Samiske saker i Klassekampen

Heaika N. Skum (skum@online.no)
Tue, 02 Dec 1997 21:40:02 +0100

Som frilansjournalister har vi sendt en del reportasjer til Klassekampen,
hvor vi opplever de merkeligste svar tilbake. For å vise til et svar vi
fikk tilbake etter at vi sendte nedenforstående reportasje til
Klassekampen: "eg har lese RASKT gjenom artiklen frå sametinget. eg ser
det slik: artiklen er langt meir detaljert enn det som passar i
Klassekampen. ville aldri referert møter i stortinget såpass detaljert, for
å seia det slik".
Jeg må ærlig si at jeg ikke trodde at vi skulle oppleve slik tilbakemelding
fra Klassekampen. Jeg trodde at vi kunne få slik tilbakemelding fra
dagbladet, VF og Aftenposten, men KK, Nei!

Årsaken til at vi lagde en så grunndig artikkel denne gang, er den
reaksjonen vi fikk tilbake fra en leser etter at vi lagte et
portrettintervju med Sametingets nye president. Forøvrig vil jeg takk for
den type kritikk eller tilbakemelding som vi fikk. Den lød slik: "Jeg var
en tur innom KK-forum, og var og tittet på debatten omkring
>Klassekampen. Jeg ser at avisa må bruke frilansere for å produsre stoff
>til avisa. Da må jeg spørre hvilke frilansere er det kulturredaktøren
>snakker om. Er det frilansere i oslogryta, eller er det også snakk om å
>bruke frilansere rundt omkring i landet. Ikke vet jeg, men en ting vet
>jeg. Det er at jeg og min kone hadde laget er portrettintervju med
>Sametingets nye president. Vi avtalte med Klassekampen på forhånd at
>dette var en sak vi kunne tilby KK. Jeg kan fremdeles ikke se at
>artikkelen har vært på trykk i KK. Da må jeg spørre kulturredakstøren
>om det ikke er interesse for slike type saker fra distriktsnorge og de
>samiske områdene.

Hei! Et par ord direkte til deg/dere:
Da jeg leste KK sist tirsdag kom jeg over intervjuet, som endelig var kommet
inn i spaltene (jeg går ut fra det var det som sto på side 11). Jeg leste
det, til og med! Og syns det var interessant. Men:

Jeg må innrømme, det var vel nærmest fordi du hadde skrevet i KK-forum om
saken, at jeg ga meg i kast med helsida. Jeg syns nemlig tittelen var
gruelig kjedelig! Dessuten syns jeg dere var altfor 'høflig' og forsiktig
med mannen. Det ble for mye politikersvar og
organisasjonsmenneskeformuleringer.

La meg være konkret: Jeg hang på i ingressen, og første avsnitt i
brødteksten. Så datt jeg nesten av i en laaaang, kjedelig harnang om
cand.magogsjefogdirektørogstyrerogrådogsånn. Dødstrøtt. Med se! Så glimta
det til med litt menneske av kjøtt og blod! Det med de 7 ungene og
klasseromssituasjonen gjorde at jeg igjen fikk interesse for denne Nystø'en.

Siden hangla det litt av gårde:
Greit at han gjorde sin borgerplikt og holdt seg for nesa.. men hva stemte
han? det er greit at han var anderledes enn Magga, men hvordan skal jeg, en
ignorant fra Oslo vite hvordan Magga var? det er greit at han ble beskyldt
for å ha brukt 'uredelige midler' under en nominasjon, - men hvilke. Hva
forsvarer han seg egentlig mot? dere er for lite _konkrete_! Og hva var
egentlig hans _argument_ for EU? Eller NSRs mot? (Igjen: jeg er fra Oslo, og
veit ikke noe om dette) Lot dere ham ikke slippe styggelig lett på dette
punktet? Intervjuet var tross alt ment for KK?

Dessuten: Om det var ment som et portrettintervju, tror jeg dere burde gått
mer på _personen_ Nystø, av typen familie, unger, hobbyer, lynne,
kroppsspråk, mennesketype osv. For meg var faktisk klasseromsavsnittet det
beste i intervjuet, og det som gjør at jeg husker saken etter å ha lest den.

Dette virker kanskje som litt sur kritikk, men tro meg - om jeg ikke hadde
satt pris på intervjuet hadde jeg ikke giddet skrive dette! Ergo håper jeg å
lese mer fra deg/dere i KK framover. F=F3r avisa med _nyheter_ fra de samiske
områdene. Som du skjønner (på det jeg skriver) trengs det en god del
folkeopplysning her sørpå".

At vi lager en artikkel som ganske konkret beskriver hva som har skjedd i
Sametinget, er etter vår mening nødvendig for at vi nettopp skal få med
bakrgunn slik som den tilbakemeldinga vi fikk etter en tidligere artikkel.
Forøvrig vil jeg nevne at hverken jeg eller min kone har nektet KK å
redigere våre artikler etter behov. Det eneste vi har sagt er at vi ønsker
en tibakemelding på hva som redigereres bort. Det kan ofte virke grunndig
for en "søring" som sitter i Oslo og skal redigere artikler fra samiske
områder og samiske stoff. Da må jeg si til Magnus Marsdal at det tross alt
er en viss forskjell på Stortinget og Sametinget hva angår antallet
representanter og antallet saker som behandles. For oss som er "invidd" i
samiske spørsmål er ikke artikkelen for grunndig, og vi må forvente at også
andre som ønsker stoff fra Sametinget og samiske forhold får en artikkel
som er såpass grunndig at de får et noenlunde innblikk i hva saken dreier
seg om.
Problemet med Klassekampen de siste årene er jo nettop at avisa overhode
ikke har brydd seg om samiske saker og haller ikke har gjort forsøk på å få
oss som lever som samiske frilansere til å levere stoff til avisa.
Vi har levert samisk stoff til avisa den siste tiden, men vi får ikke noe
tilbakemelding om når og om avisa eventuelt vil bruke våre artikler. Det
har ført til at vi for ettertiden ikke vil bruke tid og krefter på å
produsere artikler til Klassekampen. Om avisa ønsker stoff fra/om samiske
forhold, så får avisa redaksjone selv ta kontakt med oss. Vi håper også at
avisa ikke forventer at vi som lever av frilansvirksomhet skal jobbe gratis
for avisa, det har vi desverre ikke mulighet til. Som frilansjournalist er
også vi avhengig av en viss inntekt for å klare våre økonimiske
forplikytelser.
Vi sender her en av artikklene som vi sendte til KK-redaksjon, men som ennå
ikke er blitt brukt. Så får KK-froums lesere vurdere om den er for
grunndig slik KK-redaksjonen har svart oss.0

HOLD SAMETINGET UNNA REINDRIFTA!
- reindriftas krav ble innfridd og NSR fikk presidentvervet i Sametinget

Karasjok Sámi Pressebyrå/Guri & Heaika Skum: Før Samerettsutvalgets
innstilling er behandlet og vedtatt av Sametinget skal ikke forvaltningen
av reindriften eller andre samiske primærnæringer overføres til Sametinget.
Det heter det i samarbeidsavtalen mellom NSR og samarbeidsgruppa, Midtre
Nordland Sijjda, Kautokeino Fastboendes Liste og Kautokeino Flyttsameliste,
som ble lagt frem for Sametingets plenum i Karasjok tidligere i uka. På
Sametingets plenumsmøte i oktober møtte Norske Samers Riksforbund (NSR)
sterk kritikk fra opposisjonsgruppa for ikke å ha lagt fram den formelle
avtalen som lå til grunn samarbeidet med de frie gruppene.

Etter kritikken som falt på Sametingets plenumsmøte i oktober, da NSR og
samarbeidsgruppa ikke la fram en skriftlig samarbeidsavtale, var det
forventet større debatt om temaet på dette plenum. Den store debatten
uteble imidlertid, og NSR med sin samarbeidsgruppe høstet stort sett bare
ros og velvilje nå som samarbeidsavtalen og tiltredelseserklæringen ble
framlagt. Flere av representantene fra opposisjonen gikk opp på
talerstolen og beklaget at dette ikke hadde skjedd allerede på det første
møtet. Hadde vi fått avtalen framlagt tidligere, hadde mange harde ord og
tid vært spart, sa Arbeiderpartiets Willy Olsen fra Alta/Kvalsund valgkrets
plenumsbehandlinga av saken sist tirsdag.

Behandling av rettighetsspørsmålene
I tiltredelseserklæringen heter det at Sametingsrådet i perioden 1997 til
2001 vil vektlegge arbeidet med samiske rettighetsspørsmål. Dette omfatter
en grundig behandling av Samerettsutvalgets utredning. I den forbindelse
er det svært viktig å ivareta hensynet til primærnæringene som jordbruk,
fiske, reindrift og næringskombinasjoner, fastboendes rettigheter, samt
behovene i forbindelse med høsting av utmarksressursene, heter det i
tiltredelseserklæringen.
Videre heter det at i arbeidet med rettighetsspørsmålene er det viktig å
understreke at samene har tradisjonelle historiske rettigheter. Dette
omfatter samene som et folk, som ulike grupper og enkeltmennesker. Et
annet grunnlag for rettighetsutviklingen er Grunnlovens pgf.110A om samiske
rettigheter og internasjonale instrumenter som ILO-konvensjonen nr.169 om
urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Sametingsrådet vil spesielt
lede oppmerksomheten til ILO-konvensjonens artikkel nr.14, som anerkjenner
urfolks rett til å eie, besitte og bruke sine tradisjonelle landområder.
Dette er prinsipper vi vil holde fast ved, understreker NSR og
samarbeidsgruppa i sin tiltredelseserklæring.

Reindrifta ikke under Sametinget
I programmet som Norske Samers Riksforbund gikk til valg på i høst, het det
at organisasjonen ville jobbe for at forvaltninga av reindriften skulle
underlegges Sametinget. Flyttsamelista i Kautokeino, ønsket imidlertid ikke
reindrifta inn under Sametinget. Lederen av Norske Reindriftsamers
Landsforbund (NRL), John Henrik Eira, som også sitter som representant for
NSR i Sametinget, har tidligere uttalt at NSRs holdning aldri har vært at
forvaltninga av reindrifta skal inn under Sametinget i denne perioden.
Derimot er NSR holdning at reindrifta på sikt skal inn under Sametinget.
"På sikt" kan bety alt fra ett til hundre år har NRLs leder og
sametingsrepresentant John Henrik Eira tidligere uttalt til media. Som
følge av at NSR inngikk samarbeid de tre ovennevnte lister har partene
blitt enige om følgende: Før Samerettsutvalgets innstilling om Finnmark,
inkludert materiale fra utredningen om samiske sedvaner og
rettsoppfatninger, er behandlet og vedtatt av Sametinget skal ikke
forvaltningen av reindriften eller andre primærnæringer overføres til
Sametinget.

Skepsis fra AP
Arbeiderpartiets gruppeleder Egil Olli konkluderte med det er lite de frie
gruppene har fått med fra sine program i samarbeidsavtalen. Slik jeg ser
det, er det bare Flyttsamelistas krav om at reindrifta fortsatt skal styre
og ha kontroll med sin egen næring, uttalte Egil Olli. I den forbindelse
ønsker jeg å minne NSR om at de tidligere har jobbet sterkt for at
Sametinget skal ha forvaltningsansvar for reindrifta, sa Olli, og stilte
spørsmål til NSR om de nå har forlatt dette synet.
I samarbeidsavtalen står det ingenting om at reindrifta i framtida ikke
skal underlegges Sametinget, var svaret fra Eva Josefsen (NSR) fra
Alta/Kvalsund valgkrets, som la til at man derimot ønsker å vente til
utredningen er behandlet og vedtatt av Sametinget. Dette bekrefter
mistanken om at NSR har begått et løftebrudd overfor sine velgere, sa
Arbeiderpartiets representant Inge Eriksen fra Alta/Kvaslund valgkrets
under sametingets behandling av samaravtalen og tiltredelsesavtalen sist
tirsdag I følge Eriksen er lite som tyder på at utredningen vedtas og
gjennomføres i denne sametingsperioden, slik at NSR derfor slipper å ta et
endelig standpunkt i denne kontroversielle saken i denne valgperiode.

Konstituering av Sametinget
På plenumsmøtet i oktober fikk som kjent NSR og samarbeidsgruppa flertall,
og NSR fikk vervene som president og visepresident for de neste fire år. I
tillegg til NSRs fire representanter i Sametingsrådet, ble som kjent Isak
Mathis O. Hætta fra samarbeidsgruppa valgt som det femte medlemmet. Som
følge av samarbeidet med NSR, ble samarbeidsgruppa belønnet med
nestledervervet i Samisk Næringsråd og i Samisk Kulturråd, og ledervervet i
Samisk Utdanningsråd. I tillegg fikk de også ett medlem i Samisk
Utdanningsråd og i Samisk Kulturminneråd. Fra 1. januar 1998 vil
samarbeidsgruppa få sitt medlem i Sametingets utvalget som jobber med
Samerettsutvalget innstilling. Dette er helt i tråd med den avtalen som
gruppene inngikk den 5. oktober i år. En avtale som ble framholdt som
samarbeidsgruppas manifest, som altså ble framlagt for Sametingets plenum
sist tirsdag.

Guri & Heaika Skum
Samiske frilansjournalister