikassa. RV gruppa
inviterte underklassen til diskusjon om hva som skulle bli tatt opp fra
talerstolen på Stortinget. Jeg mener at disse eksemplene er en bit av
utopiet, og at vi i større grad må være opptatt av å vinne bit for bit av
utopiet, eller vinne utopi-miniatyr. Rett og slett breie oss ut. Hver RV
stemme, hvert RV medlem er en frisk celle i et ikke helt friskt samfunn.
RV er morfologisk. (Som dere sikkert allerede her skjønner er det ikke
lett for meg akkurat nå å lande pladask i virkeligheten og jeg får bare
skrive på og se hvor det bærer hen).
Jeg nevnte at vi måtte vaske begrepene kommunisme, sosialisme og revolusjon
reine. I praksis er det jo egentlig det RV holder på med hele tida. I
teorien er det vanskelig. Det å bli enig. Den jobben får andre ta seg av.
Skulle jeg prøve å forestille meg hvordan det skulle gjøres eller komme
med noen råd, hadde dette blitt en patetisk suppe (de som syns jeg er for
abstrakt og eventuelt tannløs, kan være glad for at jeg nettopp er det).
Det er medlemmene i AKP det står på. Hver gang jeg prater om RV til folk,
kommer de rennende med Sovjet, Kina og faens oldemor. Men nærmest alle
liker Folkvord og RV sin stil som de kjenner spesielt gjennom han. (Jeg
veit at RV er så mange fler. Men ingen nevnt, ingen glemt. Hvordan man
enn vrir og vender på det ender man opp med han når man søker én person å
vise til). Og når jeg prater om at RV er humanisme i praksis er det jo
umulig å være uenig (Sartre har skrevet en popularisert bok som på Fransk
heter "L´existentialisme est un humanisme". På Norsk er det oversatt til
"Eksistensialisme er humanisme". Det er lite presis. Danskene har en
bedre oversettelse: "Eksistensialisme er en humanisme". Uansett hva man
måtte mene om eksistensialismen til Sartre, sa han at marxismen var den
andre humanismen). Det eneste de har til svar er at kommunismen er et
umulig prosjekt. Jeg mener at RV´s politikk i praksis og bl.a. KK´s
lønnspolitikk viser det motsatte. Vi må bare sørge for å holde beina på
jorda, og erkjenne at tross all faenskapen som skjer rundt omkring, finnes
små biter av utopiet. Håpet er å få disse utopi-delene til å bli flere og
større. RV praktiserer kommunisme. Dette er kanskje banalt at jeg sier
dette til RV/KK folk, men ikke for resten av samfunnet. RV praktiserer en
humanistisk, antitotalitær kommunisme mens 95 prosent av samfunnet tror
kommunismen er et menneskefiendelig, totalitært monster som spiser barn til
frokost (er det rart at jeg stresser at RV må markedsføre budskapet sitt
bedre). Det er rart, og om det ikke er godt for noe særlig det jeg holder
på med her, har jeg i det minste overbevist meg sjøl om at jeg er
kommunist. RV-kommunist. Jeg er faen meg RV-kommunist. Ja, ja, verden er
et rart sted. Og nå har jeg svaret klart når noen etter å ha fått vite at
jeg er kommunist, spør: Hva? er du kommunist?? (for nettopp uten et svar
har jeg hatt store problemer med å kalle meg kommunist) Ja, jeg er
RV-kommunist, og så viser jeg til det jeg har nevnt her og hvis noen har
noen innvendinger så svarer jeg at RV-kommunismen er den eneste sanne
humanistiske lokale motkulturen for å vinne tilbake troa på at noe nytter
her i verden. Og hvis noen spør meg om AKP så svare jeg: "Hvem? AKP? RV
er et frittstående parti". Så spør jeg: "Er du medlem av statskirka"? Og
så svarer hun: "Ja, jo, men jeg hadde tenkt å melde meg ut". Og da sier
jeg: "Ja, hva veit jeg, kanskje Folkvord har det samme forholdet til AKP
som du har til statskirka. Jeg har ikke spurt han og det interesserer meg
mitt i ræva". (Strengt tatt gjør det ikke det. Men jeg tror denne korte
dialogen hjelper meg mer enn at jeg klarer å overbevise så mange. For å
øke RV´s oppslutning er jeg like overbevist om at AKP må legges ned).
Det kommunistiske utopiet er vakkert. Himmelriket er ikke like vakkert men
lettere for folk å tro på, da det lokker med evig liv. Hva man skal med
det kan man jo lure på. Fortsette å ruste? Det kommunistiske utopiet har
ingen direkte individuelle fordeler. Du må sette deg inn i teorien, tenke
kollektivt, før du ser dem. Det er ingen penger inne i bildet, ingen
matrielle goder, ingen flere tv-kanaler, ingen ting av det som er vårt
samfunns sjekketriks. Muligens er det noen som syns markedføring lyder
kapitalistisk og forbinder det med Hunger & Muskler´s årlige kampanje nå i
desember. Poenget er at RV driver med markedsføring. Hvorfor ikke prøve å
bli litt mer profesjonelle?
Når det gjelder marxismen, er det et par ting jeg vil si. Darwin har i alt
for stor grad blitt tolket utfra konkurranse elementet og i alt for liten
grad ut fra samarbeidet i naturen. I allefall har jeg det inntrykket. Jeg
skal lese biologen Stephen Jay Gould. Det gleder jeg meg til som en unge.
En annen ting er at marxismen ikke er et system, men en prosess mot noe som
i siste instans er et totalt fravær av system. Og en prosess må tilpasse
seg skiftende tider. Hovedpoenget er at det ligger en solid og urokkelig
verdensanskuelse i bunn og at kjerne i marxismen blir diskutert utifra det.
Dette ble nærmest en personlig odyssé. Får håpe at det i det minste har en
viss verdi for andre også.
Før jeg gir meg vil jeg igjen stresse AKP. For en stund siden var det en
kar som skreiv at vi måtte forvente at det "gikk med" noen folk under
revolusjonen. Det lå liksom i kortene. Jeg har ikke peiling på hvor dypt
Mao og Lenin sitter i AKP. Kanskje de er grodd fast. Fra mitt ståsted er
det dessverre håpløst å oppleve at et parti som støtter Maos ideer om
progresjon gjennom utrensning, ikke sjøl er i stand til å ta knekken på et
partinavn. Først var det AKP(ml), så AKP. Vel, hva blir det neste?
AKP... AK... A...()... Det er så mye prat om aktiv dødshjelp disse dager
og hvis jeg kan være med på å ta livet av AKP-navnet, gjør jeg gjerne det.
En ting er jeg overbevist om. Hvis ikke RU eventuelt tar tak i problemet
(og jobber fram revolusjonære teorier tilpasset Norge i dag (puh..), eller
om fem år (dere bruker sikkert så langt til på å klare det, hvis dere ikke
allerede er igang)), og kupper AKP sønder og sammen, så vil AKP lide en
seigpining. Enten tar RU knekken på AKP, eller så visner AKP. Jeg skulle
gjerne visst om det er noen andre enn medlemmene som tror noe annet eller
har noe sakelig å si om dette. (Å prøve å slå høl i den muren som
tilsynelatende omringer AKP, er høl i huet. Muren bare vokser. Å melde
seg inn, for å drive kamp innenifra, tror jeg heller ikke på. Det må være
sakelig kritikk, og den må komme fra folk som tidligere ikke har slengt
dritt. Å klare dette tar kanskje mange år).
I dag har jeg for først gang i mitt liv meldt meg inn i et parti. Jeg er
RV medlem. Det er jeg stolt av. Får bare håpe jeg klarer å skrape sammen
nok til kontigenten når regninga kommer i posten.
Er du ikke, så bli RV medlem du også. Du er bare et tastetrykk fra å gi RV
ditt bidrag til et lite løft framover i denne merkelige verden vi lever i.
Blir du skuffa kan du jo melde deg ut igjen om et år eller to.
Det finnes kanskje noen andre der ute som har lyst på en sving på KK-forum.
Noe nytt blod. Just do it!
Dette er jo reinspikka reklame alt sammen. Men hva gjør det, så lenge man
er overbevist om at budskapet kommer fra hjerterota eller fra en
humanistisk verdensanskuelse.
(Dette forumet gir jo fantastiske muligheter. Imidlertid tror jeg at de
verste personangrepene ekskluderer en del folk fra å delta. Noen ganger
virker det som om det er NM i kommunisme her. Det kan jo være noe å tenke
på når dere prater om at det er så demokratisk. At det ikke er flere
kvinner her, burde bekymre alle og enhver hele tida. Et kronisk problem
for KK-forum. Når det gjelder den indre kampen, kan det jo være greit å
engang i blant tenke på at sjøl okser blir skada. Tålmodighet er et
stikkord. Nå har ikke jeg lest så mye av det Pål Steigan har skrevet. Men
de siste mailene har jeg lest. Han besitter tålmodighet. Til deg Karsten
Johansen og andre her på forumet han jeg i løpet av de siste dagene,
gjennom en "noe mindre" naiv erkjennelse, kommet fram til at hvis du skal
få Steigan i bevegelse, holder det neppe med kunnskap og altruisme. Jeg
har ingen grunn til å betvile at Steigan besitter begge de to
utgangspunktene. Men Pål Steigan spiller i elite divisjonen. I den
divisjonen trenger du også POLITISK TEFT.)
Jan Åge Gundersen