RV har langt på vei vært et generasjonsfenomen. Dette er på ingen måte
noe særsyn på europeisk venstreside, men det har lenge vært klart at det
er en eksistensiell nødvendighet for partiet å få til et
generasjonsskifte. 6,4% oppslutning ved siste skolevalg - og framgang
for Rød Ungdom - har vist at de ytre betingelsene er til stede.
Når RV nå har fått en ledertrio på mellom 23 og 30 år, så er det et tegn
på at det er noe viktig på gang. Dette dessto mer som Aslak Sira Myhre,
Charlotte Kristiansen og Marit Danielsen til sammen representerer en
stor bredde av politiske kvaliteter.
Noen få svaler lager imidlertid ingen sommer. Det er derfor like viktig
at landsmøtet viste at RV nå har et sjikt av unge folk som kommer til å
gjøre seg sterkt gjeldende framover. Aslak Sira Myhre har tatt med seg
et helt lag av unge folk i ledelsen - og unngår å bli "gissel" for noen
enkelt fløy eller "sektor". Dertil kommer at det er unge kvinner bak
Erling Folkvord og Torstein Dahle på topp av RV-listene med
mandatsjanse i Oslo og Hordaland.
Det er likevel å ta for hardt i når Anna Heen kommenterer (i
Klassekampen 17. februar) at "Med dette landsmøtet er faren for at RV
skal bli en generasjonsparantes skrinlagt for godt". Det skal adskillig
mer til - enn en vellykka veksling på toppen - for å få til et
generasjonsskifte på alle nivå i partiet.
Den nye ledelsen skal dessuten rett ut på en spennende og avgjørende
førstetappe: Stortingsvalgkampen. Går denne bra ser det imidlertid lyst
ut. Og her kan RV dra nytte av situasjonen i SV. Forrige helg fikk
Kristin Halvorsen den breie venstreoppsosisjonens kandidat Eilif Meland
til å frasi seg gjenvalg. Sist helg tapte Halvorsens og Solheims
favoritt som nestleder, Inge Ryan, nominasjonsstriden i Nord Trøndelag.
"Ny Tid" vurderte før nominasjonsmøtet at Ryan måtte seire for å bli
nestleder.Dermed er situasjonen i SV like utmattende som den har vært
lenge. Høyrefløya i posisjon greier ikke å gjenopprette hegemoni. Den
sammensatte venstreopposisjonen har styrke til "å bremse", men
tydeligvis ikke til å ta opp kampen for en alternativ ledelse. Noen
varig løsning ser ikke ut til å være i sikte.
I RV derimot, hvor situasjonen var like alvorlig, er det delvis oppnådd
en slags strategisk balanse mellom fløyene - og delvis en situasjon hvor
de ideologiske og politiske motsetningene går på kryss og tvers av de
tradisjonelle fløydannelsene - og hvor de yngre folka dessuten har sine
egne diskusjonstemaer.
Vi som har slåss for RV som parti har fra 1991 vunnet gjennom på de
fleste avgjørende punkter. Samtidig må vi erkjenne at RV reellt sett er
blitt mer allianse enn før. Dette er bra, men forutsetter samtidig at
det etableres et teoretisk arbeid og en debattkultur som som gjør det
mulig å oppnå større grad av strategisk enhet over tid.
RV-ledelsen er nå sterkt dominert av folk som ikke har andre
partiprosjekt. På landsmøtet sloss AKP'erne, prisverdig nok, mer for
politikken sin enn for makta. Folk fra tre mindre revolusjonære grupper
er valgt inn i ledelsen - og også en som regner seg som anarkist.
De to store programdebattene på landsmøtet om "sosialismens erfaringer"
og "sosialdemokratet" førte til nyanseringer - ikke linjeskifte. Det var
stor enighet om analysene av utviklinga av norsk imperialisme. Daværende
planleggingsminister Terje Rød Larsen slapp katta ut av sekken den 2.
november i fjor da han tok til orde for: "En ny allianse mellom stat og
næringsliv for internasjonaliseringen av norsk næringsliv bør være en
hovedstrategi....norsk næringsliv har ikke kraft til å gjøre dette uten
de statlige oljepengene. Altså, med andre ord en allianse mellom stat og
marked av en ny karakter. Her er det et enormt mulighetsrom som kan
utnyttes."
Det mest iøynefallende trekket ved landsmøtet ved siden av engasjementet
fra de yngre, var den aktive deltakelsen fra et tosifra antall delegater
med bakgrunn i 3. verdenland. To av dem, Ana Lopez fra Uruguay og
Kongsberg - og Kanapathitllai Sivarjah, tamil fra Tromsø, blei også
valgt inn i landsstyret - hvor samerepresentanten Heaika Skum
fortsetter, etter å ha fått gjennomslag for at "Samisk Rød Valgallianse"
kan stille til valg til sametingsvalget.
Det var enighet om hovedtrekka i det anti-rasistiske manifestet - både
når det gjaldt analyser og krav. Landsmøtet bestemte seg for å droppe
tallfestinga av antallet innvandrere (til 25 000), men sa klart fra at
RVs krav om drastiske endringer i norsk flyktninge- innvandringspolitikk
står fast. Landsmøtet fastslo betydningen av nivåbasert
norskundervisning - og det var flertall for at barn med fremmedspråklig
bakgrunn ikke bare skal ha rett til morsmålsundervisning, men også til
undervisning på morsmålet i andre fag - inntil de får fullt utbytte av
undervsning på norsk. Selv var jeg fornøyd med at landsmøtet med
overveldende flertall gikk inn for forbud mot åpne nazistiske
organisasjoner, for at anti-rasister har rett til å forsvare seg mot
nazister - og for at nazistisk forsøk på å "vinne gata" må møtes med
aktiv motstand.
JØRN MAGDAHL
Avgått leder og landsstyremedlem i RV.