Noen ytterligere kommentarer til valgt/utnevnt ledelse,
Tronds kompromissforslag (hans formulering) som han
utesket min mening om, og hans reaksjoner på mitt svar.
1. Jeg har ikke gått på barrikadene verken for valgt eller
for åremålstilsatt ledelse. Den skal være temmelig perspektivløs,
både historisk og geografisk, som hevder at Universitetet,
og de verdier universitetene tradisjonelt har representert,
står og faller med valg/tilsetting av ledere. (Jeg bruker ordet
tilsetting rett og slett fordi meldingen bruker det. Oppnevning
hadde forsåvidt vært vel så presist.) En rekke forskjellige
ordninger eksisterer og har eksistert, i siviliserte land med
velrenommerte universiteter.
2. Det "alle" er enige om er at ledelse i en kunnskapsorganisasjon
som et universitet, og livet i enheten som skal ledes,
blir meget vanskelig dersom lederen ikke
har tillit i et klart flertall av de han/hun leder. (Grovt sett) de
siste
30 år har mekanismen for å konstituere denne tilliten vært valg.
Erfaringene har selvsagt vært noe blandet, men slett ikke
så dårlige at jeg personlig ser noen grunn til å starte et felttog
for å erstatte valg med tilsetting. Regjeringen ser det altså,
med rette eller helst med urette, annerledes.
[Det finnes noen nyanser her: Blir enhetene for små, har
svarteper-spillet erfaringsmessig lett for å overta. Blir enheten
for stor (valg til nivå 1: rektor, prorektor, kollegiemedlemmer),
er erfaringsmessig den typiske velger underinformert om den
eller de det (ved urnevalg) skal velges mellom. Slike problemer
kan dempes betydelig ved andre midler, og gir ikke tunge
argumenter mot valg som sådan. Personlig er jeg kjerringa mot
strømmen i den forstand at jeg synes argumentene er sterkere
for valg av instituttledere/dekaner enn for rektor/prorektor. Men
denne personlige fornemmelsen er ikke særlig interessant i dagens
situasjon.]
3. Det er nå en mulighet for (men slett ikke sikkert!) at Stortinget
følger forslaget i stortingsmelding 27 og instituerer tilsetting av
instituttledere/dekaner, enten nå forslaget er bygd på innsikt
og visdom eller det motsatte. Da må det være viktig, i lys av
det alle er enige om (tillit nødvendig) og i lys av det faktum at
tilsetting funker (mer og mindre) bra andre steder, at vi
internt diskuterer hvilke former for åremålstilsetting som kunne
være akseptable. Jeg oppfattet Tronds kompromissforslag som
et innspill i en slik, forhåpentlig rimelig nøktern, debatt.
4. Trond har helt rett i at en ikke kan være "litt gravid" i den
formelle forstand at enten har en valg, eller så har en det ikke.
En vilken som helst nominasjonsprosess/dialog, uansett hvor
vettug den er lagt opp, omskaper ikke tilsetting til noe
formelt annet enn tilsetting. Men i forhold til de verdiene jeg
ville anta de fleste slutter opp om: Dialog, medvirkning, tillit,
og raust, inkluderende og inspirerende lederskap er det et
hav av forskjell mellom ytterpunktene av mulige prosesser
før tilsetting. [Det er lett å smile smalt av slike vakre ord, men
i en diskusjon er det jo ord en er henvist til. Jeg fant ikke noen
bedre i farten. I virkeligheten er det jo først og fremst det
lederen gjør, langt mindre de ordene som brukes, som avgjør
kvaliteten!]
5. Med henvisning til dagens Universitetsavis: "WWW.menns-
forum": Hadde det ikke vært en ide å forsøke å føre debatter
i ntnu-forum med rimelig repekt for andre deltakere og deres
synspunkter?
God helg!
Eivind Hiis Hauge
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET