>KK skal ikke være en revolusjonært refererende og agiterende avis,
>men en avis for RV, SV og venstresiden av AP. Resultatet blir da ikke
>revolusjonært. Eller enda mer - for nei alliansen, som altså inkluderer til
>tider reaksjonære grupper som SP, KrF og Venstre.
Men Mathias: Var KK under AKPs ledelse (både som eiere og redaktører) på
nittatallet en "revolusjonært refererende og agiterende avis"? Har den noen
gang vært det? Når sluttet den å bli det?
Saken er Mathias at skal KK leve må den se omtrent ut som under Jon M og
Paul Bjerke, den vesentligste forskjellen - og den er viktig nok - er at Jon
M har tatt bort noe politisk uinteressant og tidvis uleselig stoff. Den kan
sjølsagt bli bedre - kutte ut sportsidene som venstresida ikke trenger -
innføre faste og redigerte debattsider minst en hver dag. Reklame: KK -
debattavsia (istedenfor all den halv-hippe egenreklamen KK har kjørt på de
seinere åra)
Verden er ikke slik at AKP er noen garantist for en god revolusjonær avis,
det finnes flere andre miljøer på venstresida som er like revolusjonære og
samtidig ikke har stalinismen å drasse på. Se f.eks "Venstre Om",
"Sosialistisk Arbeideravis" - og ta deg en titt rundt om i Europa. Det store
grosset av gode venstresida aviser (ukentlige og fjortendaglige) er fra
ulike avskygninger av trotskismen.
>Vi har allerede Klassekampens Venner. Det gjelder å styrke det. Da vil
>"Klassekampens uvenner" (bare for å skille dem fra hverandre) forsvinne. Men
>så lenge de eksisterer som pressgruppe, økonomisk sterk sådan, tror jeg ikke
>det er riktig å selge ned. Jeg vil ikke at den foreningen skal få kloa i avisa.
Jeg vil bare gjøre oppmerksom på at leder i Klassekampens venner Walter
Neeven støtter FFVD.
Er det en katastrofe om han får "kloa i avisa? Mathias: Her er det bra folk
på begge sider, dette er ikke reformister mot revolusjonære. Flere av oss i
FFVD har gitt faste beløp til KK i årevis.
Historisk bakgrunn:
Det var mange alvorlige kamper blant bolsjevikene også. Brest-Litovsk, da
ga en viktig del av Partiet (Bukharin og mange av de yngre) ut et eget
fraksjonellt organ som kjempet knallhardt mot partilinja. Ta invasjonen i
Polen. Men den gangen var det en forståelse blant bolsjevikene at verden var
komplisert og at bra folk **med god grunn** kunne mene vidt forskjellige
ting. Dette ga seg uttrykk i retten til tendenser og fraksjoner. Det er en
arv fra stalinismen/maoismen denne tenkninga at i alle kamper finnes det ei
borgerlig og ei proletær linje, at alle kamper er en kamp mellom reformister
og revolusjonære.
De som er interessert i en drøfting av begrepet demokratisk sentralisme og
tendens- og frakjsonsfrihet hos bolsjevikene anbefaler jeg Per Lorentzens
lille bok om emnet. Sende 50 kr. til pgkt. 0540.8210242, Anders Ekeland,
oppgi adresse.
Vh
Anders Ekeland
>
>---
>Revolusjonær hilsen Mathias
>
>http://home.sol.no/~bismo/
>
>