HVEM ER "HELE VENSTRESIDA"?
Kjære Janne Kjellberg. Jeg oppfatter deg (KK fredag 26.9) som du søker en
slags fornuft i kampens hete, et kompromiss for å redde KK fra undergangen.
Derfor dette forsøket på samtale.
Flere av dem som jobber i Klassekampens redaksjon har kjempet for KK i mange
år, med lav lønn, forferdelig arbeidspress og trange ressurser. De har all
ære av å ha holdt ut. Men de har kjempet for ei revolusjonær avis. I likhet
med alle de tusener på tusener som har gjort en innsats utafor redaksjonen i
de samme åra. Sjøl har jeg holdt det gående siden det aller første nummeret,
noe du sjøl kan sjekke. Men hele tida har vi stått på fordi KK var ei
revolusjonær avis, ei opprørsk avis, ei avis mot det etablerte. Det er det
som har gjort den spennende og verdt å lese, verdt å gi en kjempeinnsats for
gjennom alle disse snart 30 åra.
Det er helt sikkert fortsatt et slit å lage KK. Men det står ikke til å
nekte at avisa er blitt kjedelig. Aksel Nærstad/Paul Bjerkes linje for "hele
venstresidas dagsavis" har gjort avisa tannlaus. I den nåværende striden har
jeg snakket med mange, også blant dem av Oslos intellektuelle
kulturarbeidere som støtter redaksjonsklubben, og en samstemmig kommentar
lyder: "Ærlig talt er avisa blitt så kjedelig at jeg bare har
lørdagsabonnement." Det samsvarer med den frustrerte kritikken som flommer
fra aktivister over hele landet. Jeg trenger ikke forklare dette for deg. Du
leser jo KK-forum, hvor alle innlegg kommer inn og ingenting ligger to
måneder i redaktørens skuff. Denne formen for "hele venstresidas dagsavis"
har vært prøvd i mange år, folk sier opp abonnementet og opplaget stuper.
Ser ikke redaksjonsklubben dette som en helt reell trussel mot jobbene?
Klassekampen har alltid sikta langt ut over AKPs rekker. Det har alltid vært
et ønske å gjøre den til ei avis for hele venstresida - ja, til ei avis som
hele Norge må forholde seg til. Å tro at eierne vil ha ei smal partiavis er
totalt ulogisk. Hva skal AKP med ei avis som ikke når bredt ut?
Problemet er jo at avisa har vært for smal. Den har ikke vært interessant
for folk, den har ikke forholdt seg til aksjonister, til fagforeninger,
kvinnebevegelse, opprørsk ungdom, folk i distriktene. Ikke engang kulturen
har vært tatt på alvor. Dette har vært kritisert hardt og lenge. Det har
vært pekt på at det strider mot formålsparagrafen. Men Paul Bjerke har vært
døv på det øret.
Det er typisk for Bjerke/Nærstads "strateginotat" at det overhodet ikke
diskuterer forholdet mellom avisas innhold og opplagsutvikling. For andre er
det uproblematisk å se denne sammenhengen. Høyt opplag da EU-kampen var som
mest hektisk, for da hadde KK stoff vi trengte. Når opplaget synker er det
ikke på grunn av manglende ressurser, men fordi innholdet er kjedelig.
(Bjerke/Nærstads notat er forøvrig ikke sendt til aksjonærene. Iallfall ikke
til alle. Jeg fikk det ikke. Og det er neppe en feil i postgangen. Vi er to
aksjonærer i samme husstand, og ingen av oss fikk det. Jeg kjenner flere.)
Formålsparagrafen er en realitet. Den gjelder faktisk, og forplikter dere
som jobber i KK, både redaktøren og den enkelte journalist. (På samme måte
som Aftenpostens målsetningsdokument forplikter oss som jobber der, eller
Vårt Lands kristne formålsparagraf forplikter den avisas stab. Det nytter
ikke å gjøre Vårt Land til "alle troendes dagsavis" og begynne å skrive
muslimske, hinduistiske eller satanistiske bekjennelser der.) Jeg veit at
flere journalister i Aftenposten har stemt RV ved valget. Det er ingen
hemmelighet. Men vi som gjorde det må være så profesjonelle at vi i jobben
gir uttrykk for Aftenpostens linje og målsetning. Den enkelte journalists
private meninger kan ikke bestemme hva som står i spaltene. Da blir det
umulig for andre enn journalister å drive avis. Og hva er demokratisk med
det?
KK skal være en avis med r
evolusjonært, sosialistisk grunnsyn, som skal være
en organisatorisk støtte for aktivister over hele landet. Dette er
forpliktende. Parolen om "hele venstresidas dagsavis" er avisas eget
reklameslagord, ikke forpliktende på samme måte. Og hva kan det bety sammen
med formålsparagrafen? Når aktivistene ikke har hatt noe talerør i KK, når
KK har neglisjert fagbevegelsen, kvinnebeveglesen, husokkupasjoner,
sameaktivister - hva slags "hele venstresida" er det dere lager avis for da?
For meg finnes det ingen "venstreside" uten fagbevegelsen, uten
kvinneaktivistene, uten den opprørske ungdommen, uten de undertrykte.
Partitoppene i valgkampen er ikke den reelle venstresida, men i beste fall
organisatoriske uttrykk for deler av den.
Jeg har vondt for å se at dere har noe grunnlag for å kjøre en kampanje mot
detaljstyring og partiavis. Det er jo ingen som går inn for det. Da blir
kampanjen deres lite troverdig for dem som holder hodet kaldt og ikke lar
seg skremme av "kommunismens spøkelse". For å være helt ærlig, har AKP ikke
bare skapt Klassekampen, men i alle år vært ryggraden i arbeidet med å holde
den i live. Uten AKP hadde jobbene deres ikke vært der.
Hvis dere går mot Jon Michelet som redaktør bare fordi dere misliker "måten
han kom inn i bildet på", så kan dere gjøre det, men blir han ansatt, må
dere etter mitt syn ta det til etterretning, slik vi gjør i andre aviser når
redaktører blir byttet ut. (Vær trygg, det skjer!) For meg ser deres krig ut
som et kamikaze-raid under parolen "Seier eller avisas død". Dere har ingen
rett til å spille hasard med avisas eksistens som innsats. Etter min
oppfatning er en av Jon Michelets sterke sider kontakten med aksjonister og
grunnplan, i tillegg til en omfattende og allsidig media- og skriveerfaring,
lang politisk erfaring, en sprudlende idérikdom, sjølstendighet og den
tilstrekkelige mangel på ærbødighet for makta. Tror dere ikke, hvis dere
greier å vurdere det nøkternt, at han kan bli en god redaktør? Bør dere ikke
heller ta stilling til hvordan dere best kan sikre at Klassekampen blir en
avis som tjener det folket som krangler og slåss utover hver knaus i
landet, ikke en obskur "hele venstresida" uten aksjonister?
Med vennlig hilsen
Morten Falck