Radikal IT-politikk

Ottar Solberg (ottars@sn.no)
Wed, 19 Feb 1997 09:16:00 +0100

Her kommer et lite bidrag fra meg i denne debatten
(klippet fra en artikkel i Røde Fane 4/96.
Artikklene finnes også på nettet, på norsk og tysk
(http://home.sn.no/home/ottars/putten.html og
http://home.sn.no/home/ottars/tekar-ty.html).
Jeg ser at jeg har vært inne på de samme aspektene som Trond Buland,
mulighetene for desentralisering og demokratisering som ligger i IT
teknologien.

***************************
Den teknologiske revolusjonen i dag.

Det sies at vi er inne i en stor, viktig teknologisk revolusjon.
Alt vil endre seg, vi må kaste oss på teknologiutviklingsbølgen,
vi må være med og utnytten den, være med å styre den til vårt beste.
Dette er jeg stort sett enig i.

Hva er det som så er karakteristisk dagens teknologi og dens utvikling?

Det er IT, informasjonsteknologien, som dominerer teknologien i dag.
Hvor revolusjonærende er den, hva fører den til, hva kan vi bruke den
til å vårt arbeid.
Dette må være sentrale spørsmål når vi skal vurdere vår stilling i
IT-revolusjonen.

IT-teknologien er to ting: den er avanserte tekniske innretninger,
f.eks. PCer.,
og den er en ny måte å tenke organisering, behandling av informasjon på,
objektorientert, klient/tjener. De første egentlige elektroniske
datamaskinene
kom på 40-tallet. De utviklet seg større og større, kraftigere og
kraftigere til ut
på 70 - 80- tallet. På slutten av 70-tallet kom noe nytt inn,
desentralisering av informasjonsbehandlingskraften. Mikromaskinene, PCen
ble født. Teknisk så har disse så
vokst og vokst i styrke og minket i volum. PCene førte til en veldig
desentralisert
tenking på mange områder. Kollektivet rundt en stor datamaskin ble
splittet opp,
arbeidet ble individualisert.
Vi skal ikke være superdialektikere, men tenk også på Jappetida på
80-tallet.

Etterhvert som vi beveger oss ut på 90-tallet, endrer dette seg en del.
Vi får datanettverk. De enkelte individene knyttes sammen i
datanettverk,
og de jobber mot felles databaser. Videre en liten kommentar til denne
teknologiske utviklingen. Jeg mener den i stor grad har utviklet seg
etter retning,
problemer løses med mere styrke og makt. D.v.s når datamengdene blir
store,
og presentasjonsformen blir for krevende for PC-kapasiteten, så lages en
PC-motor
med flere hestekrefter, det er i liten grad utvikling på feltet hvordan
løse problemet
uten flere hestekrefter. På flere felter innen informasjonsbehandling
førte PCene til
et tilbakeskritt, et tilbakeskritt som blir kompensert med hestekrefter.
Det IT-faglige nivået ble satt tilbake. I stedet for utdanning av
IT-fagfolk
ble det utviklet kraftigere maskiner, og forbedringer kommer med nyere
og enda
kraftigere maskiner, og forbedringene av IT-programmene lages ut fra
forutsetningen
om enda kraftigere maskiner. Du må stadig kjøpe nye kraftigere
datamaskiner for
å buke de nye bedre programmene. En enorm energisløsing.

Så til den andre siden av IT-teknologien. Jeg sa objektorientering,
klient/tjener.
Dette var en utvikling som det nesten helt riktig å si, startet i Norge
et stykke ut på
50-tallet. Kristen Nygård er en av de som var med på å få dette i gang.
Det startet innen Forsvarets forskningarbeid, mye knyttet til simulering
av militære
aktiviteter.

Jeg skal ikke si så mye om hva dette, objektorientering, klient/tjener,
dreier seg om,
men jeg tror det kan uttrykkes som at det har noe med desentralisering å
gjøre.
Det uttrykker på en måte litt det samme som utviklingen på
IT-maskinsiden.
De nye var å splitte opp store sammenhengende prosesser i mange små,
uavhengige,
samspillende prosesser. Programmene blir gjort mere like de virkelige
prosessene de simulerer.
Utviklingen kunne skje en god stund innen konseptet store felles
IT-maskiner,
men virkelig utvikling får det først når nettverk blir en del av IT.
Og da er ikke Norge så veldig sentralt i utviklingen lenger.

Så til Internett. Internett er vel rundt 25 år gammelt, men det er vel
først nå i de
seinere åra at utbredelsen i bruksområder og antall brukere har økt
enormt. Internett
har en veldig desentralisert organisering, og anarkistisk i positiv
betydning.
Dette gjør det til et enormt nyttig og positivt kommunikasjonsverktøy.
Og det må vi
utnytte. Her er jeg enig med de som mener at vi alle må ta det i bruk i
vår politiske virksomhet.
Som kommunikasjonsverktøy har det sin umiddelbare positive betydning.

En annen side ved Internett som trekkes fram er dets
informasjonskapasitet,
mulighet for å gi tilgang til informasjon, spre informasjon.

Det jeg vil si til det er at anarkistisk organisert informasjon er svært
lite
tilgjengelig og derfor av svært liten betydning. Informasjon som ingen
finner,
eller vet om har ingen kraft. Skal vi utnytte Internett som
informasjonsbank,
må vi tenke på organisering av den informasjonen vi legger ut. Jeg tror
det blir
mye behov for bibliotekarer rundt Internett.

En ting til rundt Internett og nettverksbruk: Det snakkes om at på
Internett
kan alle møtes uavhengig av tid og sted på en måte. Vi må tenke
internasjonalt,
hele verden.

Nettverk og den nye kommunikasjonsteknologien gjør at bedriften kan spre
virksomheten sin,
og allikevel være som en enhet. Det betyr igjen at en saksbehandler e.l.
godt kan sitte
hjemme og ha adgang til alt det som han før måtte på jobben for å få tak
i.

"Gjør jobben hvorsomhelst" reklameres det med fra PC- og mobiltelefon
leverandørene,
og det vises en seilbåt i fint seilevær. Ja muligheten er der den, men
hva så.

Avgjørende i kapitalismen i dag er internasjonalisering.
Nettverksteknologien muliggjør
det på sin måte. Kapitalen har store behov for å være bevegelig, og
arbeidskrafta
må være bevegelig og fleksibel. Kapitalen ønsker ikke godt organiserte
store grupper av arbeidere.

IT, slik den er i dag mener jeg kan hjelpe til med å løse kapitalens
problemer her i stor grad.
Men i dagens IT ligger også muligheten for desentralisering og
demokratisering. Det må vi utnytte.

Hvilken betydning har/ kan teknologien i dag ha miljø og energimessig?
Bare noen få ord. Det er nevnt et eksempel, dette fra skipsverkstedene,
hvor transport kan
reduseres, og antagelig også produksjon i det hele.

Jeg tror også det kan spares veldig mye innen transport.
Møter med deltakere fra steder med store geografisk avstander kan
avholdes uten at noen behøver å reise.
Det vil være mulig å føre mange fornuftige og tilfredsstillende
samlinger av personer uten at noen behøver å bruke masse tid og energi
på transport.

********************

Ottar Solberg