optimisme og pessimisme er to sider av samme sak. Når man har satset på
feil hest, er man vekselsvis optimist og pessimist, selvfølgelig, dette
kalles manisk depressiv sinnslidelse.
Teknologien er jeg verken for eller mot. Den fins, til bruk.
Man kan si med Karsten Johansen at ulykken i Enschede og den amerikanske
romferga og slikt, og Gardemobanen og hva som helst, at dette skyldes at
folk tar av fra grunnplanet, glemmer seg selv ved å frike ut i det å få
makt og ære.
Hvorfor menneskene er slik kan man lure på.
Man kan snakke om at tida er slik, at den tar av, glemme seg selv i alt
det nye, noe som for eksempel er typisk norsk, nordmenn skal stort sett
bare "følge med", være "med" og slikt, være med på det som kalles
"utviklingen".
Dette gjelder nå i det meste, også i kunst, hvor det lengste man kan drive
det til her er å være "Norges svar på".
Den norske smålåtenheten er her ubetalelig. Vi er "et lite land" og slikt.
Norge har neppe kommet med noe originalt siden Henrik Ibsen.
Bror Wyller
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Aug 03 2000 - 10:25:44 MET DST