| source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/april_98.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens arkiv,
|
Oppslag i April 1998 |
Kunnskapstesten |
|
Ti på topp
Arkiv |
skrev VG i alle fall i sin internettutgave, og fortsatte:
Seks prosent av befolkningen sier de har planer om å gå i 1. mai-tog i morgen.
Det minner meg om den gamle vitsen om han som strøk i regning på skolen og senere slo seg opp som forretningsmann. Han forklarte suksessen slik: "Jeg kjøper varene for 2 kroner og selger dem for 5 kroner, og jeg klarer meg utmerket med de tre prosentene."
Jeg takker Ivar Otto Ekker som først tipset meg om dette oppslaget. Senere har VG rettet opp overskriften, slik at det nå står "6 av 100".
4. mai, 1998
I flere av bålene er det funnet rester av brent organisk materiale.
Jeg tror neppe det beviser noe som helst at man finner brent organisk materiale i et bål, bortsett fra at det har vært et bål der.
Jeg takker Nils Egil for tips.
30. april, 1998, omskrevet 5. mai, 1998
Dette reagerer Adresseavisen på og skriver 10 dager senere på lederplass:
Det Oslo Energi ikke sier noe om, er at strømmen vi kjøper ikke har noen merkelapp. Selskapet kan heller ikke utstyre sin egen produksjon med en slik, fordi energien går inn i et felles nett. Oslo Energi har altså ingen eksklusiv, lukket kraftlinje til de kunder som lar seg friste i Trøndelag eller andre steder i landet.
Det er riktig at det ikke finnes en merkelapp på energien. Men det finnes en prislapp, og det finnes et system som holder rede på hvem du kjøper strøm fra, dvs. hvem du skal betale til. Oslo Energi garanterer at de ikke skal kjøpe strøm fra kullkraftverk eller atomkraftverk. Den energien du får blir ikke bedre, men du tar et valg og aksepterer å eventuelt betale ekstra for ikke å støtte kraftproduksjon du mener er for forurensende eller farlig. Det er samme logikk som gjør at enkelte miljøorganisasjoner velger å kjøpe dyrere strøm fra vindmøller.
Derimot finnes det andre grunner til å sprøytvarsle Oslo Energis kampanje. Hva mener de med at det kan være et tikkende atomkraftverk i den andre enden av ledningen? Jeg har vært inne på et atomkraftverk, og ikke hørt denne tikkingen. I det hele florerte det med tendensiøse påstander i Oslo energis reklamer.
Men direkte avslørende blir det når de utbasunerer hvor viktig det er å ta vare på ozonlaget, og dermed konkluderer at det er viktig å ikke kjøpe elektrisitet fra kullkraftverk. Kullkraftverk sender ut CO2, ikke ozonødeleggende gasser.
Skjønt jeg hørtedenne påstanden bare en gang (på P4), så det kan tenkes at Oslo Energi vet mer om dette enn reklamebyrået.
Jeg takker Rolf Tore Randberg for tips.
30. april, 1998
Men hvor ille er det? Se det er det vanskelig å si noe om. Dvs. man vet mye om det, men det er vanskelig å si noe om det, for det har en tendens til å bli feil hele tiden. På disse to dagene fant jeg tre ulike verdier for hvor mye støv det kunne være i luften før det ble helsefarlig:
For ordens skyld: Det er den midterste grensen, dvs. den laveste, som er riktig.
30. april, 1998
Bildeformatet er imidlertid ikke bredt og lavt som på en 70 mm, det er nesten rektangulært.
Alle firkanter med fire rettvinklede hjørner er rektangulære.
Jeg takker Ivar Yrke for tips.
30. april, 1998
Tretti slovakiske festdeltakere fikk seg en ubehagelig overraskelse etter å ha inntatt den lokale spesialiteten hundepølse. En av hundene som hadde ofret lives, var nemlig virusinfisert.
Hundepølsene var imidlertid ikke ordentlig kokt, og dermed overlevde bakteriene som den ene av hundene bar.
Festen er over, og nå ligger alle tretti på sykehus, hvor leger forsøker å kurere dem for den lille ormen trichina.
M.a.o.: Hunden var virusinfisert med bakterier som måtte drepes med ormemiddel.
Jeg takker Leif Henriksen for tips.
Nettavisen korrigerte oppslaget senere på dagen, så nå er det slik at en orm er en orm er en orm.
30. april, 1998
Eier du er Mercedes 230 E, har bilens verdi tapt seg med nesten 6 kroner i minuttet.
Det er ca. en halv million minutter i året, hvilket betyr at verditapet er ca. 3.000.000 kr. pr år. Etter ett år må du betale to og en halv million for å bli kvitt bilen.
Jeg takker Øivind Bøhn som var først til å tipse meg.
30. april, 1998
Slik står det helt i ingressen til en artikkel av Bente Wemundstad om healing. I artikkelen ellers merket jeg meg bl.a. følgende:
Når de to lederne har blitt fornøyd med energinivået, starter healingen av hver enkelt deltaker. Tone bruker trommen og trommer foran hver en og en. - Trommene reagerer på energinivået i de forskjellige chakraene - eller områdene i kroppen, forteller hun.
Etterpå samles ringen igjen, og nå er det felles healing av moder jord. Alle deltakerne skal samle all sin energi og kjærlighet, forestille seg at hun/han sender en strøm av energi inn til jordens indre.
Hun sier hun får hjelp av en guide til å utføre dette arbeidet. En guide er en åndelig skikkelse som leder mennesket, og Tone mener at alle mennesker har en.
Det er ikke så mye galt i dette selv om man kan kverulere litt med ideen om at det skal sendes energi inn til jorden indre. Hvis jordens indre blir varmere vil det vel ikke bety annet enn flere jordskjelv og vulkanutbrudd? Men leser man artikkelen i sin helhet så føler man at den er både vakker og beskrivende, og er laget med stor innlevelse. Så hvorfor sprøytvarsler jeg den da? Jo, på grunn av følgende påstand:
- dette er ikke religiøs healing -
Jeg takker Nils Andreas Erstad for tips.
24. april, 1998
Et tautrekk innebærer større risiko for ulykker, fordi en kommer i direkte berøring med tauet. Likevel skal slike trekk være like sikre som andre.
Jeg sitter med følelse av at de fleste vil ha vanskelig med å se sammenhengen mellom disse to setningene.
Jeg takker Jørgen Aldstedt for tips.
23. april, 1998
Rapporten anslår at fjerter - eller metangass fra dyrenes mager - nå utgjør 15 prosent av utslippene av de såkalte drivhusgassene til atmosfæren hvert år.
Disse to avsnittene fra samme artikkel viser en helt klassisk sammenblanding mellom drivhuseffekten og ozonlaget. Metan antas å bidra til drivhuseffekten, derfor er det en klimagass. Men den bidrar ikke til hullet i ozonlaget, snarere tvert imot. Det er mye som tyder på at metan faktisk reduserer den ozonødeleggende effekten av KFK-gasser.
Det er interessant at Dagbladet gjengir meldingen 21. april, 1998 med samme feil. Videre oppdaterer Nettavisen meldingen 22. april, 1998, men uten å rette opp feilen. Det kan virker som sammenblandingen mellom begrepene ozonhull og drivhuseffekt er så innarbeidet blant journalister at det oppfattes som helt naturlig.
Jeg takker Espen Olsen og Bjarte Malmedal for tips.
22. april, 1998
Barn har større hode og mykere skjelett og kan derfor pådra seg større skader enn voksne.
Hvilket betyr at når barna vokser så blir skjelettet hardere og hodet blir mindre. Men hvem er det som går rundt og krymper barnehoder?
Jeg takker Trygve Pløhn for tips.
Nå viser det seg at papirutgaven av VG samme dag har fått det riktig:
Kroppsbygningen hos barn er svært ulik de voksnes. De er særlig utsatt for hode- og nakkeskader fordi hodet er proporsjonalt mye større og nakken ikke så sterkt som hos voksne.
Dermed er hele blemmen redusert til enkel slurv. Jeg takker Dag Arne Ånensen for tips.
21. april, 1998
Roboten Maggie har hjerne og beveger seg - uten at forskerne som har utviklet henne vet hvorfor.
Selv om roboten Maggie ifølge forskerne tenker selv, er hjernekapasiteten svært begrenset, foreløpig bare halvparten av en maurs.
Selvfølgelig har Maggie hjerne, og selvfølgelig tenker hun selv. Spørsmålet er bare hvordan man definerer begrepene. Hvis man mener at Maggie har en selvstendig, kreativt resonnerende evne - eller enda mer hvis man mener hun har sin egen bevissthet - så er det sprøyt. Det er også sprøyt hvis man mener at forskerne ikke kjente til at Maggie hadde bein eller de fysiske forutsetninger for å kunne gå.
Derimot er det ikke sprøyt hvis man mener at hun er i stand til å prøve ut nye ting og lære av det. Det er nok også riktig at forskerne ikke hadde installert i systemet hvordan hun skulle styre beina sine, men latt henne finne ut dette ved hjelp av samme type læring.
Men selvfølgelig vet forskerne hvorfor hun har utviklet disse egenskapene. Selvfølgelig, for det var opplagt det de prøvde på. Og like selvfølgelig visste forskerne at den typen "kunstig intelligens" det her er snakk om leder til systemer som er for komplekse til å kunne forklares. Men det er ingen ting mystisk med det, i alle fall ingen ting nytt.
Jeg takker Snorre Aunet for tips.
20. april, 1998
12. april 1961 sendte Sovjetsamveldet Jurij Gagarin, verdens første astronaut, ut i verdensrommet. Fordi 12. april i år var på en søndag, ble saken referert i Sunnmørspostens "kalender"-spalte den 11. april. Og her står bl.a. anet:
Av den tida han har vorte borte, har han i 70 minutter vore i vektlaus tilstand - altså utanfor jordan gravitasjonsfelt.
Hvis en astronaut som er 375 km opp i lufta er utenfor gravitasjonsfeltet, hvordan kan da jordens gravitasjon holde fast på månen som er 400 000 km unna?
Dette er en klassisk misforståelse, som jeg til og med har hørt gjengitt i forskningsprogram på NRK TV. Når man opplever vektløshet så skyldes det ikke at det ikke finnes tyngdekraft, tyngdekraften er bare noen få prosent lavere enn på jordens overflate. Situasjonen i romskipet kan i stedet sammenlignes med et fritt fall. Grunnen til at romskipet ikke faller ned er at farten er så stor.
Hvis man hulet ut en geværkule, og plasserte et lite dyr inni kulen, da ville dette dyret oppleve vektløs tilstand fra kulen ble skutt ut til den traff. Men en geværkule må før eller siden falle ned, fordi den trekkes mot jordoverflaten av tyngdekraften. Kulen vil få en krum bane, og banen vil være krummere enn jordkrummingen. Hvis kulens hastighet var større, ville krummingen av kulens bane bli mindre, til slutt ville den bli like flat (like lite krum) som jordens overflate. Da vil kulen gå i bane og aldri falle ned, og da vil dyret inne i kulen oppleve varig vektløshet. Skjønt, luftmotstanden vil bremse kulen slik at den likevel vil fall ned. For å unngå at dette skjer med romskipene plasseres de så langt ut fra jorden at atmosfærens påvirkning blir meget liten.
Sagt på en litt mer populær og kortfattet måte. I et romskip i bane i lufttomt rom føler man vektløshet fordi tyngdekraften akkurat oppveies av setrifugalkraften. Det banebrytende med Jurij Gagarin var altså ikke at han var utenfor jordens tyngdekraft, men at han var utenfor atmosfæren.
17. april, 1998
Mange (svært mange) har protestert på bruken av ordet "sentrifugalkraft". Sentrifugalkraft er en kraft som ikke finnes, og det påstås å være et bevis på at jeg ikke har fulgt med i fysikktimen at jeg kan finne på å bruke et slikt ord.
Det er riktig at det man vanligvis kaller sentrifugalkraften ikke er en kraft i vanlig forstand. Det er en såkalt "fiktiv" kraft, som oppstår i et system i sirkelbane, den virkelige kraften er sentripetalkraften som peker inn mot sirkelbanens sentrum. Slike "fiktive krefter" er vanlige i fysikken, og det kan være meget innviklet (og dermed upraktisk) å unngå å bruke begrepet kraft i en del tilfeller. Et eksempel er Corioliskraften, en fiktiv kraft som oppstår når noe beveger seg i rett linje på overflaten av en roterende kule (unntatt ved ekvator). Det er denne kraften som bl.a. får vinden til å gå i sirkel rundt et høytrykk eller et lavtrykk.
Så lenge meteorologer og andre ikke har problemer med å bruke ordet kraft i forbindelse med Corioliskraften, så ser jeg ingen grunn til å avstå fra å bruke sentrifugalkraft i forbindelse med roterende bevegelser. Begrepet er enkelt å forstå, det er kort å skrive, og det gjør en del sammenhenger lett å forklare. Det eneste problemet er at de som skal studere videre må skjønne at det er en fiktiv kraft.
Jeg vet at mange fysikklærere ved videregående prøver å avlive begrepet sentrifugalkraft. Jeg setter dette i samme bås som kjemilærebokforfatteren som påstod det var en viktig oppgave å lære elevene at det heter "stoffmengdekonsentrasjon" og ikke "molaritet". På universitetet (i alle fall der jeg er) brukes bare begrepet molaritet, og jeg har aldri hørt om noen som noen gang har misforstått det begrepet. De som ikke skal studere kjemi kommer sannsynligvis aldri til å bruke noen av begrepene uansett. Å investere mye energi i å endre slik begrepsbruk - som ikke kan misforstås, som er godt innarbeidet og som ikke lett kan erstattes noe like enkelt begrep - er etter mitt syn først og fremst et tegn på manglende prioriteringsevne.
Valget av begrepet "sentrifugalkraft" var etter en bevisst vurdering fra min side. Jeg vurderte å påpeke at det var en fiktiv kraft, eller sette ordet i anførselstegn, men kom til at det var unødvendig. Jeg har ikke endret syn på den saken.
27. april, 1998
Det er forskjell på denne forskningen og den vanlige paravitenskapen. Forskningen ved PEAR er utført av folk har kompetanse innen forskning, og som i alle fall forventes å ha forståelse for den vitenskapelige tenkemåte. Bare det gjør det interessant å formidle disse resultatene.
Men det spørs om ikke Illustrert Vitenskap burde investert litt journalistisk kritisk sans i presentasjonen, og i alle fall prøvd å undersøke noe på egen hånd. Når man beveger seg inn på et område som så langt ikke har gitt et eneste troverdig resultat, så bør man tillate seg litt skepsis. Men det eneste spor av dette i artikkelen munner faktisk ut i noe som minner om konspirasjonsteorier:
Merkelig nok har konklusjonen ikke ført til store overskrifter i vitenskapelige tidsskrifter. men det var ingen overraskelse. Robert Jahn mener det har noe å gjøre med angsten hos de fleste vitenskapsfolk for "det mystiske" - de er redde for å bli tatt til inntekt for den underskogen av useriøse og selvbestaltede "forskere" i overnaturlige emner.
Det er imidlertid en annen grunn som formerlig skriker mot meg når jeg leser på PEARs hjemmesider. Resultatene ser kun ut til å være publisert i ett eneste tidsskrift: Journal of Scientific Exploration. Tiddskriftet utgis av Society of Scientific Exploration, hvor Robert Jahn er visepresident. Jahn er lederen for PEAR-prosjektet.
Ser man på hvilke artikler dette tidsskriftet/foreningen publiserer finner man bl.a. følgende:
Dette beviser ikke at Jahn tar feil, men det er et alvorlig problem at han ikke en eneste gang (så langt jeg kan se) har klart (eller prøvd) å få sine resultater inn i et uavhengig vitenskapelig tidsskrift. I en hvilken som helst annen sammenheng ville jeg tatt dette som et bevis på at forskeren ikke klarer å produsere data som er tilstrekkelig klare eller reproduserbare til å tåle en kritisk vurdering. På denne bakgrunnen er det meget lett å forstå at resultatene ikke har ledet til de store overskriftene i seriøse vitenskapelige tiddskrift. Ja, jeg ville blitt sjokkert hvis det hadde gjort det.
Jeg har ikke informasjon nok til å vurdere dataene, men et avsnitt gjør meg skeptisk:
Dagens datamaskiner er digitale og bygger derfor på binær kommunikasjon, dvs. en uendelig kobinasjonsrekke av tallene 0 og 1, som blir samlet i spesielle informasjonsbærende kombinasjoner. Det er nettopp her, og bare her på dette enkle nivået av av tilfeldige 0- og 1-kombinasjoner - at elektronmikken har vist seg mottakelig for påvirkning av tanker.
Slik det er fremstilt her, så betyr det at tanken er i stand til å endre en bit fra 0 til 1 eller omvendt. Riktignok er det bare tilfeldige tall som endres på denne måten: Alle apparatene ... styres av en strøm av tilfeldige tallkombinasjoner, men like fullt er det snakk om å skifte en bitverdi. Hvorfor kan man ikke bare la datamaskinen telle en og en ad gangen til, la oss si en milliard? Man vet jo hva svaret skal bli, og hvis hjernen kan påvirke tallene en eneste gang, så vil svaret bli noe annet. Hvis efekjten er så stor som man påstår burde det være lett å lage en overbevisende test, og den ville være uhyre lett å utføre. Av en eller annen grunn ser det ut til at slike tester ikke gir de ønskede resultater.
Det er i alle fall to forklaringer for hvorfor resultatene bare ser ut til å opptre når man studerere kaotiske tallrekker: 1) Det er av en eller annen grunn bare kaotiske tallrekker som lar seg påvirke av tankene. 2) Studier av kaotiske tallrekker gir større muligheter for feilkilder.
Jeg vil se den forsker som mener at man kan avskrive den siste forklaringen, spesielt en forsker som vet at det å finne perfekt kaotiske tall, helt uten noe indre system, er et av de største problemene innen databransjen. Inntil han kan finne en test som ikke inneholder en så stor mulighet for feilkilder, bør Jahn avfinne seg med at han har en ekstremt kontroversiell påstand, hvor bevisenes soliditet ikke står i rimelig forhold til sensasjonsnivået i de påståtte funnene.Jeg takker Roar A. Gjoseter som var først til å tipse meg, og Einar Aasen som først skaffet meg en kopi av artikkelen.
16. april, 1998
Jesus bringer inn vin til det siste måltid med disiplene. Han kunne selvsagt valgt appelsinjuice - for landet er fullt av appelsinlunder.
Det er riktig at landet er fullt av appelsinlunder, men det var det ikke den gangen. Ordet appelsin, som betyr "eple fra Kina", finnes heller ikke noe sted i Bibelen. Faktisk ble ikke appelsiner vanlige i vår del av verden før ca. halvannet tusen år senere.
En tilsvarende forvirring avslørte en reporter i Dagsrevyen for en tid siden da det ble rapportert at kongeparet skulle besøke "kenguruparken". Problemet var at kongeparet befant seg i Sør-Afrika. Der er det lite kenguruer, men det finnes en Krügerpark.
Jeg takker Jørgen Åldstedt for tips.
15. april, 1998
I løpet av de ti første sekundene av eksplosjonen mistet den like mye energi som den som finnes i alle andre synlige stjerner og galakser i universet til sammen.
En supernova kan over en periode sende ut like mye lys som alle de andre stjerner i en stor galakse tilsammen. Fordi Melkeveien, Andromedatåken og de Magellanske skyer er de eneste galakser vi kan se med det blotte øye, kan det kanskje være noenlunde riktig å si det slik: Supernovaen strålte ut like mye lysenergi som det som til sammen ble sendt ut av alle andre stjerner og galakser vi kan se med det blotte øye.
I tillegg skjer det en enorm energiutvikling de første sekundene. I løpet av noen få sekunder frigjøres kanskje så mye som 90% av energien i eksplosjonen i form av nøytrinoer. Denne energiutblåsningen er faktisk så kraftig at den et kort øyeblikk kan sammenlignes med lysenergien fra alle stjerner i universet.
Men bare en gang har det vært en energiutblåsning som tilsvarte en "energi som den som finnes i alle andre synlige stjerner og galakser i universet til sammen", og det var ved Big Bang.
Jeg takker Per Barth Lilje og Haakon Dahle for kommentarer og korreksjoner til det opprinnelige oppslaget.
14. april, 1998
Nå overlater jeg den grundige diskusjonen av dette funnet til astronomene. Derimot kan jeg uttale meg om følgende:
Universet er langt yngre enn man trodde står det i overskriften. Men hvis universets utvidelse akselrerer så betyr det at det utvidet seg langsommere før. Dermed har det brukt lengre tid på å nå sin nåværende størrelse, og det må føgelig være eldre enn man har trodd. Dette hadde også journalisten skjønt om han hadde lest artikkelen sin. Men det er mer rart her:
Denne akselerasjonen vil ifølge Kirshner fortsette, og i løpet av noen milliarder år vil de stjernene vi nå kan se, være tapt av syne. "Universet kommer til å bli svært annerledes å se på. Det blir svært ensomt".
Universets eventuelle ekspansjon påvirker først og fremst galaksene. Innen galaksene vil den eventuelle effekten være uhyre liten, selv innen galaksehoper vil den være uvesentlig. Så hvis det blir en forskjell vil det bare gjelde fjerne galakser, og de eneste som vil merke noe er de som har tilgang til de største teleskopene. Jeg tror neppe de vil få resten av verden med på at det er blitt mye mer ensomt.
Ellers kan det se ut som om ensomhetsfølelsen har nådd NTB allerede (24 Mar 1998), her fra en artikkel om søppel i bane rundt jorda:
Det er i dag katalogisert 9.500 gjenstander i verdensrommet.
Derimot har P3 (petre16, 1, april, 1998) funnet ut at universet har krympet.
Avstanden fra solen til Melkeveien er 24.000 lysår, ikke 28.000 lysår som tidligere antatt.
At sola ikke lenger er en del av Melkeveien må vel være aprilsnarr?
Jeg takker Kjetil Kjernsmo, Tommy Gravdahl og Trygve Buanes for tips.
2. april, 1998
Tallene kommer fra en norsk undersøkelse, og konklusjonen som gis er like selvfølgelig: Røykekutt kan være god behandling for pasienter med muskel- og skjelettsmerter.
Artikkelen inneholder et resultat til: Kvinner har høyest sykefravær. Men her har man en forklaring:
Det er verdt å merke seg at når vi justerer for at kvinner har lavere inntekt enn menn, så blir kjønnsforskjellene nesten helt borte. Det tolker jeg dithen at det ikke er kjønn som er årsaken til at kvinner har høyere sykefravær på grunn av muskel- og skjelettsmerter enn menn. Derimot skyldes dette at kvinner har dårligere lønn enn menn, mer underordnede stillinger og mindre ansvar i jobben enn menn.
Det jeg lurer på er følgende: Kan ikke forskjellene mellom røykere og ikkerøykere forklares på samme måten? Så vidt jeg vet er det en sammenheng mellom utdanningsnivå og røyking, og i alle fall etter min erfaring så røyker kroppsarbeidere mer enn skrankepersonale. Det er også grunn til å anta at de som sitter på alenekontor og skriver på maskin i større grad røyker på jobben enn de som sitter i skranken.
Jeg sier ikke at dette er forklaringen, jeg sier heller ikke at røyking ikke kan være en årsak til muskel- og skjelettlidelser. Det jeg reagerer på er at mens man fant en forklaring på forskjellen mellom menn og kvinner med andre faktorer, så var man ikke så opptatt av å undersøke om det fantes andre forklaringer, i alle fall delforklaringer, på forskjellen mellom røykere og ikkerøykere.
Forskningen ser derfor ut til å være på virket av følgende forhold: Å konkludere at kvinner er mer syke er politisk betent, men å konkludere at røykere er mer syke er politisk korrekt.
Eller sagt på en annen måte: Røyking er den viktigste enkeltårsak til statistikk. Politikk er den viktigste enkeltårsak til bortforklaringer.
1. april, 1998
Gjengivelse av saker er OK forutsatt referanse til "Sprøytvarsleren" eller internett-adressen, samt at jeg får melding om hvor det brukes.
Gjengivelse av større deler av innholdet samlet må forelegges meg først.
Ingen feil er for liten til å bli korrigert, men jeg forbeholder meg retten til å være uenig.
| Min hjemmeside | ystenes@kjemi.unit.no |