"En politikk folk ikke kan forstå," skriver Aftenposten i dag, helt korrekt. Men:
"En politikk for privatisering" burde kanskje stått som undertittel?
Mvh. Bjarne Nærum
"En politikk folk ikke kan forstå"
http://www.aftenposten.no/meninger/leder_morgen/d141572.htm
Det er godt mulig de offentlige utgiftene må holdes omtrent på nåværende nivå for at vi skal unngå uønsket prisvekst og et for sterkt press i økonomien. Så la oss derfor anta at politikere som vil føre en ansvarlig økonomisk politikk, ikke kan - eller bør - stille mer penger til rådighet for å løse de oppgaver stat, fylker og kommuner har ansvaret for. Da forekommer det oss at det må være noe grunnleggende galt med den måte ressursene fordeles på. Slik det er i dag, har vi et sykehusvesen som ikke er i stand til å løse sine oppgaver innenfor dagens bevilgningsrammer. En rekke sykehus må gå til innskrenkninger som innebærer et svekket helsetilbud. Våre skoler er preget av en fattigdom som står i skrikende kontrast til alle politiske løfter om en sterkere innsats for skole og utdannelse.
Helse, omsorg og skole er de viktigste områder for innsats fra det offentliges side. Ingen kan lenger forstå at det skal stå så dårlig til på disse områdene i et så rikt land. Dersom det fortsatt blir ført en økonomisk politikk som gjør det umulig å forbedre helse- og skoletilbudet i vesentlig grad, kan vi raskt havne i en situasjon hvor befolkningen bringes til kanten av et åpent opprør mot en politikk de ikke forstår. Nå er direkte opprør neppe noe nordmenn vil gripe til. Men oppgitthet og likegyldighet overfor politikere er også en form for opprør som dagens politiske ledelse burde være på vakt overfor. Velgernes manglende tro på at dagens politikere er i stand til å løse de viktigste offentlige oppgaver på en tilfredsstillende måte, vil bidra til stadig mer troløse og svikefulle velgere. Og det offentliges manglende evne til å løse det offentliges vesentligste oppgaver vil i stadig stigende grad føre til at private løsninger blir foretrukket av stadig flere mennesker.
I et land med et høyt skattenivå og med en stat som tjener ufattelig mye penger, har innbyggerne et meget selvfølgelig krav på å se at det offentlige kan løse sine oppgaver bedre enn det vi ser i dag. Ikke minst når det gjelder helse, omsorg og skole,må det være et ufravikelig krav at vi snart i praksis ser at det skjer noe som viser at de politiske myndigheter har noe annet å by på en fagre ord. Det er i sannhet behov for en kraftig opprustning på disse områdene. Og hvis vi forutsetter at den offentlige utgiftsvekst ikke bør bli større, må det vises vilje til en reell omprioritering som innebærer at enkelte områder må få mindre for at det offentlige bedre skal løse sine oppgaver på de områder som er de viktigste.
Regjeringen Stoltenberg har satt seg som mål å modernisere og effektivisere offentlig virksomhet. Det er etter alt å dømme store gevinster å hente ved en omorganisering og delvis avbyråkratisering av det offentlige apparat. Men det som i dag fremstår som vesentligst, er at det offentlige i sterkere grad viser vilje til å konsentrere innsatsen om de viktigste felter for offentlig innsats. Og da kommer man ikke utenom en betydelig sterkere innsats for et bedre helse- og omsorgstilbud og for en bedre skole.
----------
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Aug 03 2000 - 10:25:44 MET DST