> >...Det grunnleggende og lammende problemet for venstresida i dag er at
> >sosialismen (med god grunn) er nesten totalt diskreditert ikke bare
> >blant intellektuelle, men ogsaa blant vanlige folk....
Paal svarer:
>
> Dette er helt klart et problem. Et like stort problem er at VENSTRESIDA
> heller ikke tror paa noe alternativt samfunn. Jeg tror vi foerst maa vinne
> tilbake troen(sic) paa at det er mulig aa styrte kapitalismen og SKAPE ET
> MENNESKELIG ALTERNATIV! Uten at vi tror paa det sjoel, blir det temmelig
> hardt aa overbevise andre om det...
Ja, men vi kan ikke skape "tro", eller skal vi heller si "gloed", uten
at vi foerst har skapt en felles og fornyet visjon som er _troverdig_.
Det er m.a.o. ikke snakk om aa piffe hverandre opp med gjensidige
_viljeserklaeringer_, men om aa bygge opp en ny solid strategi som har
laert av sosialiosmens verdensomspennende kollaps, og som dessuten
tar hensyn til at samfunnene i dag er meget forskjellige fra
samfunnene paa Lenins tid (ikke naar det gjelder utbytting og
klasseforhold, men naar det gjelder utdanningsnivaa, kommunikasjoner,
media, kultur, vitenskap og teknologi).
> IT-revolusjonen betyr sjoelsagt VELDIG MYE, saerlig aapner det enorme
> muligheter for oss revolusjonaere. KK-f er jo bare et lite eksempel. Men
> det er for enkelt aa si at DET ENESTE som hindrer mexicos regjering i aa
> massakrere Zapatistene er IT og internett!
Nei men Paal, da. Det var ikke det jeg sa. Jeg sa at "Det eneste som
hindrer den Mexicanske her fra aa massakrere Zapatistene er deres uhyre
effektive utnytting av moderne kommunikasjoner og media." Internet er
bare en liten del av dette. Jeg er ikke en smalspora nerd som tror
"cyberspace" loeser alle problemer.
> Hvis dette var sant, hvordan i
> alle dager overlevde diverse geriljagrupper foer i tida? Hvordan har
> Fretelin-geriljaen paa Oest-Timor overlevd til tross for at Indonesia er en
> av de store militaermaktene, og Oest-Timoreserne er utsatt for beinhard
> undertrykking?
For aa unngaa skinn-uenighet og flisespikking, la meg presisere:
Geriljaen paa Oest-Timor _overlever_, javel. men de har ikke sjangs til
aa vinne makta. Den svaert mye sterkere Kurdiske geriljaen overlever
ogsaa, og kontrollerer dessuten store frigjorte omraader. Men kan de
vinne statsmakta i noe land de kjemper i? De tror knapt paa det sjoel.
Zapatistene (noen hundre eller kanskje tusen av dem) kan sikkert
overleve i jungelomraadene svaert lenge. Men kan de slaa den mexicanske
haern militaert ved Maos folkekrig-metode? Det samme spoersmaalet kan
stilles om Filippinene.
Folkekrigens metode med aa omringe byene fra landsbygda forutsetter at
geriljaen faar etablert baseomraader hvor de noenlunde uforstyrret kan
bygge opp en infrastruktur med administrasjon, demokratiske organer,
skoler, helsevesen, etc. etc., samtidig som de laerer opp befolkninga
politisk. I dag har imperialismen og deres klient-regjeringer
satellitt-overvaaking, fly, helikoptre, kjoretoeyer, miltaert
kommunikasjonsutstyr, vaapenteknologi som _umuliggjoer_ den typen
oppbygging av frigjorte baseomraader som skjedde i det vestlige Kina
paa 30-tallet. DETTE ER DEN NEGATIVE SIDA FOR FRIGJOERINGSKAMP OG
REVOLUSJON, SOM FOELGER AV MODERNE SAMFUNNSFORHOLD.
Men saa til den positive sida, som ikke var tilstede i
"foer-teknologisk" tid. Tyrkerne kunne massakrere 1.5 million armenere
i forb. med 1. verdenskrig. Ja, saa seint som til 60-aarene kunne
franskmennene drepe 1 million algirere under den ekstremt blodige
frigjoeringskrigen. Ingen kunne hindre dette. I dag er det
internasjonale samfunn i sjokk naar 60 mennesker blir drept av en
granat paa torget i Sarajevo, eller naar Israel dreper 150 mennesker i
libanon. DET BLIR VANSKELIGERE OG VANSKELIGERE FOR UNDERTRYKKERE AA
MASSAKRERE STORE MENGDER FOLK, VERDEN FAAR VITE DET UMIDDELBART. Til og
med i Guatemala (150.000 drept tidligere) er det naa slik at det blir
internasjonal og nasjonal skandale naar 20 mennesker blir drept i en
landsby. Utviklinga innen media- og informasjonsteknologi gjoer at
grasrota kan drive sin egen informasjonsvirksomhet naar regjeringene
eller de store medieselskapene skjuler eller forvrenger sannheten:
Telefaks, datanett, amatoer-radio, mobiltelefon via satellitt, billig
og kompakt video-utstyr, mobile FM-kringkastere, alt dette gjoer det
stadig lettere aa drive uavhengig nyhetsformidling. I dag - i
motsetning til tidligere - er det umulig for et regime aa terrorisere
sin egen befolkning uten at verden faar vite det. Om noen aar kan man
lage menneskerettighetsnettverk for verden ved ganske enkelt aa dele ut
en mobiltelefon til hver landsby i Guatemala, Zaire og andre
utilgjengelige steder, og innbyggerne kan via satellitt ringe f.eks.
Amnesty i London i samme sekund som de faar nyss om at haeren er paa
vei.
DETTE GIR GRUNNLAG FOR STOR OPTIMISME, MEN RADIKALERE HAR
KNAPT BEGYNT AA DISKUTERE DISSE NYE OBJEKTIVE VILKAARA, som ganske
enkelt skyldes samfunnsmessige endringer p.g.a. teknologisk utvikling.
> Problemet, Trond, er at du
> legger for mye vekt paa vestlige humanister, og for lite vekt paa massene i
> de landa det faktisk gjelder.
Dette blir bare en paastand, Paal.
> Det den meksikanske revolusjonen staar og
> faller paa er jo til sjuende og sist folka i Mexico, men det er du helt
> sikkert enig i.
Til sjuende og sist, ja, men verdensopinionen og det internasjonale
samfunn blir relativt sett viktigere og viktigere, og det er det som
gir haap! Zapatistene har skjoent dette.
(jeg sa:)
> >HVA SLAGS KULTUR, RETORIKK, SYMBOLBRUK, AGITASJON KAN VEKKE FORNYET
> >BEGEISTRING FOR
> >IDEEN OM ET IKKE-KAPITALISTISK, SOLIDARISK SAMFUNN?
Paal svarer:
>
> Det at folk oppfatter gamle revolusjonaere sanger som patetisk, gammelmodig
> etc. skyldes det samme som tidligere, at vi ikke tar oss sjoel paa alvor!
> Naar en ikke tror paa revolusjonen er det klart at det er patetisk aa synge
> om den....
Nettopp!
> Borgerskapet har helt klart klart aa tvinge oss saa mye paa
> defensiven at de slipper aa latterliggjoere oss, vi klarer det flott sjoel!
Jeg mener naa at sosialistiske regimer i stor grad har klart aa
oedelegge den revolusjonare gloed sjoel, det blir for enkelt aa bare
skylde paa borgerskapet.
> Tvert imot mener jeg at den gamle kulturarven er DOEDSENS VIKTIG! Den viser
> at vi kommer et sted fra, at vi er en del av en lang tradisjon, at det var
> folk foer oss, og at det kommer noen etter.
Alt dette er forsaavidt riktig, men igjen: vi kan ikke moralisere oss
til en annen holdning her; en ny begeistring maa vaere ekte, og ikke
tiltvunget, og kan bare bli ekte ved aa springe ut av et NYTT teoretisk og
strategisk fundament.
Jeg har med dette innlegget forsoekt aa stimulere til en diskusjon med
ei slik maalsetting.
Trond Andresen