Sist endret |
14. August 2016 00:12:30Treff siden 28.08.2002 |
7727 |
LoginCV
Jeg ble født med ski på beina og gevær på ryggen, i Namsos 28. september 1981, altså for en god stund siden. Dette var en stor hendelse, men jeg tror ikke det var så mange som la merke til det med en gang. Da jeg flyttet til Trondheim 2,5 år gammel tok det seg imidlertid opp. Jeg deltok i mitt første skirenn (Nardorennet, med ca 200 deltakere i min klasse..) og vant da jeg var 3 år. Geværet satte jeg ikke på ryggen før jeg ble 10-11 år (vel, egentlig ikke bokstavelig talt før jeg ble 16 år, da dette er grensen for å bære våpenet selv), etter en liten karriere som kombinertløper og storhopper. Jeg gikk gjennom 6 traumatiske år på Åsvang barneskole, og deretter 3 ganske traumatiske år på Blussuvoll ungdomsskole. Men jeg overlevde.
Som 10-åring startet jeg også min karriere som orienteringsløper. Denne var på topp da jeg var 16 år og løp 1. etappen på Wing orienterings gull-lag i junior-NM-stafetten. Jeg har vist meg å være mye bedre i stafett enn i individuelle konkurranser, noe som også viste seg da Sør-Trøndelag tok gull i hovedlandsrennet i skiskyting året før, og da Sør-Trøndelag tok gull på stafetten i junior-NM i langrenn i 2001. Dette har vært det største øyeblikket (hittil) i min idrettskarriere...
Individuelt er kanskje mine beste prestasjoner 23. plass i junior-NM i langrenn (20km klassisk, Trondheim, 2001), 15. plass i Hovedlandsrennet i langrenn (klassisk, Konnerud, 1997) og 3. plass i Hovedlandsrennet i skiskyting (sprint, Lillehammer, 1997). En 27. plass i senior-NM skiskyting (normaldistanse, Nordfjordeid, 2002) var heller ikke verst, med bra skyting og mindre bra langrennsdel.
Fra 1997 til 2001 gikk jeg idrettsfag på Heimdal videregående skole, i hovedsak med Øyvind Skaanes som skitrener og Per-Arne Botnan som skiskyttertrener. Det fungerte til dels veldig bra, og jeg trivdes kjempebra.
Høsten 2001 begynte jeg på Master i kybernetikk på NTNU i Trondheim. De fire første årene gikk jeg med 75% studieprogresjon, for å kunne kombinere studiene med trening. Etter to meniskoperasjoner, i 2001 og 2005, gikk etterhvert formen nedover. I 2005-2006 var jeg utvekslingsstudent i Italia, med én måneds opphold på språkkurs i Siena og et studieår på Politecnico di Torino. Jeg trivdes kjempebra, ble kjent med utrolig mange, opplevde mye både når det gjelder kultur, språk, samfunn, idrett, fjell og storbyer! Klatring ble en ny interesse, ettersom jeg bodde sammen med en tysk fjellklatrer (Hannes) og Steffen, og det ble endel klatring i løpet av Italia-året. Etterhvert har det også blitt mye toppturer på telemarksski.
Høsten 2006 var jeg tilbake på NTNU, og våren 2007 ble jeg ferdig som Master i kybernetikk på NTNU. Etter det var jeg vitenskapelig assistent på NTNU et års tid.
Siden juli 2008 har jeg jobbet som PhD-stipendiat og forsker på håndproteser. Jeg deltar sjelden i konkurranser, men jeg trener endel, både på langrenn, landeveissykling, terrengsykling, toppturer, klatring og litt løping og orientering. Løping blir det imidlertid mindre og mindre av, etter min tredje meniskoperasjon i jula 2011. Det gjelder å utsette krøplingtilværelsen mest mulig...
En av mine første skiturer..
Jeg ser ikke så glad ut, men bronse i Hovedlandsrennet i skiskyting bør jeg være fornøyd med. Delt bronse, faktisk.
Her ser jeg veldig sliten ut, men det er selvfølgelig feil. Jeg bare smiler og er glad fordi jeg kom i mål i orienteringsstafetten.
Vi ser fornøyde ut, og det er vi. Sveinung smiler bredt i finlandshetta si, mens jeg bare smiler. De to soknedalingene hadde akkurat like god grunn til å være fornøyd med gull i stafetten på Hovedlandsrennet i skiskyting.
Stein Vidar gir meg et "kraftig forsprang" på de andre i NM-stafetten, og det ble mer enn det ser ut som, siden det andre laget ramler over ende noen tidels sekund senere og kommer ut flere sekunder etter. Jeg holdt ikke ledelsen til mål, men etter siste etappe var vi suverene (1 og 3 sekunder til de to neste lagene...) Stein Vidar og meg i midten (nr 6 og nr 6)
