(Dette er fjerde forsøk. Men jeg gir meg ikke)
Terje Bongard skriver at "The Bell Curve" er ei bok som er "vitenskapelig
veldig god", at tallmaterialet holder og at den er bra i behandlinga av
statistikk. Jeg har ikke lest den, men jeg har sett noen av anmeldelsene. Og
jeg tviler på om Bongard har belegg for sine påstander.
Stephen Jay Gould angriper boka blant annet på metode. Han sier
Herrnstein og Murray ikke skjelner mellom korrelasjon og kausalitet, og at
de har en helt utilstrekkelig behandling av grunnlagsmaterialet. Siden Gould
faktisk er utdannet på akkurat dette feltet, er det grunn til å lytte til
det han sier.
(Bongards utfall mot Gould må han nok dokumentere litt grundigere. For
meg holder det ikke med uttalelsere fra én opphisset motstander. Men det
viktigste er at han må ta stilling til det Gould sier. Jeg driter i om Gould
står aleine, hvis det han sier lyder fornuftig, stemmer med det vi ellers
veit og ikke noen beviser at han tar feil. Og forøvrig har jeg vondt for å
tro at han står aleine. Er ikke saka heller at han skriver om spørsmål som
er omstridt, og hvor biologene deler seg i forskjellige leire?)
Men for at ikke Bongard skal tro dette dreier seg om å ta stilling til
Gould, vil jeg henvise til anmeldelsen fra Leon Kamin. Han er professor i
psykoloi og har skrivi om spørsmålet om intelligens og intelligensmåling.
(Det var hans anmeldelse som hadde stått i Scientific American (februar
1995), Goulds sto i The New Yorker. Begge to, og mye annet materiale, fins i
ei tjukk bok som heter "The Bell Curve Debate", som sikkert Tronsmo
bokhandel er istand til å skaffe. Der står arguementer både for og imot, fra
Arthur Jensen og Charles Murray til Stephen Jay Gould.)
Kamin sier for det første det samme som Gould om Herrnstein og Murrays
metode. (De blander sammen korrelasjon og kausalitet. Det betyr at de finner
et sammenfall mellom forskjellige fenomener, og vips tror de har en
årsakssammenheng. Av typen: Det er et sammenfall mellom antall fat olje som
pumpes opp av Nordsjøen og vår alles økende alder. Det er oljeutvinninga som
fører til at vi blir gamle. Eller for å si det mer i Herrnstein og Murrays
gate: Negre har lav score på samfunnsmessig og økonomisk status, og lavere
score enn hvite også på IQ-tester. Altså er det lav IQ som gjør at de er
fattige og befinner seg på bånn av samfunnet. Poenget er at det kan like
gjerne være omvendt. De påviser ingen som helst årsakssammenheng.)
For det annet sier Kamin at tallmaterialet ikke gir dekning for de
konklusjonene som Herrnstein og Murray trekker. For det tredje gjennomgår
han en lang rekke av kildene de bruker og hvordan de bruker dem, og viser at
de både bruker kilder som er betente i seg sjøl. og at de bruker kildene til
noe annet enn det de gir dekning for.
Det er all grunn til å være skeptisk og ikke sluke noenting rått. Det
er klart at Kamin også i utgangspunktet står på en helt annen plattform enn
Herrnstein og Murray. Men han legger argumentene opp på bordet, og de ser
bånn solide ut. Han konkluderer med at "The book has nothing to do with
science" - boka har ingenting med vitenskap å gjøre. Jeg tror det er grunn
til å feste lit til mannen.
Men etter Kamins gjennomgang er det ikke mye igjen av "The Bell Curve".
Den er IKKE god vitenskap. Den er ført og fremsat åtte hundre sider med
reaksjonær propaganda, kamuflert blant tall for å få folk til å stole på
budskapet. Jeg oppfatter programmet til den konferansen Bongard tipser oss
om i New York som uttrykk for at vitenskapen vil verge seg mot å bli tatt
til inntekt for sånn propaganda i "vitenskapelig" frakk.
Men jeg vil oppfordre Bongard til å sjekke om kritikerne har rett,
dersom han sitter med et eksemplar av "The Bell Curve". Da vil han jo kunne
sjekke påstandene deres. Det er ikke minst viktig. Og også fordi han sier at
statistikk og tallbehandling ikke er hans sterke side. Jeg tror kanskje han
har grunn til å ta Goulds og Kamins innvendinger alvorlig, eller komme opp
med en god grunn til å la det være.
Hvis denne kritikken er riktig, står vi igjen med at Charles Murray er en
rasistisk, mørkebrun sjarlatan som prøver å begrunne reaganismens
likvidering av velferdsstaten med "vitenskap".Og at han står på ei liste
over profeter for de kommende hundre åra som presenteres i KK, mens det
mangler folk på lista som har en marxistisk analyse av verden, eller
forankring i arbeiderbevegelsen/tilknytning til folkelige
aksjoner/organisasjoner/miljøer.
Kanskje er det sånn at Murray "spår" utviklinga i kraft av at han står
på herskernes side, helt ytterst i høyre front, og at de driver utviklinga
den veien enten vi liker det eller ikke. På samme måte som f. eks. Gobineau
kan sies å ha "spådd" om sin framtid. Mens f. eks. kretsen rundt Monthly
Review ikke er nevnt på lista, fordi de kommer til å tape - på samme måte
som Franz Mehring kan sies å ikke ha vært profet fordi han tapte? Kan være,
men ingenting i KK-oppslaget om denne lista tyder på at det var sånn Røssaak
mente den. Eller var det det, Røssaak?
Når det gjelder de to andre viktige spørsmåla som er reist her - spørsmålet
om IQ og spørsmålet om "rase", tror jeg begge to fortjener å bli fulgt opp.
Jeg synes det er sagt mye fornuftig om begge spørsmåla allerede.
Morten Falck-