Sist endret |
28. October 2008 15:42:50Treff siden 28.08.2002 |
4778 |
LoginCV
Jeg ble født med ski på beina og gevær på ryggen, i Namsos 28. september 1981, altså for en god stund siden. Dette var en stor hendelse, men jeg tror ikke det var så mange som la merke til det med en gang. Da jeg flyttet til Trondheim 2,5 år gammel tok det seg imidlertid opp. Jeg deltok i mitt første skirenn (Nardorennet, med ca 200 deltakere i min klasse..) og vant da jeg var 3 år. Geværet satte jeg ikke på ryggen før jeg ble 10-11 år (vel, egentlig ikke bokstavelig talt før jeg ble 16 år, da dette er grensen for å bære våpenet selv), etter en liten karriere som kombinertløper og storhopper. Jeg gikk gjennom 6 traumatiske år på Åsvang barneskole, og deretter 3 ganske traumatiske år på Blussuvoll ungdomsskole. Men jeg overlevde.
Som 10-åring startet jeg også min karriere som orienteringsløper. Denne var på topp da jeg var 16 år og løp 1. etappen på Wing orienterings gull-lag i junior-NM-stafetten. Jeg har vist meg å være mye bedre i stafett enn i individuelle konkurranser, noe som også viste seg da Sør-Trøndelag tok gull i hovedlandsrennet i skiskyting året før, og da Sør-Trøndelag tok gull på stafetten i junior-NM i langrenn i 2001. Dette har vært det største øyeblikket (hittil) i min idrettskarriere...
Individuelt er kanskje mine beste prestasjoner 15. plass i junior-NM i langrenn, 15. plass i Hovedlandsrennet i langrenn og 3. plass i Hovedlandsrennet i skiskyting. En 27. plass i senior-NM skiskyting 2002 var heller ikke verst, med bra skyting og mindre bra langrennsdel.
Fra 1997 til 2001 gikk jeg idrettsfag på Heimdal videregående skole, i hovedsak med Øyvind Skaanes som skitrener og Per-Arne Botnan som skiskyttertrener. Det fungerte til dels veldig bra, og jeg trivdes kjempebra. Nå er jeg imidlertid ferdig på den skolen og studerer på NTNU.
Høsten 2001 begynte jeg på Master i kybernetikk på NTNU i Trondheim. De fire første årene gikk jeg med 75% studieprogresjon, for å kunne kombinere studiene med trening. Etter to meniskoperasjoner, i 2001 og 2005, gikk etterhvert formen nedover. I 2005-2006 var jeg utvekslingsstudent i Italia, med én måneds opphold på språkkurs i Siena og et studieår på Politecnico di Torino. Jeg trivdes kjempebra, ble kjent med utrolig mange, opplevde mye både når det gjelder kultur, språk, samfunn, idrett, fjell og storbyer! Klatring ble en ny interesse, ettersom jeg bodde sammen med en tysk fjellklatrer (Hannes) og Steffen, og det ble endel klatring i løpet av Italia-året.
Høsten 2006 var jeg tilbake på NTNU, og våren 2007 ble jeg ferdig som Master i kybernetikk på NTNU. Etter det har jeg vært vitenskapelig assistent på NTNU et års tid, og fra ca juni 2008 er planen å begynne som PhD-stipendiat og forske på håndproteser.
En av mine første skiturer..
Jeg ser ikke så glad ut, men bronse i Hovedlandsrennet i skiskyting bør jeg være fornøyd med. Delt bronse, faktisk.
Her ser jeg veldig sliten ut, men det er selvfølgelig feil. Jeg bare smiler og er glad fordi jeg kom i mål i orienteringsstafetten.
Vi ser fornøyde ut, og det er vi. Sveinung smiler bredt i finlandshetta si, mens jeg bare smiler. De to soknedalingene hadde akkurat like god grunn til å være fornøyd med gull i stafetten på Hovedlandsrennet i skiskyting.
Stein Vidar gir meg et "kraftig forsprang" på de andre i NM-stafetten, og det ble mer enn det ser ut som, siden det andre laget ramler over ende noen tidels sekund senere og kommer ut flere sekunder etter. Jeg holdt ikke ledelsen til mål, men etter siste etappe var vi suverene (1 og 3 sekunder til de to neste lagene...) Stein Vidar og meg i midten (nr 6 og nr 6)
