God førnøyelse!
PS! Bidraget mitt er skrevet i forbindelse med et Datateknologisk Seminar
ved Universitetsbiblioteket i Oslo:
46RAM FOR ET POLYMORF PERVERST BIBLIOTEKSVESEN
- En tyrannosaurus text omkring seminaret "Kjetterske tanker omkring UB
Blindern som et informasjonsteknologisk flaggskip"
Med dette lille innspill ønsker jeg å egge til debatt om vårt framtidige
fagbiblioteksvesen generelt og UB spesielt. Disse dilettantiske linjer og
dikteriske delirier er sprunget ut av en blomstrende inspirasjon etter
tilstedeværelse på overnevnte seminar. Der var jeg vitne til en hyggelig og
høystemt happening som på det morsomste nådde ordorgasmers himmelske høyder
ved hjelp av akkumulerende teologisk terminologi og via verdslig bevinget
formuleringsevne og forførelsesteknikker før den svermeriske
biblioteksdiskurs falt til jorda som en vingestekket Ikaros uten pengegrisk
fallskjermsbeskyttelse eller som de berusende blødmers lødige og sødmefylte
myklanding i den retoriske andedam. Den motsetningsflotte UB-debatten
vekslet således mellom polyfonisk harmoni og støyende kakafoni ispedt
tilløp til megalomane monologer.
Om enn bare som en Marx-spist realabstraksjon eller et intro-spektivt,
imagi-nært imago, er jo tanken på Det Nye Virtuelle UB som et Hyperreelt
Soria Moria Slott - eller til og med som ScienceFaction - ganske
fascinerende. Dog kan slike fascinasjoner fengsle oss slik at vi blir
sittende fast i fordomsfull vanetenkning - at en har tenkt alle tanker en
har tenkt å tenke - og forandringsfrykt eller snarere at vi søker tilflukt
i Gigantomane Teknologifantasmagorier. Likevel kan vel et grøtet ønske om
en slags Nødvendig Nytenkning sies å være det felles minste multiplum fra
paneldeltakere og de duellerende debattanter på det sagnomsuste seminaret.
Min hovedinspirasjonskilde til å ta opp hansken ved å boble over i det
akademiske akvariums selvopptatte, for ikke å si solipsistiske eller endog
autistiske glasskule, er på det formmessige plan den demagogiske, men
sjarmerende manne-jamningen og halleluja-holmgangen som utspant seg mellom
den ikke ukjente data-avantgardist og neuromanticer Steinar Bakken og det
like gøyale muntrasjonsråd og middelaldermunk av 1. orden, Bjørn Qviller
med sitt retoriske Alter Ego, Georg Johannesen in absentia. Deres edle og
polemiske kappestrid med spissformuleringenes suggerende ordgyteri som
språklige stikkvåpen gjaldt duale dikotomier som logistikk mot folkeskikk,
infoteknologi mot bokholderi, den markedsfikserte datafetisjisme mot det
pengefrie kunnskapsagora, det multimediale mot det monomedievale, ja om
digitale versus bokmuseale holdninger blant bibliotekarer rett og slett.
Med Kierkegaard, denne engasjementets og den uforbeholdne subjektivitetens
filosof som utilslørt felles sufflør, endte dette sprudlende bibliobabbel i
Babels Tårn i et ulykksalig Enten Eller.
46or Mitt Furio Intellectualis freser frenetisk mot All Sort-Hvitt Tenkning