Sist endret |
14. August 2016 00:08:06Treff siden 28.08.2002 |
5649 |
LoginIdrettene jeg drev med
Som liten og stor gutt har jeg prøvd meg i en rekke forskjellige idretter. Blant annet skihopping, kombinert, friidrett, løping og skiorientering. Grunnen til at jeg ikke driver med dette lenger, er rett og slett at jeg har nok å holde på med. Fram til jeg var ca 23-24 år var jeg litt aktiv i orientering, og veldig aktiv i både langrenn og skiskyting. Hovedårsaken til at jeg gadd å holde på med disse svært harde utholdenhetsidrettene, er nok det at jeg trives ute i naturen, jeg har veldig mange venner i dette idrettsmiljøet, og jeg er et konkurransemenneske. Jeg gikk på ski rundt peisen i stua allerede som toåring! Langrenn er derfor kanskje det som ligger nærmest, men jeg har også funnet ut at skiskyting og orientering er veldig spennende idretter som krever litt andre egenskaper. Når jeg drev med alle tre idrettene, krevde det sannsynligvis enda mer, selv om alle idrettene har likheter. Utholdenheten min er trolig brukbar.
Jeg brukte selvfølgelig mye tid på idretten. Jeg trente kanskje 600 timer i året de siste årene jeg drev på, men totalt sett brukte jeg mye mer tid. Jeg preparerte ski (selv om pappa hjalp meg ganske ofte), jeg dusjet, skrev treningsdagbøker og treningsplaner, reiste til og fra treninger og konkurranser, og jeg dro på skisamlinger både om sommeren og resten av året. Men det var artig!
Selv om jeg ofte gruer meg litt før en konkurranse, er det konkurransene jeg syns er artigst. Følelsen av å være i form, kunne gå så fort jeg vil uten å bli sliten i hele tatt, følelsen av å ta igjen løper etter løper, følelsen av å treffe blinken på skytebanen, følelsen av å vinne...det er det som driver meg! Vanligvis går det ikke sånn, men hvis det går sånn ihvertfall et par ganger i året, da er det verdt det.
Ofte har vi det gøy på treningene også. Jeg leiker meg med ski på beina, og jeg kan stå på en ski både forlengs og baklengs ned bratte bakker, eller over små hopp. Jeg har opplevd å se at russiske landslagsløpere på samling i Granåsen har prøvd å gjøre det samme, uten at det var like vellykket. Men jeg er avhengig av å kunne ha det artig på trening innimellom, da går alt mye bedre!
Etter mitt opphold i Italia i 2005-2006 ble det mindre skigåing, skyskyting og orientering. Til gjengjeld ble det mye fjellturer, terrengsykling, racersykkel, telemarkskjøring/toppturer, klatring og isklatring. Litt bretur ble det også. Etter at jeg kom hjem derfra har klatring og isklatring vært noe jeg har drevet mye med. Det er utfordrende på en helt annen måte enn de andre idrettene, og dette gjør det spennende. Samtidig vil jeg naturligvis også holde meg i form med løping, orientering og skigåing.
Telemarkskjøring er også en del av min lek med ski på bena.
Nervøs før start i det prestisjetunge Bynesrennet i 1993.
Jeg setter inn et kraftig rykk i den bratteste bakken i Granåsen, under jrNM 2001.
Jeg er nok dessverre ikke på vei til mål, men på vei ut fra start.
Vi har akkurat vunnet NM-gull på stafetten og smiler fornøyd...
Her er det litt kaos på den siste posten i junior-NM i orientering, for endel år siden (2001?). Vi har akkurat akt oss ned skråninga og jeg klarer såvidt å hive meg over posten før jeg sklir videre ned på stadion.
