Noen kommentarer til Mjøsutvalgets arbeid og innstilling
*******************************************************
ved Helge Skullerud, Institutt for fysikk, NTNU.
************************************************
Det er relativt få ved NTNU som har engasjert seg i debatt om
Mjøs-utvalgets innstilling. Og det er lett forståelig - det er
en murstein på ca. 700 sider, hvor det for en stor del bedrives
ord uten reelt innhold.
De som har engasjert seg, har stort sett kommentert forslagene
til reorganisering på universitetets topp-plan - det vil si
rundt rektor/universitetsdirektør/styre.
Kommentarer som går på de REELLE problemer innen universitets-
systemet, har det vært heller smått med.
Ellers merker man seg at svært mange debattanter IKKE har brydd
seg synderlig om hva Mjøs-utvalget har sagt, men konsentrert seg
om å angripe den fryktelige Rune Slagstad. Han har åpenbart
tråkket hardt på noen meget ømme tær i sin kritikk av
Mjøsutvalget --.
La meg først resymere hovedpunkter hos Slagstad, så ta fram noen
punkter hvor Mjøsutvalget har vært øredøvende taust - det er
påfallende hvordan utvalget med omhu har gått rundt nesten alle
REELLE problemer innen høyere utdanning og forskning - og
tilslutt gi noen kommentarer om organisasjon og universitets-
demokrati.
Slagstads hovedinnvendinger
***************************
***************************
er, slik jeg leser det, hovedsaklig følgende 3:
1) Innstillingen er komplett historieløs
2) Det er en gjennomført sammenblanding av begrepene
"er" og "bør"
3) Profesjonsutdanningene er overhodet ikke omtalt
Ad 1. Dette er (skriver Slagstad, og han har helt rett) noe som
går igjen i alle utredninger om høyere utdanning de siste
40 årene.
Han kunne gjerne utvidet uttalelsen til å gjelde nær sagt
alle offentlige utredninger - og en god del fra den
private sektor.
Det er faktisk slik at "ledere" prøver å framstille
historeløshet som en dyd. Og hvor de har fått ideen fra
- en ide som fratar dem ansvaret for å foreta skikkelige
bakgrunnsstudier - er enkelt å finne ut: De har den fra
Hegel og hans etterplaprere. [1]
Men stort sett er disse "lederne" også så reelt
historieløse at de ikke selv evner å innse at de opptrer
som dogmatiske ny-Hegelianere (eller ny-Leninister -
som i denne sammenheng blir det samme).
Ad 2. Er/bør-sammenblanding: Det vil si, man sier at
samfunnet/verden/utviklingen ER slik (internasjonali-
sering/konkurransesamfunn/hurtige omstillinger/
korporatisering/....) - og derfor må vi følge med på
den - hvilket innebærer at man i ER impliserer at
det også BØR VÆRE slik.
Man burde kunnet forvente av dem som skal vurdere vårt
system (universitet eller annet) at de også foretar en
etisk/moralsk vurdering av hvordan det burde vært - og så
eventuelt foreslår tiltak for å vri utviklingen fra det
den ER til det den BØR VÆRE.
En liten "universitets-verdikommisjon"?
Ad 3. Profesjonsutdanningene ikke nevnt.
Ja - hva skal man egentlig si til slik? Det er så
fantastisk virkelighetsfjernt at man blir stum og himmel-
fallen. Hva er det egentlig Mjøsutvalget har holdt på å
tutle med?
SÅ - de 3 punktene til Slagstad skulle hver for seg være nok
til at alle de 700 sidene gikk direkte til resirkulering.
Hadde det vært en artiumsstil av det gamle slaget, ville vel
sensor skrevet: "Oppgaven er fullstendig misforstått, og
besvarelsen står følgelig til IKKE TILFREDSSTILLENDE".
Emner Mjøsutvalget IKKE tok opp
************************************
************************************
Studentenes faglige bakgrunn
----------------------------
Alle med gangsynet i orden vet at studentenes faglige bakgrunn
når de begynner "hos oss" er elendig i forhold til hva den var
for 30-40 år siden.
I middel ligger vel faglig nivå - i realfag såvel som språkfag -
ved utgangen av videregående skole idag omlag på gammelt realskolenivå.
La meg ta realfagdelen litt i detalj (hva studentene ikke kan av
grammatikk m.m. oppleves ikke så sterkt hos oss på Gløshaugen -
unntatt når vi har den tvilsomme glede å lese gjennom
prosjektrapporter og lignende).
- Algebra-kunnskapene - er ødelagt fra ungdomsskolen av;
etter påbud fra (en destruktiv og realfagfiendlig grå
eminense i) departementet skal studentene ikke "bli tapere"
ved å tvinges til å slåss med formelle uttrykk.
[Drill i fotball og skigåing er derimot helt i orden].
- Fysikk-faget 2FY er etter påbud fra (en .... i) departementet
blitt MUNTLIG - det vil si skriftlige oppgaver med bruk av matematikk
som redskap er IKKE TILLATT GITT.
- Fysikk-faget 3FY er fra desember 1999 IKKE TILLATT krevet som
opptaksgrunnlag for NOE universitetsstudium i Kongeriket Norge
(direktiv fra en .... i departementet).
Vi må tilbake til før Galilei for å finne en tid hvor
matematikk og naturfag ikke var koplet i skoleverket. Og i den
norske universitetsforberedende skole er vi nå satt SÅ langt
tilbake i tid på dette punktet.
DET ER FULLSTENDIG VANVITTIG - og Mjøsutvalget sier ikke
et kløyva ord om det.
Studentenes arbeidsinnsats
--------------------------
En lang rekke undersøkelser de siste par-tre årene viser at
studentene studerer langt færre timer pr. uke enn tidligere.
For siv.ing. studenter på Gløshaugen er "arbeidsuken" nede i
30-32 timer i middel, og for studentene på Dragvoll godt under
dette.
Normalarbeidsuke for vanlige mennesker er 37-38 timer pr uke - og
normal arbeidsuke for en NTH-student i min studietid var nær 60
timer (medisinerstudenter 10-15 timer mer!)
Så - sammenlignet med tidligere tider, eller med en middels
student fra Singapore eller Filippinene - er våre studenter i
middel STAUR LATE!
Dette sier naturligvis heller ikke Mjøsutvalget noe om - det
ville vært for kontroversielt.
I stedet legger man opp til "studenten i sentrum", hvilket vil si
vridning av utdanning fra "education" til for studenten ganske
uforpliktende "edutainment".
Forlengelse av studiet
----------------------
MAN SKULLE TRO at de to punktene ovenfor nødtvunget ville måtte
føre til en konklusjon om at studiet stort sett må FORLENGES, om
faglig nivå skal opprettholdes. Men ettersom punktene ikke ble
tatt opp, har man kunnet se bort fra dem, og foreslår i stedet en
studieFORKORTNING.
I en ganske fersk rapport om NASA ble det tatt opp hva mottoet
"fortere, billigere og bedre" hadde ført til der. Som
Challengerulykken, crashet til Mars-sonden, ....
"Fortere, billigere og bedre" synes idag å være motto for nokså
mange i "korporative posisjoner" - inklusive universitets-
planleggere - og fører til crash etter crash etter crash - uten
at man ser ut til å lære noe av det.
Mjøsutvalget henviser til "internasjonalt gradssystem" - og mener
med det åpenbart et subsett av det nordamerikanske gradssystemet.
Og foreslår innføring av "bachelor" og "master" grader.
Hvis man VIL sammenligne Norge og USA - burde man vel også
sammenligne lenger ned - og se at etter highschool følger ikke
universitet, men College.
Skulle man følge opp dette, ville det være naturlig å innføre ett
eller to års obligatorisk college (ved DH-skolene?) også her, før
eventuelt opptak på universitet/vitenskapelig høgskole. Og DA
måtte man vel få lov til å kreve mer enn "generell studiekompe-
tanse" for opptak til fagstudier?
Ellers er det interessant å kaste blikket bare over Nordsjøen
istedenfor over Atlanterhavet: I England (eksempel: elite-
universitetet University of Warwick) har man mange steder for få
år siden innført Mastergrad - ikke som grad ETTER bachelor, men
til ERSTATNING for bachelor. Etter 2 - 2 1/2 år velger man om
man bruker ett år til (bachelor) eller 2 (master).
Og det har vært vellykket - de fleste velger nå det lengre
studiet - som faktisk er ganske kompatibelt med det siv.ing.
studiet vi hadde ved gode, gamle NTH.
Norgesnettet
------------
En av Hærnes mange ideer var innføring av "Norgesnettet".
Som såvidt jeg har forstått, skulle innbefatte en systematisk
arbeidsdeling mellom utdanningsinstitusjonene, slik at man
kunne få relativt store og gode fagmiljøer, og god ressurs-
utnyttelse.
Dette er visst helt glemt nå.
I stedet åpner man for "fri konkurranse" - mellom institusjoner
i det vesentlige finansiert av det offentlige.
Under krisen på slutten av 80-tallet opplevde vi at bankene
startet en prosess med utarbeidelse av "etiske regler".
Og en av disse var: Det er uetisk å samtidig å låne ut til to
konkurrerende bedrifter med formål å bygge varehus vegg i vegg
og utkonkurrere hverandre.
Vanlige mennesker ville si at dette har ikke med etikk å gjøre,
men med sunn fornuft. Men den tids bankdirektører, med Onkel
Skrue-kryss i øynene (og konkurs og statlige redningsoperasjoner
like om hjørnet) så det ikke slik - og hadde i svært mange
tilfelle utført akkurat slike "uetiske" (les: idiotiske)
handlinger.
Idiotien i tilsvarende handlinger er ikke mindre "om vi skriver
år 2000" - som noen bruker som argument for egen store fornuft
(jeg kan huske samme ble brukt for over 50 år siden - "vi skriver
jo år 1947" - det var like dumt da, men ikke dummere).
Det er ikke bare Mjøs-utvalget som har glemt Norgesnettet.
NTNU har akkurat vedtatt, sammen med HIST, å sette igang med
nytt økonomistudium i konkurranse med Oslo, Bergen og Bodø,
for å nevne noe. Personlig kan jeg ikke se at samfunnet er
tjent med dette.
Og ved opptaket til siv.ing. studiet ifjor - tok man opp langt
flere studenter til fysikk og matematikk enn VI hadde kapasitet
til å gi skikkelig veiledning første år. Begrunnelse: Man
ville fylle kvoten av siv.ing. studenter - og overfylte på
fysikk for å kompensere manglende søkning til bygg og maskin.
Mens Oslo og Bergen hadde overkapasitet.
#*§ [3] til samfunnsånd!
************************************
************************************
Organisasjon og universitetsdemokrati
-------------------------------------
I NTNUs korte historie har vi aldri hatt noe funksjonerende
universitetsdemokrati på topp-plan - det forsvant da "einingane"
forsvant. I siste Universitetsavisa skriver således Jan Erik Kaarø:
"... For to år siden var det bare en kandidat til toppvervet, og
valgdeltakelsen rekordlav. Kun 1,8 prosent av de stemmeberettigede
ansatte og studenter stemte på Spjøtvoll, mens 1,7 prosent stemte
på Skretting som prorektor".
På denne bakgrunn synes det ganske irrelevant om rektor "velges"
eller utpekes av et styre - ved NTNU er det klart at Rektor ikke
representerer noen som helst.
Det kunne forsåvidt vært vel så greitt med en dyktig leder av
britisk "vice chancellor" kaliber - med kvalifikasjoner langt
bedre enn vanlige norske rektorer. Og slike fåes ved "headhunting",
ikke ved valg.
Av større betydning er det hvordan systemet virker på lavere plan.
Sammenligner vi igjen med det britiske eliteuniversitetet Warwick
(hvor Giske var i juli - ble mektig imponert - og karakteriserte
det som et "riktig Mjøs-universitet" - det er rangert som nummer
4 forskningsmessig og 7 undervisningsmessig av UK's ca 100 univer-
siteter), og som størrelses- og fagfordelingsmessig er
sammenlignbart med NTNU, er der 4 fakulteter;
sosialvitenskap/økonomi, historisk/filosofisk/juridisk,
naturvitenskap og teknologi, og medisin (opprettes i disse
dager). Hvert noenlunde selvstyrt, med greie ansvarsområder.
Det ville hos oss tilsvare at vi laget to Dragvollfakulteter,
ett Gløshaugenfakultet og ett Øya-fakultet.
Og så ordner hvert fakultet sin egen substruktur som det passer
best.
Og det virker STRÅLENDE.
Spjøtvolls ORGUT-system er noe helt annet. Her søker man å styre
virksomheten ovenfra og ned med "ledergrupper" - et system jeg selv
først lærte i et offiserskurs i Heimevernet. Det er militært
av opprinnelse, og begrunnes med nødvendigheten av enhetlig
adferd i en krigssituasjon.
Lenin kalte sine ledergrupper "kadre", Mussolini kalte dem
"fasces", mens Einar Gerhardsen mer forsiktig sa "noen av oss
har snakket sammen". De begrunnet alle systemet med en
"krigstilstand" - og idag ser vi at lignende begrunnelse brukes;
vi er i krig med universiteter verden rundt som følge av
globaliseringen. (Dette er gement sludder - vi er i krig med
egen inkompetanse - hvorav ledergruppesystemet er en del).
Min samlebetegnelse for systemet er fascisme - en av mine
kolleger foretrekker heller å kalle det "Führer-prinsippet". [2]
Og det er et glimrende system - for gründere og karismatiske
ledere som vil spre sine ideer i systemet og få dem gjennomført -
og for inkompetente ledere som vil sørge for å beholde makten.
Mjøsutvalget går lite inn på "lavere nivåer" - og hvis ikke for
strenge føringer legges, kan man sørge for at systemet her virker
tilfredsstillende innen rammen av nåværende universitetslov.
(Det synes dog implisitt i Mjøsutvalgets forslag at man
forutsetter en "felles struktur" - mer eller mindre - for alle
institusjoner. DET er fullstendig galimatias).
************************************
************************************
[1] Fra Hegels "Vorlesungen über die Philosophie der Geschichte"
(utgitt posthumt 1837) gjengir jeg - i svensk oversettelse
(prof. i idehistorie i Göteborg Sven-Eric Liedman):
"Man hänviser regenter, statsmän och folk att framför allt
lära av historiens erfarenheter. Men vad historiens
erfarenhet framför allt lär, er detta, att folk och
regeringer aldrig lärt något av historien eller handlat efter
lärdom som man dragit ur densamma. Varje tid har så
egenartade omständigheter, utgär ett så individuellt
tillstånd, att man måste och kan sluta sig till något enbart
inom den själv".
[2] Det er kanskje verdt å merke seg at hvis Mjøsutvalgets
forslag om styre utpekt av eieren (departement/statsråd)
og rektor utpekt av styret tas tilfølge, og man samtidig
gjennomfører Spjøtvolls ORGUT-ideer, hvor det ble foreslått
dekaner utpekt av styret (kollegiet/rektor) og
instituttstyrere utpekt av dekanene, sitter vi med et
system identisk med det Milosevic gjennomførte i Serbia
for tre år siden. Og de av oss som fremdeles har kontakt med
serbiske kolleger, vet akkurat hvordan DET virker -.
[3] #*§ - vanlig Hågensen-uttrykk.
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET