Re:_Ny_formålsparagraf_for_KK=3F

Trond Andresen (t.andresen@uws.edu.au)
Sat, 18 Oct 1997 22:00:38 +1000

Jeg har etterlyst debatt om ny formålsparagraf for avisa Klassekampen, og
bør jeg jo svare på det som har kommet. Men p.g.a. tidspress må det bli kort
i denne omgang. Innvendingene som er kommet mot forslaget går på flere plan:

1. Den alvorligste har Erik Ness kommet med. Han synes ganske enkelt at den
nåværende paragrafen er bra nok, uten nærmere argumentasjon for det. Og hvis
partiet hans, AKP, er enig med Erik i dette, så trenger de forsåvidt ikke
argumentere i det hele tatt, siden de bare kan opprettholde den nåværende
paragraf ved hjelp av sitt nåværende majoritetseierskap i avisa. Jeg har
derfor sendt en inntrengende oppfordring til AKP om likevel å tenke nøye
over dette.Og til Erik: Kan du forklare nærmere hvorfor mitt forslag er
helt overflødig?

2. Andre innvendinger har vært av typen "dette er for langt, dette er et
politisk program". Akkurat dette synes jeg er et seriøst argument. Faktisk
mener jeg at forslaget eventuelt kan kortes betraktelig ned, ved å
fjerne det lange og midtre partiet (ikke det at jeg går inn for det, men jeg
synes ikke det er noen katastrofe om det skulle skje). Hensikten med akkurat
denne delen var at man skal minimalisere krangelen om avisas redaksjonelle
linje i
konkrete saker etterhvert som nye eiere kommer inn. Men denne delen kan man
altså greie seg uten om nødvendig, mener jeg. Det essensielle, som ikke bør
fjernes,
er første og siste del, som er gjengitt nedenfor.

3. Til slutt er det folk som kritiserer det konkret politiske i enkelte
deler av det lange "programmatiske" midtpartiet. Steigan har tidligere
kritisert det som står bl.a. om miljø, og Kaj S. Toftner,
Øyvind Eide, Jan Steinholt har reist innvendinger mot det som står
om nasjonal sjølråderett. Jeg synes alle har hatt konstruktive kommentarer,
men må komme tilbake til disse punktene seinere. Det som er viktig nå etter
min mening, er at i hvert fall det som står nedenfor (med visse mulige
forbedringer søjlsagt) blir vedtatt. Og da faller i første omgang behovet bort
for umiddelbar debatt om de sakene Pål, Kaj m.fl. har innvendinger på.

Trond Andresen

**********************

Her følger et *forkortet* forslag til ny formålsparagraf for Klassekampen:

>KLASSEKAMPEN (KK) skal drive en seriøs, kritisk journalistikk med
>allsidige, politiske og økonomiske avsløringer av alle former for utbytting,
>undertrykking og miljøødeleggelser, samt inspirere og bidra til ideologisk
>kritikk, organisering og politisk kamp mot slike forhold ut fra et
>revolusjonært, sosialistisk grunnsyn.

>KK skal bidra til kampen for å erstatte kapitalismen med nye menneske- og
>miljøvennlige sosialistiske samfunnssystemer. Denne sosialismen må være av
>en radikalt fornyet type, som har oppsummert og lært av de feil og overgrep
>som er begått i sosialismens og kommunismens navn til nå. KK skal gi plass
>for visjoner og debatt om samfunnsløsninger som peker utover kapitalismen,
>og på denne måten skape pågangsmot og entusiasme for å delta i arbeidet for
>å erstatte kapitalismen med andre og bedre løsninger.

>KK ønsker å videreføre den radikale arbeiderbevegelsens
>folkeopplysningstradisjon, og mener at opplysning og offentlig samtale gjør
>det mulig å skape enhet og vilje til handling, slik at verden kan forandres
>til det bedre. KK er kritisk til slike intellektuelle strømninger som sier
>at fornuften er død og at menneskene derfor ikke kan enes om å skape en
>bedre verden. KK er også kritisk til slike såkalt radikale strømninger som
>dyrker de universitetsintellektuelle og synes arbeidsfolk er uinteressante.
>
>KK prioriterer kulturstoff høyt, og ønsker på dette feltet å kombinere det
>folkelige med det intelligente. Intet tema skal i utgangspunktet defineres som
>"for vanskelig" for leseren, men stoffet skal formidles med tanke på leserne,
>ikke akademiske miljøer.
>
>Disse definerte holdninger og redaksjonelle linjer fører til at KK blir ei
>annerledes avis, også når det gjelder organisering og arbeidsmåte. Mens
>vanlige aviser ser på leserne som kjøpere av et produkt, og journalistene
>som en slags elite som skal levere produktet til konsumentene, så inntar KK
>en annen posisjon:
>
>Leserne betraktes som en betydelig ressurs for avisa, utover det at de
>trengs som kjøpere av den. Leserne inviteres til å skrive i avisa, være
>gratis- elller betalte korrespondenter, tipse den gratis, verve abonnenter,
>selge avisa på gata, agitere for den, støtte den økonomisk. Leserne
>inviteres til å kritisere avisa, og til dialog med den. KK erklærer at uten
>våkne og aktive lesere som skriver i den, kommer med kritikk, støtte og
>bidrag, er ikke ei avis av KKs type liv laga. Denne holdninga får også
>konsekvenser for journalistrollen i KK: En elitistisk profesjonsholdning
>passer ikke i ei slik avis. I stedet ønsker KK journalister som ser på
>jobben som å delta i et stort prosjekt for opplysning og framskritt, retta
>mot vanlige mennesker, et prosjekt som skal være et av mange bidrag i
>strevet for å skape en bedre verden. For slike journalister er aktive og
>interesserte lesere en ressurs som skal behandles med respekt og interesse.