SNU PÅ BJELKENE
Klassekampens kvinnepolitiske profil er en sørgelig sak. Jeg skal nøye meg
med to eksempler fra ei liste som kunne vært lang:
Reportasjen fra Undertøymessa i Paris 1996 fikk stor plass og antakelig mye
ressurser. Det er bra med stoff som ikke følger ferdig opptrukne spor, men
sjøl for meg, som har jobba med moter og sydd haute couture, var den helt
uinteressant. Både faglig, og ut fra ett mulig perspektiv: "alle
tvangstrøyer kvinner skal presses inn i".
20. og 21. september i år hadde "Kvinner på tvers" sin fjerde konferanse.
Den samla i overkant av 180 kvinner fra hele Norge til innledninger og
diskusjoner om samarbeid mellom innvandrer- og flyktningekvinner og norske
kvinner på arbeidsplasser og i fagforeninger. Spørsmålene om Norge og verden
har råd til kvinner ble belyst og diskutert. Forsøkene på å få prostitusjon
anerkjent som arbeid. Hvordan møte dette? Vi ble fort enige om at det er
kvinnene som bærer velferdsstaten. 6-timersdagen. Kvinnelønn. Privatisering.
Og en masse andre viktige kvinnepolitiske spørsmål ble tatt opp.
I fjor var det en reportasje fra konferansen som var beskjeden i forhold til
hva den betyr for utviklinga av og arbeidet med disse spørsmåla. I år har
det ikke stått ett ord, hverken før eller etter, til tross for at
Klassekampen fikk en ferdig kronikk på forhånd og avtalte å komme til
konferansen.
(mellomtittel) Klassekampen og valget
Frustrasjonen over og kritikken av Klassekampens manglende dekning av RVs
saker har vært stor både før og under valgkampen. I Oslo hadde vi heldigvis
to andre aviser som fant RVs saker og utspill viktige og brukte spalteplass
på dem, Akers Avis og Aftenpostens Aftennummer, Aften Aften. Men KK er den
avisa som når flest RVere og RV-velgere over hele Norge.
I siste fase av valgkampen var det klart at Erling Folkvord kunne falle ut
av Stortinget. Vi jobba mye med å få dette ut på en måte som ville
mobilisere folk til å stemme på Erling. Klassekampen har et stort oppslag om
alle millionene RV ville miste. Og det er klart det vil gi RV strammere
arbeidsvilkår. Men det viktige for alle dem som har hatt RV og Erling som
sitt talerør, som medspiller og hjelp til å organisere kampene sine var
tapet av plassen på Stortinget det viktigste akkurat i denne fasen. Muligens
var vinkelen journalistisk interessant, men med vinkelen på hva RVs
stortingsmandat har betydd, kunne avisa spilt rollen som organisator og
kampanjemedspiller.
Janne Kjellberg skriver i KK 26.9. at hun ville at avisa skulle kjørt
kampanja "Erling på Tinget". Bra. Men fordi redaksjonen opplevde seg så
pressa, gjorde den det ikke.
For meg høres dette rart. Vi ønska jo det samme. På lederplass 23.9. avvises
kritikken som tøv. Samme sted bagatelliseres avisas rolle som organisator og
kampanjedriver. Sjølsagt er valgkampanjer RVs eget ansvar - og det ansvaret
tok RV. Lederen skriver at avisa ønska flere RV-representanter på tinget,
men valgte å ikke drive kampanje.
Ei revolusjonær avis som sidestiller ledelsen i SV med RV, i alle fall i
reell valgkampdekning, som gir Senterpartiet god plass til å agitere for
sitt borgerlige sentrumsalternativ til det borgerlige AP-styret, drives
etter min oppfatning ikke etter formålsparagrafen.
(mellomtittel) Aksel Nærstads manglende kunnskaper
Aksel, du har vært utenlands de siste ukene. Men det forhindrer deg ikke i å
slå bastant fast at AKPs ledelse ikke har konsentrert kreftene sine om
valgkampen.
AKPs ledelse ved Jorun Gulbrandsen har deltatt bl. annet i valgkampledelsen
i Oslo. Hun har brukt ca. 14 timer i døgnet i mange uker på valgkamp.
Akkurat som alle andre i valgledelsene sentralt og lokalt har jobba nesten
alle våkne timer i døgnet, likeså listekandiatene og et ukjent antall
aktivister.
At RV gikk tilbake i stemmetall fra 93 og mista mandatet sitt i Oslo skyldes
mange forhold: Aksen Ap-Fr
P, sentrumsalternativet, SVs voldsomme offensiv i
sluttspurten, Flerkulturell Listes støtte til SV, noen feil og mangler i
egen valgkamp og mangelen på støtte fra KK.
Aksel, du veit ikke hva du snakker om. Du prater tull!
(mellomtittel) Bjerke/Nærstads avisprosjekt
Klassekampen har hatt en nesten stabil nedgang i opplagstall siden -94
(EU-kampen). I denne tida har avisa konsekvent blitt styrt etter linjene i
Bjerke/Nærstads avisprosjekt "Hele venstresidas dagsavis", altså til venstre
for ledelsen i Ap. Men det er blitt ei tannløs avis, uten større evne til å
engasjere, provosere, grave og organisere. Til og med humoren er nesten
borte. Dessuten har Dagsavisen Arbeiderbladet gjort sine hoser grønne for
noen av KKs målgrupper, fagbevegelsen, antirasister og internasjonalister.
Men en god del hell. Bjerke/Nærstads avisprosjekt er prøvd og har vist seg å
være feil.
Tida er kommet til å snu på bjelkene og starte arbeidet med å få til ei avis
som er på lag med kvinnene, arbeidsfolk (50% kvinner), småbøndene,
husokkupanter, ungdommen, osv. osv.
Rebellen, diplomaten, humoristen og inspiratoren Jon Michelet er absolutt en
mann jeg ønsker i redaktørstolen i dette prosjektet.
Taran Sæther
leder i Oslo AKP