Øgrims versjon

Karsten Vedel Johansen (kvjohans@online.no)
Thu, 25 Sep 1997 22:57:17 +0200 (MET DST)

Tron Øgrims innlegg i dagens KK om den verserende strid bygger på følgende
hovedinnhold: Når noe er blitt et aksjeselskap, gjelder kapitalismens lover
jernhardt og nådeløst og forvandler eieren til en begynnende kapitalist. KK
er nå engang gått inn i syndefallet og blitt kapitalistisk (med Øgrims
daværende velsignelse). AKP må ikke bli kapitalistisk og må derfor selge seg
ut, men først etter å ha sikra at firmaet blir skikkelig kapitalistisk, hva
det ikke er. Dette er logikk som selv Donald Duck kan begripe med sin
andehjerne for nå å bli i Øgrims stil. Men har det noe med opprørsk og
kjettersk politisk tenkning i en sosialistisk tradisjon å gjøre? Nei. Det er
Lenins enmannsledelse av bedriftene og ja til taylorismen multiplisert med
noe som er like nyansert som Onkel Skrues virkelighetsoppfatning. Det er
morsomt å lese på samme måte som slapstick-komikk er morsomt, men det er
ikke nærmere en realistisk virkelighetserkjennelse enn en beruset spastiker
i en mørklagt porselensbutikk er ved å overskue inventaret.

Hvordan skal den avis som KK vil bli ifølge Øgrim i kraft av
aksjeselskapslovens ubarmhjertighet og som vil true med å dra ned selve
kimen til proletariatets parti i kapitalismens gjørme, likevel kunne gavne
sosialismens sak som kapitalistisk bedrift? Eller hvis dette er utelukket,
hva man skulle tro det var hvis Øgrim har rett: hvorfor skal restene av
proletariatets fortropp skape en ny avisbedrift som utvikler seg vekk fra
sitt kommunistiske opphav? For påny å bevise Marx' tese om at historien
alltid gjentar seg to ganger? Eller for å tilføre kapitalismen nytt blod?
Krisen i KK er ikke politisk hvis vi skal tro Øgrim, den skyldes bare at AKP
ikke har vært en god kapitalist og det må de nå bli een gang og så aldri
mer. På denne måten unngås politisk selvkritikk og alt kan skyldes på
Allerns og andres ledelsesstil. At avisen i årevis har frastøtt massevis av
potensielle sosialistiske abonnenter og støttespillere f.eks. på grunn av
Jan Myrdals eller Øgrims marxistisk-leninistiske forsvar for despotier og
folkemordere i dens spalter er utenkelig. At dette og det manglende oppgjør
med dette er en av de viktigste historiske forutsetninger for Røssaak-linjen
i redaksjonen, avisens politiske innsovning/journalistenes kynisme og
desillusjonering og dermed den nåværende stridens ufruktbare polarisering er
likeledes utenkelig.

Men hvis god og brutal kapitalistisk bedriftsledelse er det eneste som kan
redde avisen fra undergangen er den likevel tapt som alliert for
kapitalismens motstandere. For da må den jo bli som alle de andre. Da må
dens redaktør bare tenke marked og ikke politikk. Da har redaktørplakater og
formålsparagrafer og aktivisme samme sjanse som en snøball i helvete. Da har
kapitalen vunnet og kulturen tapt. Jeg lurer på om det ikke egentlig er
dette som er Øgrims syn. At en avis kan være en politisk formidlingsinstans
selv som aksjeselskap kan han ikke se, trass i alle innsamlingsaksjonene,
fordi han ikke VIL se at hans eget opprinnelige politiske prosjekt har tapt
av politiske grunner.

Vh. Karsten Johansen