Sprøytvarslerens arkiv,
September 1999

Bare det er en formel

Bergens Tidende, 25. september 1999.

Til den ellers interessante artikkelen om bruk av brenselsceller i biler, er det en større figur som forklarer de kjemiske reaksjonene. Her får man se hvordan metanol omdannes til karbondioksid og hydrogengass, hvorpå hydrogengassen reagerer elektrokjemisk med oksygen i lufta slik at det produseres strøm.

Utgangspunktet er altså metanol, men hva er nå det? Det fortelles det ingen ting om, derimot inkluderer tegning av noe som påstås å være et metanmolekyl. Formelen som er angitt ser slik ut:

CH₂-CH₂-CH₂-CH₂-CH₂

Hermed er påstanden i første avsnitt bevist, i alle fall godt underbygget.

Jeg takker Øivind Hundal for tips.

30. september 1999.

Opp til hovedmenyen.

Frem for kunnskapsskolen, Jagland!

Dagbladet, 29. september 1999.

Slik begynner Jagland sin 2-siders kronikk "Snu pyramidene" - drøye tre måneder før året er omme. Det er synd å si det, men Jagland er ikke akkurat den som har markert seg med kunnskap om naturfag og den vitenskapelige tenkemåte. Han virker av og til som en illustrasjon på at det i mange kretser er akseptabelt - ja, nesten et tegn på dannelse - å være uvitende innen naturvitenskap, teknologi og realfag. Dette illustrerer han til fulle i kronikken, hvor han etter introen skriver følgende:

Kopernikus, Kepler og Newton rev ned kirkens verdensbilde og dermed dens maktmonompol. De hevdet at jorda ikke var flat, men rund. Jorda var heller ikke universets sentrum.

At jorda var rund har vært kjent siden antikken, og det var få innen kirken som noen gang fastholdt at jorden var flat. Faktisk var kirken verdensbilde basert på Ptolemaios "Almagest" hvor planetene gikk i baner rundt jorda. Hvordan kunne de tro på dette hvis de samtidig mente at jorda var flat?

Derimot er det riktig at Kopernikus laget som den første en vitenskapelige avhandling basert på et verdensbilde hvor solen var plassert i sentrum, ikke jorden. Men boken hans var ferdig i 1530, etter Magellans jordomseiling (1519 - 1522), og ble faktisk ikke trykket før i 1543. Kepler utviket teoriene videre ved å innføre elliptiske planetbaner, men det var først da Galilei (som ble født 23 år etter jordomseilingen) mente å kunne bevise det hele ved sine kikkertobservasjoner at kirken følte sitt verdensbilde utfordret. Hvorfor Jagland blander Newton inn i denne saken er litt kryptisk. Det er også en uhyre tvilsom påstand at det vitenskapelige gjennombruddet var årsaken til at kirken mistet sitt maktmonopol, selv om inkvisisjonen mot Galilei var et politisk selvskudd av dimensjoner.

For øvrig er det en rekke andre merkeligheter i kronikken, hvor denne kanskje er søtest:

Vestlandet med Bergen som den gamle hansastat ser over havet mot Tyskland og Østersjøen.

Jeg takker Per B. Lilje for tips.

29. og 30. september 1999.

Opp til hovedmenyen.

Genmanipulerende sprøyte

Aftenposten, 9. september 1999.

Skriver Aftenposten i introen til en artikkel om vaksinering av norsk oppdrettslaks. I artikkelen står det følgende:

Vaksinen betyr at DNA-stoff blir sprøytet inn i fisken, og det innebærer en genmanipulering, påpeker Endresen. Stoffet som brukes, inneholder også antibiotikaresistente stoffer, og det synes Endresen er meget betenkelig.

Jeg har sterk mistanke om at her har det vært en del misforståelser i kommunikasjon mellom forsker og journalist. Såvidt jeg oppfatter dette må det være snakk om en vaksine framstilt av virus som er genmodifisert slik at sykdommen ikke kan bryte ut. Faktisk forventes at denne type genmanipulering kan gi oss den ideelle vaksine mot de fleste av våre sykdommer, en vaksine som kan aktivere immunforsvaret like effektivt som en virkelig infeksjon, men uten å medføre sykdom. Det er gode odds for at vi alle om kort tid tar i bruk slike vaksiner mot sykdommer, men vi vil ikke bli genmanipulert av den grunn.

Fra Jo Christiansen Bruusgaard har jeg fått følgende kommentar:

Jeg tror at det som det er snakk om i artikkelen er en injeksjon av gener (somatisk transfeksjon) som koder for virus-proteiner. Verten (den vaksinerte fisken) vil produsere proteiner som gir en immunrespons stor nok til å gi fisken beskyttelse mot viruset. Det er her altså snakk om transgene enkeltceller.

Dermed er forskerens framstilling forståelig, men orbruken i artikkelen er fremdeles tvilsom. Hvis dette er genmanipulering av laks, så må genterapi av mennesker med genetiske feil også være genmanipulering av mennesker. En retorisk smarthet som dog ikke er i overensstemmelse med vanlig forståelse av hva ordet betyr. En annen sak er at denslags retorikk kan skade salget av norsk laks, hvis man bruker slike vaksiner. Selve advarselen som forskeren fremholder i artikkelen er derfor betimelig.

Jeg takker Knut Albert Solem for tips og Jo Christiansen Bruusgaard for kommentaren.

29. go 30. september 1999.

Opp til hovedmenyen.

Oslo tåler ikke regn

Nettavisen, 25. september 1999.

Skybruddet over Oslo var så dramatisk at det bare var naturlig at Nettavisen prøvde å få fram dramatikken på sin forside. Skjønt hvis påstanden var riktig så var det ikke så dramatisk som man skulle tro. 27 millioner liter fordelt på Oslos 427 km² betyr faktisk ikke mer enn ca. 0,06 mm nedbør. Det bør selv en hovedstad tåle, selv om alt kommer i løpet av tre timer.

Det hele blir litt mer forståelig hvis man leser selve artikkelen:

21 millimeter nedbør tilsvarer 21 liter vann per kvadratmeter, eller 21 millioner liter vann per kvadratkilometer.

Jaha, da hadde altså matematikklæreren rett likevel: Enheter har en betydning utover det å være kruseduller bak et tall.

Jeg takker Ingebrigt Hole for tips.

27. september 1999.

Opp til hovedmenyen.

To ganger, for sikkerhets skyld!

Nettavisen, 27. september 1999.

Skriver Nettavisen, og fortsetter:

For samboere er ikke statistikken like lystelig lesning. Bruddrisikoen er fire ganger så stor for samboere som for ektepar.

Sammenholder man disse to opplysningene så kommer man til at formidable 176% av alle samboerskap oppløses, dvs. et gjennomsnittlig samboerskap oppløses nesten to ganger!

Årsaken til feilen ligger nok i lesing av statistikken: Hvis det skjer 9-10.000 skilsmisser på et halvår og det samtidig inngås 20.000 nye ekteskap, så betyr det ikke at 44% av antall ekteskap oppløses. (Jeg lar det være en utfordring for leseren å finne ut hvorfor.) Den samme logikken kan gjelde for samboerforhold, og dessuten: Regnes det som oppløsning av et samboerskap hvis de to gifter seg?

Jeg takker Torbjørn Røe for første tips om saken.

27. september 1999.

Opp til hovedmenyen.

Når myten er sterkere enn tallene

Adresseavisen, 23 september 1999.

De siste 12 årene har menneskeheten vokst med en milliard individer. Om 50 år vil vi måtte fø 8,9 milliarder, går det fram av den årlige rapporten fra fondet (UNFPA). Mens befolkningsveksten aksellererer...

Myten om den stadig raskere økningen i folkeveksten er så sterk at mange nekter å ta til seg opplysningene fra stadig flere rapporter om at veksten heldigvis er på retur. Faktisk er det grunn til å tro at befolkningen på jorden aldri mer blir fordoblet, og det er enda større grunn til å tro at befolkningsveksten for 5-10 år siden kommer til å være den største jorden noen gang kommer til å oppleve. Meget gode nyheter for jordens befolkning og miljø, men dårlige nyheter for de som lever av å selge dårlige nyheter.

Det er forståelig at ikke alle journalister har fått med seg dette. Men det kunne ha vært en fordel om tallforståelsen hadde vært så stor at man ikke la fram tall som viser at folkeveksten minker som bevis på at den øker. En aksellerasjon ville betydd minst 4 milliarder flere mennesker innen år 2050, eller 10 milliarder totalt. En befolkningsvekst på en milliard på 12 år tilsvarer en økning på på 83 millioner per år de siste 12 årene. 2,9 milliarder i løpet av de neste 50 år tilsvarer "bare" 58 millioner per år. Selv om det også er mye, så betyr det en nedgang på 43% og langt fra en aksellererende befolkningsvekst.

Jeg takker Beate Ystenes for tips.

27. september 1999.

Opp til hovedmenyen.

En sjudobling av dimensjoner

Aftenposten, 24. september 1999.

Aftenposten påstår altså at antall milliardærer har blitt syvdoblet, men forteller ikke hvor mange det er snakk om. Har antallet gått fra 10 til 70 fra 1000 til 7000, eller kanskje bare fra en til syv? Følgende setning i samme artikkel viser at det faktisk er det siste som er riktig:

Ved fjorårets ligning måtte Andresen nøye seg med annenplass på formuetoppen, med under milliarden.

Med andre ord: Det var bare en milliarder i fjor, men antakelig temmelig mange med formuer rett under. I år har noen av dem bikket over. Det samme har Aftenpostens sensasjonshunger.

24. september 1999.

Jeg har fått opplysning om at økningen i formuene var noe mer dramatisk enn at de bare bikket over en milliard. De 7 største formuene i Oslo ifølge 1998-likningen var: 1.021.873.000 - 945.564.000 -787.748.000 - 547.409.000 - 461.600.000 - 429.430.000 - 418.411.000, alle beløpene selvfølgelig i norske kroner.

Opp til hovedmenyen.

Konjunkturavhengige tall

Kapital, 15/99.

Dette bruker "Kapital" hele sin forside til å fortelle oss. Oppslaget viser at økonomien nå er så bra at selv 400-tallet har blitt større.

Jeg takker Joachim Seehusen for første tips.

23. september 1999.

Opp til hovedmenyen.

Stort underskudd

Dagens Næringsliv, 22. september 1999.

Skriver Dagens Næringsliv. På den annen side skriver de fem dager tidligere at:

En norsk gjennomsnittsleilighet koster i dagens marked i overkant av 13.000 kroner.

Hvor mange leiligheter man kunne fått råd til i løpet av ti år hvis man la ned Akvariet, det kan dere regne ut selv. En annen tanke er at Dagens Næringsliv i første saken brukte seks nuller for mye, mens de i det andre oppslaget sparte inn nesten to. Det blir morsomt å følge med for å se hvor de øvrige innsparingene blir tatt.

Jeg takker Eric Sollelis for tips.

23. september 1999.

Opp til hovedmenyen.

Et ozonhull

"Demokratiet og miljøkrisen", 1999.

Nå er det uhyre vanskelig å finne støtte for den påstanden i vitenskapelige tidsskrifter. Faktisk kan jeg ikke ha husket å ha sett et eneste scenario presentert de siste ti årene som antyder at det er mulig for å utrydde oss selv - med mulig unntak for en total atomkrig. Jeg har heller aldri sett dommedagsprofetier nevnt i tiddskrift som f. eks. Bellona Magasin, så det kan se ut til at Wyller har konferert kilder som er noe "alternative" i sin virkelighetssbeskrivelse. Mistanken om dette bekreftes av flere feilaktige påstander, til og med noen som selv løssalgsavisene nå styrer unna. Eksempel:

Ozonlagets svekkelse øker den ultrafiolette strålingstyrken på jorden. Konsekvensene for alt som lever er mer og mindre alvorlig. ... Økning av hudkreft er allerede påvist.

Det er riktig at økning i hudkreft er allerede påvist, men det har ingen ting med reduksjonen av ozonlaget å gjøre. Ulike kilde gir litt forskjellige tall, men det ser ut til å være enighet om at økningen av intensiteten av UV-strålingen er et ensifret antall prosent - om enn ikke så veldig langt fra 10%. Hvordan skal dette kunne forklare at det har vært mer enn en fordobling av hudkrefttilfellene? Selv ikke i polare områder kan svekkingen av ozonlaget forklare hudkrefttilfellene. Økningen skyldes øket soling. Og vet du hva, professor Wyller? De aller fleste vet det.

22. september 1999.

Opp til hovedmenyen.

Leksikon strøk i kjemi

Store Norske Leksikon, 1995/98

Når battericellen avgir strøm, skjer det en oksidasjon ved katoden og en tilsvarende reduksjon ved anoden.

I figuren er det angitt at anoden er positiv og katoden er negativ. Problemet blir synlig når det i teksten også står: Negative ioner går til katoden og positive ioner går til anoden. Hvordan vil man forklare at en negativ elektrode tiltrekker seg negative ladninger?

Problemet er at leksikonskribenten har blandet sammen prosessene som skjer ved oppladning og utladning av et batteri, og for å få det til å stemme sånn noenlunde har han/hun definert begrepene anode og katode omvendt. Som svar på en eksamensoppgave i Generell kjemi, det første kjemifaget ved norske universiteter, ville forklaringen her stått til stryk. Det er for flaut for et leksikon.

Jeg takker Olav Gautefall for tips.

21. september 1999.

Opp til hovedmenyen.

Kreftfare i VG

VG, 20. september 1999.

Men hva hjelper vel det når han som har hatt ansvaret for forsiden overhode ikke har hatt snøring. Joda, han (hun) har fått med seg at bartendere og servitører har den absolutt høyeste kreftrisikoen av alle yrkesgrupper. Her er det riktig å bruke vignetten "FARLIG".

Det kan også være forståelig at man vil understøtte sine fordommer og utrope industriarbeider-yrket som særlig farlig, med henvisning til at industriarbeidere har overhyppighet av lungekreft. I så måte kunne det ha vært greitt å påpeke at de industriarbeider som ligger suverent høyest på risikostatistikken er bryggeri- og tobakksarbeidere. Men bortsett fra overhyppighet av lungehinnekreft (som nesten utelukkende skyldes asbest) og noen andre sjeldne kreftformer, så er det vanskelig å finne belegg for at industriarbeideryrket skulle være spesielt farlig - spesielt med tanke på at de aller fleste risikofaktorer nå er fjernet. Men, OK. Dette kan kanskje forsvares, om fokuseringen enn er litt påfallende. Den typiske industriarbeideren har faktisk mindre kreftrisiko enn f. eks. journalister.

Men direkte tøvete blir det når lærere utpekes som en av tre grupper som lever farlig:

FARLIG: Lærere har økt risiko for føflekkreft.

Faktisk er lærere den av de 53 undersøkte yrkesgruppene som har lavest totalt kreftrisiko, med unntak av bøndene. Ei heller er lærerne gruppen med høyest risiko for føflekkreft, tannleger har faktisk dobbelt så stor overhyppighet og også journalister har større risiko.

Det FARLIGE med læreryrket i den sammenhengen må vel være at overhyppigheten høyst sannsynlig skyldes de lange sommerferiene, med tilsvarende mulighet til å ferdes i fjellet i solskinn. Dermed kan man ikke påberope seg yrkesskade og mister muligheten til å få erstatning. Det er farlig det.

Eneste forklaring jeg ser på at lærerne her er utpekt som en gruppe som lever farlig, er at journalister har stor overhyppighet av kreft i lever, tunge og svelg - kreftformer som avslører stort alkoholforbruk. Kan det tenkes at ansvarlige for forsiden er i faresonen?

Opp til hovedmenyen.

Farlige mandager

Nettmagasinet, 9. september 1999.

Skriver Nettmagasinet, og refererer til en undersøkelse som viser at riskoen for arbeidulykker er 30% større om mandagene enn ellers i uken. Heldigvis er det bedre andre dager:

Faren for ulykker faller faktisk jevnt utover i uken, og fredagene er derfor de tryggeste av alle, konkluderer forskerne.

Hvordan kan man konkludere med at mandager er direkte livsfarlige, når fredagene er "tryggeste av alle" bare fordi det 30% mer ulykker på mandager? Jeg ser for meg følgende replikkveksling:

- Hva er hobbyen din?
- Å løpe over veien med bind for øyene.
- Å! Er ikke det farlig da? Du kan bli overkjørt og drept!
- Neida. Jeg løper bare utenfor rushtiden, og da er risikoen 30% mindre. Det er tryggest da.

Nåja, det kan jo tenkes at absolutt risiko har en betydning, ikke bare relativ risiko. Slike uvesentligheter glemmer man gjerne som journalist. Som kilde henviser Nettmagasinet til NTB/DPA, og blant annet Adresseavisen gjenga nyheten like ukritisk.

Jeg takker Einar Andresen for tips.

20. september 1999.

Opp til hovedmenyen.

Filatelistenes århundre

Adresseavisen, 9. september 1999.

Datoer med fire like tall har dette århundret bare inntruffet hvert ellevte år.

Jeg håper inderlig dette endrer seg neste århundre.

Jeg takker Karl Martin Lund for første e-posttips, selv om min kone Beate faktisk var raskere ute på grunn av opplagte kommunikasjonsmessige fordeler. Jeg takker også Christian Berg for å ha manet fram mistanken om 9999-saken.

20. september 1999.

Om 9/9 1999-problemet

Hvis noen skulle ha funnet på lagre denne datoen som "9999" og ikke som "090999", hvordan har de da lagret datoer som 10. september eller 9. oktober? Er det en tilfeldighet at tilsynelatende ingen fikk problemer med dette? Har det i det hele tatt vært noen substans i dette problemet, og bude man evt. ha oppdaget det på forhånd?

Ut fra de mange kommentarene jeg har fått kan jeg oppsummere følgende:

Datoen kan lagres som 9999 hvis man har valgt et tallsystem med 32 (eller høyere) som grunntall, noe som kan ha vært gjort i noen systemer som ikke har eget datoformat. I de tilfellene dette er gjort, og noen skulle ha vært så slumsete at de har sammenlignet denne verdien med en stoppkommando, så kan slike feil oppstå. Det var meget liten sjanse for at dette skulle skje. (Noen har også brukt 99/99-99 eller 99/99 9999 som en ikke-eksisterende dato.)

Men hovedproblemet har vært at en del programmerere har lagt inn datoen 9. september 1999 som testdato, at programmet faktisk var ment å skulle stoppe på denne datoen i utprøvingen av systemen. Feilen kunne dermed oppstå hvis programmereren slurvet med å fjerne testløkker, og er med andre ord ikke en systemfeil som Y2K-problemet.

Ut fra de svarene jeg har fått, ser det ut til at de fleste datafolk er - og var - enige i at dette problemet var sterkt overfokusert. Faktisk har mange sett på dette som et problem, fordi det har svekket troverdigheten av Y2K-problemet. Norsk Hydro eller Statoil fant da heller ikke en eneste 9/9-99-feil i sine systemer, flere datafirmaer sluttet å lete etter slike feil lenge før 9. september da de aldri fant noen, og Gartner Group skal bare ha funnet to mindre problemer etter å ha testet over 2000 systemer. Noen rapporter om mindre feil på PC-systemer er ikke bekreftet utover referanse til avisnotiser.

Jeg takker Karl Martin Lund, Gisle Hannemyr, Hilde Stoltz, Harald Hovland, Einar Andresen, Arve Austad, Tor Ove Gabrielsen, samt en som ikke ville røpe hvem han var for kommentarer og informasjoner.

21. oktober 1999.

Opp til hovedmenyen.

Trond Waage må gripe inn!

VG, 15. september 1999.

De hvite kondensstripene fra flyene kan på få timer vokse seg flere tusen kilometer lange og hundrevis av kilometer brede.

Nå tviler jeg på at stripene vokser noe særlig i lengden - hvis flyet lander i L.A., så vil ikke stripen forsette til Hawaii. Resultatet er likevel, ifølge forskeren Holger Pedersen ved Astronomisk Observatorium i København, at antall skydager har øket med 3 prosent på 10 år. Og dette er alvorlig, ifølge ham, og for virkelig å understreke sin seriøsitet kommer han med et tåredryppende hjertesukk:

Han synes det er bekymringsfullt at barn som vokser opp i dag tror det er naturlig med færre skyfrie dager.

Jeg vet ikke hva Holger Pedersen tenker om barn som er oppvokst på Vestlandet. Er det så bekymringsfullt at de bør de flytte derfra, eller holder det med obligatorisk undervisning i Østlandets meteorologi?

20. september 1999.

Opp til hovedmenyen.

Store palmer

Aftenposten, 18. september 1999.

Kokosnøttene ... farer ned mot bakken ... i flere hundre kilometer i timen.

Hvis man antar at flere hundre kilometer i timen betyr en slutthastighet på minst 200 km/t, så må palmene ha vært minst 150 meter høye.

Jeg takker Harald Hovland for tips.

20. september 1999.

Opp til hovedmenyen.

Foreldrene var av hvert sitt kjønn

Byavisa, 15. september 1999.

Foreldrene til Adrian og Fredrik er alle bærere av sykdommen, det vil si at fedrene mangler et x-kromosom, og at mødrene mangler et y-kromosom.

Slike genfeil er ikke så uvanlige, verken i Trøndelag eller ellers i verden. Heldigvis medfører de ikke andre arvelige skader enn at man kan få barn.

Jeg takker Asgeir Sunnanå for tips.

17. september 1999.

Opp til hovedmenyen.

Gener er vanskelig, dere...

Aftenposten, 7. september 1999.

Når vi hører at det dreier seg om gener, skjønner alle at det er alvorlig. ... At dette er kompliserte greier, er ikke så vanskelig å forstå.

Men Morten Falck har ikke tatt det kompliserte emnet alvorlig nok til å unngå noen unødvendige feil, hvorav denne er mest påfallende:

Stoffet DNA er et protein.

Det er det ikke!

Når dette er nevnt, så har jeg et annet hjertesukk: Hvorfor må norske formidlere på død og liv late som de skal forklare kvantefysikk for barnehagebarn? Det er logikken og eksemplene som gjør det forståelig, ikke du-setninger krydret med opplysninger om at dette er å så viktig, men desverre uff så vanskelig. Og hvorfor tror man at man må bevise sin tverrvitenskapelige modenhet og sine samfunnsbevisste holdninger ved å flette inn innholdsløse, politisk korrekte floskler? Dette er avslutningen av artikkelen, hvor Morten Falck problematiserer over at genteknologi tas i bruk i medisin og planteforedling og at industrien derfor ønsker å ta patenter på gener:

Sykdom og helse, matforsyninger og medisiner blir forvandlet til varer og omsetning, livet selv blir til et spørsmål om investeringer, konkurranse og profitt.

Hva vil i såfall bli forskjellen i forhold til i dag? Den farmasøytiske industrien, sprøytemiddelprodusentene eller planteforedlerne er ikke veldedige organisasjoner i dag heller. Bortsett fra en mulig ordmagi om at "gener" er "selve livet", så er det ikke mye substans i denne formuleringen.

Jeg takker Hans Peter Verne og en som vil være anonym for tips og tilsendt artikkel.

15. september 1999.

12. september korrigerer Morten Falck alle feilene og takker for alle korreksjonene han har fått fra våkne lesere. Flott, Morten Falck! Du har lov til å leke ledestjerne etter dette.

Jeg takker Ellen Johnsen som var først til å tipse med om dette, og Leiv Michael Erling Hodne som først sendte meg korreksjonen.

17. september 1999.

Opp til hovedmenyen.

Statistikk, forbannet statistikk og Dagbladet

Dagbladet, 7. september 1999.

To av ti anmeldt

• Hver annen bilist har fått muntlig reaksjon.
• 16,3 prosent av bilistene er blitt anmeldt, fått forenklet forelegg eller måtte betale gebyr.
• 70 bilister mistet lappen.
• Sju ble tatt for promille.
• Det er særlig økning når det gjelder anmeldelser. I 1998 måtte politiet anmelde 220 av 17 902 kontrollerte bilister. I år har det vært nødvendig å anmelde hele 307 av 15 185.

Er det noen som kan finne noen som helst sammenheng mellom overskriften og teksten. Et det virkelig slik at Dagbladet journalist (Knut Moberg) mener at 307 av 15 185 er det samme som to av ti?

5. mai brukte Dagbladet overskriften "100 % enighet" på en artikkel som begynte slik:

Hundre prosent av de to valgforskerne ...

Jeg takker Ingebrigt Hole og Dag Vartdal Carlsen for tips.

15. september 1999.

Opp til hovedmenyen.

Dyr fisk

Dagens Næringsliv, 16. august 1999.

Det høres tvilsomt ut at kveiten blir priset til sytti tusen kroner per kg. Skjønt, det kan vel tenkes at fisken blir nokså dyr hvis det må 250 yngel til for å få produsert ett kg slakteferdig fisk. Uansett, jeg har en mistanke om at produktiviteten må økes betraktelig hvis kveiteoppdrettet skal kunne bli konkurransedyktig.

Jeg takker Paal Korneliusen for tips.

14. september 1999.

Opp til hovedmenyen.

Silikon igjen

Teknisk Ukeblad, 33/99.

Gyroskop i silikon: British Aerospace har utviklet et miniatyrgyroskop uten bevegelige deler. Silikonringen, som danner hjertet av gyroskopet, er mindre enn en femtiøring og er etchet fra en silikonbrikke.

Når ikke engang teknologiutsendinger i London kan så mye teknologi og engelsk at de ikke vet forskjell på "silicon" (=silisum) og silikon (engelsk "silicone"), ja så kan man kanskje ha mer overbærenhet overfor normale journalister. Men jeg ser for meg at det kan bli en aha-opplevelse for utsendingen når han neste gang skal tette en lekkasje ved hjelp av "silikonbrikker".

Jeg takker Edgar Johansen som var først til å tipse meg om denne.

14. september 1999.

Opp til hovedmenyen.

Bruk rotenon på dem!

Aftenposten, 10. september 1999.

Aftenposten har også tidligere skrevet sprøytvarslede artikler om rotenonbehandling av norske elver, men hittil har de i alle fall fått med seg grunnen til at man gjør den slags. Jeg antar at Alf Olsen jr. vet forskjellen mellom Gyrodactylus salaris og lakselus, men formuleringen hans legger veien åpen for misforståelser. Hva er da mer naturlig enn at Aftenposten selv misforstår?

Artikkelen ble fulgt av et bilde av Kurt Oddekalv i forbindelse med hans aksjon i Lærdalselva, hvor det påstås at han "ikke likte forsøket på å utrydde lakselus".

Så vidt jeg vet var det Gyrodactylus salaris de prøvde å bli kvitt i Lærdalselva. Lakselusa lever i saltvann - det er nokså vanskelig å bli kvitt den ved å rotenonbehandle elver.

Jeg takker Nils Egil Søvde for tips.

12. september 1999.

Opp til hovedmenyen.

Trekk ut proppa, og prøv

Illustrert Vitenskap, 10. september 1999.

Som svar på et innsendt spørsmål gjengir Illustrert Vitenskap en klassisk myte. Myten baserer seg på en fornuftig tanke: Den såkalte Coriolis-kraften tvinger luftmasser i bevegelse mot høyre, slik at vinden rundt et lavtrykk på den nordlige halvkule alltid roteter mot urviseren. Det er helt naturlig å gjette seg til at det samme gjelder for vann som renner ut av et badekar.

Problemet er at det ikke virker i praksis. Coriolis-kraften er normalt for liten til å avgjøre hvilken vei strømvirvelen i et badekar går. Prøv selv: Har du flere badekar er det grunn til å tro du vil oppdage det selv. Har du ett badekar er det ca. 50% sjanse for at du selv kan avsløre myten. Hvis du gjør flere forsøk, øker sjansen.

På nettet finnes det en del sider hvor dette fenomenet diskuteres i detalj, med referanse både til teoretiske beregninger og eksperimenter. Se f. eks denne. Blant annet skal en studie fra MIT ha vist at et badekar må ha stått i ro i mange timer - helst i mange dager - for at vannet skal bli så rolig at Coriolis-kraften får betydning. For kortere henstand vil bevegelsene i vannet fremdeles være så store at det er disse som avgjør hvilken vei virvelen vil dreie.

Jeg takker Arild Sæther for tips. Som både "Elg Jakt" og Ivar Yrke påpeker: Sør for ekvator går sola mot klokka. Selv om Corioliskraften skulle tilsi at hvirvlene i sør skulle gå mot klokka, så ville de fremdeles gå med sola, så oppslaget til "Illustrert Vitenskap" er uansett feil.

10. september 1999.

Opp til hovedmenyen.

Betimelig sprøytvarsling

VG, 8. september 1999.

Slik begynner VGs Erik Sønstelie sin sprøytvarsling av en av Framskrittpartiets valgannonser. Jeg refererer videre:

- Hva er grunnlaget du bygger på når du sier at så mange er ekstremt feilernært?
- Tallene har jeg hentet fra et forskningsarbeid som er gjort av overlege Thomas Bøhmer ved Aker sykehus.
-----
Mannen bak forskningsarbeidet som Alvheim støtter seg på, seksjonsoverlege Thomas Bøhmer ved Aker sykehus i Oslo, mener Frp-annonsen går for langt.
Vi undersøkte 123 pasienter som ble innlagt ved Aker sykehus fra sine hjem eller fra sykehjem i en treukersperiode. Av disse oppfylte 62 kriteriene for underernæring, sier Bøhmer.
- Hvor mange var ekstremt underernærte?
- I ett tilfelle kunne vi snakke om grov underernæring.

Nå kan man ro seg unna som Alvheim på NRK TV i valgdebatt samme kvelden hvor han påpekte at ordet "ekstremt" var en spissformulering, og at han ikke var så opptatt av om tilfellene var ekstreme eller ikke. Likevel er det ikke dekning for Frp-aktivistens påstand. Statistikken gjaldt nemlig bare de av sykehjemspasientene som var så dårlige at de ble lagt inn på sykehus, og den gruppen er neppe representativ for alle sykehjemsbeboerne.

Her har VG gjort en god jobb som sprøytvarsler. Fortsett med det, jeg har ingen ting imot å dele den oppgaven med andre. Det er nok å ta av.

Jeg takker Stig Tjelle for tips.

9. september 1999.

Opp til hovedmenyen.

Vanvittig varmerekord

NTB, 7. september 1999.

Skriver NTB i et oppslag. Problemet dukker først opp når man leser overskriften:

Dobbelt så varmt som normalt.

Antakelig er det riktig, hvis man mener at temperaturen målt i Celcius-grader i visse deler av landet har vært dobbelt så høy som normalt. Men er det dobbelt så varmt av den grunn? Skal man være helt korrekt så tilsier en fordobling av varmen en temperatur på 300°C. (ca. 575K i stedet for ca. 280K, nK angir antall grader fra det absolutte nullpunkt.)

Uansett gir logikken til NTB visse interessante muligheter: Det finnes helt sikkert et sted i Norge som en eller annen gang i løpet av året har en normaltemperatur på 0,1°C. Hvis man måler 1 grad den dagen er det ti ganger varmere enn normalt. Måler man 10 grader blir det utrolige hundre ganger varmere. Da er det bare å ringe VG og be dem holde av førstesiden.

Og skulle man finne et sted med en normaltemperatur på 0,0°C, så kan man få virkelig dramatiske overskrifter, uansett hvor lite avviket fra normalen er:

"En varmerekord så dramatisk at matematikerne har gitt opp å forstå det".

Steinar Midtskogen fant nyheten hos NTB, mens Jan Haugland var først til å rapportere at Aftenposten hadde gjengitt påstanden ukritisk.

Ellers har heg fått følgende morsomme historie fra John Mosand, en historie som skal være sann:

For noen år siden hadde vi en diskusjon rundt lunsjbordet som bl.a. gikk på temperaturer (i forb. med isolasjon). Da kastet jeg ut spørsmålet om - Hva er det dobbelte av +20 grader. Flertallet sa: - 40 grader, selvfølgelig. Jeg påsto at det er over 300 grader og ble møtt med latter. Så spurte jeg om - Hva ville så være det dobbelte av 0 grader. Først ble det stumt. Så kom det fra en:
- Når det er 0 grader så er det jo ingen varme!
- Og under 0 grader?
- Ja, da er det jo snakk om kulde.

8. september 1999.

Opp til hovedmenyen.

Prøv med en fyrstikk!

Adresseavisen, 24. august 1999.

I året utgjør det norske forbruket av engangsgriller ca. 32 tonn aluminium og 100 tonn jern. Kaster vi så de brukte grillene i nærmeste søppelkasse, så vil de havne på et forbrenningsanlegg - og aluminium og jern brenner ikke spesielt bra.

Jern og aluminium brenner faktisk meget bra, spesielt i finfordelt form. Du kan tenne på en rull av stålull (uten såpe), og svinger du den rundt og rundt kommer det et gnistregn som fra et stjerneskudd. Men ikke prøv det med aluminium. Finfordelt aluminum er faktisk eksplosivt og inngår i visse typer sprengstoff.

En annen sak er at aluminium og jern ikke "forsvinner" når de brenner. Metallene omdannes til aske (metalloksider), i stedet for å forsvinne gjennom avgassene som f. eks. CO₂ eller vanndamp.

3. september 1999.

Opp til hovedmenyen.

Dårlig skriver

Din Side, 31. august 1999.

Hvis du f.eks. kjøper en blekkskriver med 600 dpi i oppløsning, betyr det at den kan skrive ut maksimalt 600 piksler pr. kvadrattomme, og piksler innimellom dette vil gå tapt.

600 piksler per kvadrattomme betyr faktisk at det er en millimeter mellom hvert punkt. 600x600 piksler, derimot ...

Jeg takker Petter Didriksen for tips.

2. september 1999.

Opp til hovedmenyen.

Sure atomer

NRK, 30. august 1999.

Denne formuleringen stod på side 111 på NRK Teletekst (Tekst-TV) og ble gjengitt i nyhetssendinger i NRK-radio. Men det er radioaktiv forurensning som er problemet fra Sellafield-anlegget. Jeg trodde det var like kjent som anleggets stavemåte.

Senere på dagen ble "sur nedbør" endret til "forurensning".

Jeg takker Asgeir Sunnanå for tips.

2. september 1999.

Opp til hovedmenyen.

Energi og energi, fru blom

Dagbladet 15. august 1999.

Litt mer problematisk blir det når Dagbladet bruker samme logikk, og tydeligvis ikke helt vet hva de gjør. Eks:

Nå er det slutt på joggebølgen. Det er sunnere å gå. Du forbrenner like mange kalorier, får mindre skader, men mer energi og livslyst.

Selvfølgelig får man ikke mer energi av å bruke energi, men de fleste forstår formuleringen. Derimot er det positivt feil å påstå at man forbrenner like mange kalorier ved å gå som å jogge. Det som derimot kan være tilfelle er at man forbrenner like mye fett ved å gå som å jogge, slik at slankevirkningen dermed blir den samme.

Jeg takker Nils H. Fløttre for tips og bilde og Trond Erik Vee Aune for tips.

2. september 1999.

Opp til hovedmenyen.

Et skuddår i blinde

Dagbladet, 16. august 1999.

Etter 4-årsregelen skulle ikke dette være skuddår. Men en annen regel inntrer i år 2000: Om året er delelig med 400 er det skuddår. Dette har mange datakyndige glemt i beregningen.

Etter 4-årsregelen skulle år 2000 være skuddår. Etter 100-årsregelen skulle det ikke være skuddår. Men etter 400-årsregelen skal det være skuddår likevel. Dette var tydeligvis for vanskelig for Dagbladets journalist.

Jeg takker Trygve S. Håland for tips og Fredrik Roland for korreksjon.

2. september 1999.

Opp til hovedmenyen.

Et tap er et tap er et tap

Aftenposten, 1. september 1999.

Dette er en av meldingen Aftenposten internett sendte ut til alle sine abonnenter 1. september. Meldingen gir følgende informasjoner:

- En aksjespekulant hadde kjøpt 16000 aksjer til kr. 3.10 pr. stk. Etter en tid slo firmaet sammen ti aksjer til en, slik at spekulanten i stedet satt på 1600 aksjer med ti ganger så høy verdi. Denne sammenslåingen fikk ikke spekulanten med seg.
- Spekulanten oppdaget plutselig at kursen stod i 28.- per aksje, og ba sin megler selge sine 16.000 aksjer med det han trodde ville bli en stor gevinst.
- Megleren solgte aksjene for kr. 28.- pr. stk., men oppdaget at selger bare hadde 1600 aksjer. Dermed måtte megleren ut og kjøpe 14400 nye aksjer, som nå kostet kr. 30.- per aksje. Dette kostet kr. 403.200.-, og regningen ble sendt til aksjespekulanten.

Slik er hendelsene bak den dramatiske overskriften til Aftenpostens historie - om den uheldige aksjespekulanten som klarte å tape 400.000 kroner. Historien blir selfølgelig en helt annen hvis man tar hensyn til at megleren faktisk fikk betaling for alle de 16.000 aksjene has solgte.

Aftenpostens journalist ble tydeligvis gjort oppmerksom på blemmen, derfor står det nå en helt annen og mindre dramatisk historie på internettsiden. For andre journalister kan det likevel se litt rart ut at Aftenposten har brukt så mye ressurser til å fortelle om en uheldig aksjespekulanter som tapte 33.600.- kroner. Den nye overskriften Aksjekupp ble superfiasko, må vel sees på som et fortvilet forsøk på å redde stumpene av en engang så god historie.

Jeg takker Kristen Gjervan som var først ute med tips om denne saken.

2. september 1999.

Opp til hovedmenyen.

Gode myter for ukritiske politikere

Aftenposten, 29. august 1999.

Då Dr. Pusztai gjekk ut med det han hadde funne i forsøka sine om genmat etter 35 år ved Rowett Institute i Skottland, fekk han ikke fornya kontrakta si der. ... Dersom alle må jobbe der med samme takhøgde som dr. Pusztai, er det grunn til frykta at tilgjengelig kunnskap i dag ikkje når ut.

Pusztai ble ikke sparket fordi han gikk ut med informasjoner. Faktisk fikk han ros fra ledelsen ved instituttet etter at han hadde stått fram i et TV-program og fortalt om sine funn. Problemene oppstod da det etterpå ble oppdaget at de forsøkene han hadde refererte til aldri var blitt gjennomført.

Hva som skjedde etterpå finnes det en del uenighet om, men de hendelsene som er angitt ovenfor er det - så langt jeg har sett - ingen faglig diskusjon om. Det er liten plass for din historiefortelling her, Unn Aarrestad, den er rett og slett feil. Dessuten kan det være på sin plass å påpeke at samtlige faglige komiteer som i ettertid har undersøkt de dataene som Dr. Pusztai etterpå la fram for å styrke sin sak, har konkludert med at resultatene ikke røper noe som helst om at genmanipulert mat skal ha en egen farlighet. Dr. Pusztai er rett og slett ikke noe seriøst faglig argument om at genmanipulert mat er farlig, men han er blitt et symbol for aktivister som ønsker å erstatte vitenskapelige argumenter med lettvint polemikk og konspirasjonsteorier.

Videre skriver Unn Aarrestad:

Genmodifisert mais har t.d. utrydda monarksommerfuglen og andre insekt.

Det som er påvist er at ca. halvparten av monarksommerfuglene som spiste av planter (svalerot) som var sprayet med pollen fra genmanipulert (Bt-toxinproduserende) mais dør innen fire dager (New Scientist, 22. mai 1999). Men det er ikke påvist at dette har hatt noen som helst innflytelse på mengden monarksommerfugler, og de er så langt fra utryddet. Monarksommerfuglen er fremdeles en av de mest tallrike artene i Nordamerika, og den viktigste trusselen mot dens eksistens ligger helt andre steder - i overvintringsplassene i Mexico. (Se her for en New Scientist-artikkel om saken.) Heller ingen andre insekter er utryddet som følge av genmanipulert mais.

Jeg takker Einar Andresen for tips og Tom Grydeland for kommentarer.

1. september 1999.

Opp til hovedmenyen.