AKP ledelsen (og eventuelt AKPere) får av mange kraftig kritikk for ikke å
delta i åpne politiske debatter, bl.a om Røssaaks innflytelse i
Klassekampen, og andre ting som førte fram til Bjerkes avgang.
Når partimedlemmer, som Pål Steigan, deltar i åpne debatter, så blir
stankpunktet deres av enkelte ikke vurdert, det blir stempla.
Ligger det ikke en ganske kraftig sjølmotsigelse her?
Personlig er jeg for at folk, uansett partitilknytning, diskuterer åpent
istedet for å fikse alt på bakrommmet. Dessuten er jeg for at ledelsen i
partiene går mer åpent ut med standpunkter, og i større grad deltar i
politisk debatt om disse standpunkter.
For å fremme en slik utvikling tror jeg det er klokt å tenke gjennom at det
er to sider i ei motsigelse. Den ene sida påvirker den andre. Personlige
karakteristikker og følesesmessige argumenter fremmer IKKE en slik
utvikling. Jo bedre diskusjonsklima, jo bedre og mer debatt.
Dette er også en av hovedgrunnene til at jeg mener AKP bør under 50% i
eierskap av avisa KK. De to foregående redaktørene har brukt eierskapet som
et klart argument mot at "majoritetseier" skal legge seg bort i innholdet i
avisa, med redaktørplakaten som begrunnelse. Dette merka vi sterkt under
Røssaak debatten hvor Røssaak, (etter eget utsagn med Bjerke i ryggen) sa
at kritikken mot han var eiernes forsøk på kontroll. AKP ledelsen valge i
stor grad å holde kjeft, mens småaksjonærer nærmest måtte unnskylde at de
eide en aksje eller to.
Hvorfor i all verden er det mer demokratisk at 1 ansatt redaktør, eller 22
ansatte journalister skal bestemme avisas framtid, enn at hundrevis av
aksjonærer skal gjøre det?
Demokrati må også gjelde for dem man er uenig i, selv om de heter AKP.
Derfor er det viktig for alle å tenke igjennom hva man ønsker: Åpen debatt
- eller "noen av oss har snakka sammen i et bøttekott". Og så bør man i
praksis oppføre seg slik at man fremmer et slikt syn.
Hilsen Geir Sundet
Sundets TruckStop
http://home.sn.no/~geirs1/