Erling Fossen skriv:
"Jeg tror ikke denne primitiviseringen (at ungdom lærer seg å reparera
påhengsmotorar)er løsningen. Snarere burde man tiltrekke
seg noen høyt kvalifiserte kunnskapsarbeidere, enten heimfødte eller
innflyttere, som får gunstige vilkår (billige tomter, etablererstøtte osv.)
og
så bygge rundt slike små kjerner. Det er vanskelig å tenke seg et liv uten
utdannelse av et eller annet slag. Problemet med små steder er som du selv
påpekte, ikke at ungdommen får utdannelse, men at de ikke bruker den på
hjemstedet sitt. Faren ved din medisin er at du får en ekstremt klassedelt
samfunn. Små bygder der den overførte kunnskapen mellom generasjoner er
stor,
men som ikke får del av storbysamfunnets kunnskaps- og teknologiutvikling.
Det
er farlig ikke minst med tanke på at næringer som er globaliserte har en
helt
annen dynamikk og produktivitet enn lokale næringer. Lønnsnivået er minst
dobbelt så høyt, teknologi-intensiviteten likeså."
Eg trur bruken av ordet "primitivisering" i dette tilfellet er noko søkt -
har du vore ombord i ein moderne kystsjark? Trur du slike arbeidsplassar er
"upåverka av storbysamfunnets kunnskaps- og teknologiutvikling"?
Næringar som td. kystfiske er tvert om prega at ein heile tida tek i bruk
teknologi etterkvart som han blir utvikla, og at du heile tida omstiller deg
etterkvart som ressurssituasjon og marknader skiftar. Neste generasjon
teknologi, som vil koma i løpet av eit par år, er at du har PC i båten som
koplar saman GPS, Kartplotter og ekkolodd og eventuelt andre variable
(flo/fjøreskifting, vinddrag osb.) Då vil du etter å ha drive fiske eit par
år få tredimensjonale kart der du kan lesa fangstopplysningar ut or kartet -
eventuelt med koding for kva tid i flo/fjøresyklusen fangsten er teke. Saman
med den jamne teknologiutviklinga som skjer på på alt anna utstyr har du då
svært teknologisk oppdaterte einingar.
Det som då står att, er tre problem:
For det første må du ha folk med kunnskap til å bruka, oppdatera og
vedlikehalda desse produksjonseiningane. Det føreset mellom anna at du veit
opp/ned på ein motor, at du veit å handsama fisk, at du har alminneleg gode
kunnskapar om å ferdast trygt på havet og ein del anna slikt. Det er heller
ingen ulempe å kunna litt økonomisk kalkyle. Utdanningssystemet vårt er bygd
opp kring eit prinsipp om spesialisering - og mange som går gjennom det vil
difor ha for lite kunnskap til å driva denne typen næringsverksemd
rasjonelt. Folk vil ha for mange akilleshælar på kunnskapssida til at dei
kjem seg i gang på skapleg vis. Vi manglar metodar for å overføra kunnskap i
generasjonsskifta.
For det andre har desse næringane eit sesongproblem. Når du fiskar godt, har
du inntekter du berre kan drøyma om i dei såkalla "kunnskapsnæringane". Men
samstundes har du lange daudsesongar då ein liksaågodt kunne brukt tida til
anna næring - som ikkje hadde trengt å vera alt for godt betalt. Gjerne i
tilknytting til den kapitalbasen du har i fisket. Denne utfordringa har ein
aldri tatt tak i, avdi ein har dyrka illusjonen om "heilårsfiskaren".
For det tredje har du den primitiviseringa innanfor næringa som satsing på
store einingar i havgåande flåte inneber. Dette fører til eit fangstmønster
der totalkvantum er mykje lågare enn optimalt, og der fangstkostnadene blir
alt for høge. I tillegg til ressursøyding når det gjeld kvalitet,
bortskjæring av store delar av fisken og manglande evne til å henta opp alle
ressursar, i staden for berre å dra inn store kvanta av nokre få artar.
Skilnaden mellom ulike strategiar her kan vera nokså stor når det gjeld
talet på årsverk i fisket og totalvolumet av verdiskaping i næringa. At det
er "primitivt" å dra opp fisk, og at dette er verksemd som skapar ein
"kunnskapslaus" underklasse, er tankar som oppstår hjå folk som ikkje har
særleg kjennskap til korleis denne næringa fungerer. Når det gjeld problema
knytt til ressursuttak og fordeling, er dette komplekse problem eg ikkje går
inn på her. Her er det uvikla mykje teori på grunnlag av Scott Gordons
klassiske arbeid frå 1954. Eg vil ikkje gå inn på tilsvarande problem i
jordbruk og skogbruk her, men du vil møta mange av dei same spørsmåla.
Kva så med Fossen sin strategi med å byggja kring "små kjerner" av høgt
kvalifisert arbeidskraft?
I utgangspunktet tenkjer eg litt "både/og" når det gjeld dette. Her er det
viktig å kjenna skilnaden på mindre stader og storbyar. IT-bransjen i Oslo
er allsidig. Men ein god del av volumet i denne næringa kjem av at mange
administrative og infrastrukturelle nett er samla i Oslo. Det kan vera gode
pengar å henta på konsulentoppdrag hjå statens store fehus ved Deichmanske,
og dette gjev eit volum som i neste omgang kan føra til spesialisering og
utvikling.
Det er ingen ting i vegen med å byggja opp "kjerner" i distrikta. I Selbu
hadde dei ei tid ei verksemd innanfor IT som hevda seg godt. Men når det
gjeld slik teknologiutvikling er det viktige skilnader på
tekonologiutvikling der du har spesielle geografiske forutsetningar, og der
du ikkje har det. Det er lett å laga eit mønster der kommunale næringsfond
og anna slikt finansierer forsking og utvikling, og når du har kome så langt
at du har noko som er god butikk blir ting kjøpt opp og flytta. Eg trur ein
i staden for å tenkja teknologiutvikling i lause lufta bør kvitta seg med
idear om at den næringsverksemda ein alt har er eller skal vera statisk. På
Hemnesberget har ein ein plastbåtfabrikk som har gått brukbart. Folk som
kjøper fritidsbåtar er ein pengesterk marknad, og båtar i dag er meir enn
skrog og motor. Det er mykje rart du kan pakka inn i slike pakkeløysingar
for at folk skal kjøpa - og det er ingen grunn til at ikkje verksemder som
skreddersyr teknologipakkar skal liggja på Hemnesberget. Skal du få til det,
må du sjølvsagt ha kompetanse.
Hans Olav Brendberg, Hitra
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST