i http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/fra160197/0018.html
"Jeg legger økonomisk-materielle forhold til grunn for å forstå avgjørende
sider ved menneskets ideologi og psykologi (dvs. marxisme). Kan Hverven
være med på det?"
Spørsmålet er hva du legger i "til grunn for å forstå". Du kan jo ikke mene
at det er et 1:1-forhold mellom økonomisk/materielle forhold (ø/mf) og
ideologi eller psykologi?
Det må en fortolkning til. Det meste av vår tilgang til kunnskap om ø/mf
formidles gjennom tekster - derfor er tekst-teori eller retorikk blitt
sentral de siste tiårene. Det er dette marxistisk inspirerte
post-strukturalistiske teoretikere har lagt et grunnlag for.
Tradisjonell metafysikk formidles bl.a. gjennom nasjonalt innstilte
historieframstillinger - f.eks. Paasche, Bull og A.H. Winsnes' norske
litteraturhistorie. Verket sprang ut av et hegemonisk forskningsmiljø preget
av folk som var studenter rett etter 1905. Slike framstillinger ser nesten
helt bort fra ø/mf.
Kjartan Fløgstad provoserte etterkommerne i dette miljøet med sin nokså
gjennomførte biografi om Claes Gill "Portrett av eit magisk liv" i 1988.
Samtidig viser denne boka noen av svakhetene ved å gjennomføre ø/mf som en
forståelsesmodell for et menneskeliv. Som polemisk program mot en hegemonisk
tradisjon, har jeg stor sans for forsøket. Men det er mye sentral
informasjon som går tapt hvis ø/mf opphøyes til en ny form for enerådende
metafysikk. Dessuten kan formen vanskelig gjennomføres uten å reflektere
over skriverens eget forhold til de ø/mf som beskrives.
Noe av den sentrale innsikten i den utskjelte dekonstruksjonen kan komme
fram ved de-konstruksjon av forsøk på konsekvente forklaringer av psykologi
eller ideologi via ø/mf. Det viser seg at den som forklarer nesten alltid
har et prosjekt - noe vedkommende vil bevise - som står i strid med ønsket
om objektivitet og ugjendrivelighet i forklaringen. Jeg har ikke tid og
kapasitet til å finne et godt eksempel på dette nå (Fløgstad Gill-biografi
kunne kanskje være det. Marianne Egeland gjorde et forsøk i Nytt Norsk
Tidsskrift året etter at boka kom ut).
Mitt svar på TAs spørsmål er altså at ø/mf var en neglisert
forklaringsmodell i lang tid. Derfor var det legitimt å legge sterkere vekt
på den. Men den er ikke noen uttømmende modell for menneske- eller
samfunnslivet. Det ligger forsåvidt innbakt i innsikten til Fløgstad (som
jeg deler, med forbehold om at den må nyanseres og utvides kraftig) at det
ikke lenger er arbeidet, men informasjonen som er den grunnleggende
samfunnsformende kraften. Overgangen fra arbeid til informasjon som
grunnleggende kraft er også en forklaring på hvorfor jeg mener retorikk og
språkteori i vid forstand er viktig.
Et interessant eksempel på en meget vidtrekkende form for
sivilisasjonskritikk uten for skarpe ideologiske kanter (kanskje med for
uklare kanter) er Åsmund Thorkildsens sammensetning av kunstnerne Pushwagner
og Sven Påhlsson (intervjuet i KK tidligere i uka) i Kunstnernes hus som
åpner i morgen. Utstillingen viser (grovt forenklet) noen sammenhenger
mellom utbyttingen av slavene i amerikanske sørstater, Manhattans
rutenett-arkitektur og noen mentale strukturer i såpe-operaen og dermed i
norske TV2- og TV-Norge-konsumerende forstadsbeboere. Alt formidlet via
forskjellige former for abstrahert arkitektur. En interessant utstilling som
det skal bli interessant å se reaksjonene på (noe formidles i
Kulturoperatørene i NRK1 førstkommende tirsdag kl. 2200. Så mye for reklamen...)
TA skrev videre:
"Jeg legger en forståelse av virkeligheten til grunn som er basert på
prosesstenkning, vekselvirkning ( tilbakekopling), forandringer (som av og
til utløser brå forandringer - i jålete språkbruk kalt "paragdigmeskift").
Dette er den moderne varianten av den marxistiske dialektikken. Kan
Hverven være med på det?"
Det er ikke helt lett å forstå hva som er jålete med ordet
"paradigmeskifte", som vel for alvor ble innført på den vitenskapsteoretiske
arenaen av Thomas S. Kuhn med The Structure of Scientific Revolutions for 35
år siden - i 1962.
Hva betyr det du skriver - utover at "virkeligheten" er noe som beveger seg,
ofte i motsetninger? Ordene du bruker (prosess, vekselsvirkning, forandring)
kan være like jålete eller meningsløse, som Bjarne Nærum antyder i svaret
til lykurset i postmodernisme:
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/fra160197/0105.html
Utstillingen på Kunstnernes hus er en slags demonstrasjon av det jeg tror du
mener, men på helt andre og teoretisk mer åpne (og muligens sprikende, jeg
har ikke sett utstillingen i helt ferdig stand) premisser.
Her - i likhet med mine ubesvarte spørsmål om hvem som styrer i GAFS -
skulle jeg gjerne sett at du nyanserte noe.
Artikkelen fra Vardøger som Bjarne Nærum nevner i en annen artikkel, virker
interessant. Få den inn i forumet! Når det gjelder Bendik Rugaas, har jeg
nettopp gjort en avtale om å lage en halv times fjernsynsintervju med ham.
Det sendes søndag 23. mars i NRK1, med opptak en snau uke før. Ifølge Rugaas
slippes regjeringens langtidsprogram den 7. mars, så her kan det bli noe å
bite i for forumets deltagere. Dersom noen har innspill til samtalen med
ham, mottas de med takk (med det forbeholdet at jeg bruker det jeg selv
finner passende).
- Tom Egil Hverven