Jeg så deler av Rikets tilstand og ble sjokkert over Gunnhild Ingebrigtsen,
som ikke ville angre/beklage og Gerd Liv Valla som ikke ville la seg
intervjue!! Det var forstemmende. Det ble sagt at Pål S. og Sigurd. A. ikke
ville uttale seg - er det riktig?
Saken er at revolusjonære marxister sjølsagt angrer at man var så langt ut
på ville veier. Vi innrømmer helt klart at vi tok feil. Det å gå med
Stalin plakater i 1975 er på linje med å marsjere for Rudolf Hess i den
forstand at det er å hylle personer som på det tidspunkt - uomtvistelig -
hadde begått enorme forbrytelser. At Stalin og Hess spilte helt vidt
forskjellige roller i historia osv. er helt opplagt, men vi hyller ikke
massemordere uansett.
Når det gjelder Kambodsja var det andre deler av pro-FNL bevegelsen som var
mye mer årvåkne, Berge Furre var tidlig ute og anerkjente fakta. Hvis jeg
ikke husker feil ble han grovt skjelt ut for det. Jeg tror et dykk i
arkivene vil vise at vi var veldig, veldig motvillige til å innrømme at noe
var virkelig galt i Kambodsja. Den vietnamesiske invasjonen forsinket det
oppgjøret.
Jeg synes definitivt KK skulle ta denne saken. Det er sprøtt når G L Valla
prøver å late som "jeg hyllet ikke Stalin" når hun var i alliansen KUL-KA!
Vi kan overalte til karrieremakerne å la være å angre. Men sett ut fra et
revolusjonært, humanistisk standpunkt er det klart at vi angrer. Å støtte
RK etter at overgrepen var klarlagt er et standunkt som skandaliserte den
demokratiske, humanistiske kommunismen som vi egentlig kjempet og kjemper for.
Mvh
Anders Ekeland
mvh
Anders Ekeland.
At 14:17 09.11.00, Trond Andresen wrote:
>At 13:38 09.11.00 +0100, Magnus Marsdal wrote:
>
> >jodda jodda jodda
> >
> >men går det ikkje an å ta for seg sakleg kritikken av det eine overgrepet,
> >heller enn å ropa FY FAEN om det andre? er det ikkje SANT at kommunistar på
> >70-talet støtta faenskap som berre faen? etc.
>
>Jeg så ikke rikets tilstand, men til Magnus:
>
>Støtten til Røde Khmers
>Kambodsja i ML-kretser var størst rundt 1975, da det USA-støttede regimet
>falt. Det var ikke så rart, for landet var om mulig enda verre bombet av USA
>enn Vietnam, og en stor del av befolkninga hadde på grunn av bombinga pakket
>seg sammen i Pnomh Penh. Men allerede den gangen var det en diskusjon og
>tvil knyttet til Røde Khmers hurtige og tvungne evakuering av Phnomh Penh.
>Problemet var at den kritiske informasjon om Røde Khmer kom fra de samme
>kretser som heia på USA eller underslo USA-kritisk informasjon så lenge
>dette var mulig. Men som sagt, diskusjonen og tvilen om kambodsja i
>ML-kretser startet allerede i 1975. Den gang trodde jeg sjøl og mange
>andre at
>evakueringa, og påfølgende "alle ut på jordene for å produsere ris", var helt
>nødvendig for å brødfø dette sønderbomba folket. Jeg ville ikke (og det
>tror jeg ikke så mange andre i ML-rørsla heller ville) ha støtta "det nye"
>kambodsja etter 1975 hvis jeg dengang hadde visst det jeg (tror jeg) veit
>nå. Så dette var ikke å støtte "faenskap" for å hellige ett eller annet
>mål. Vi visste rett og slett ikke nok, og vi trodde ikke
>(dessverre, kan man si i dag) på det som kom fra
>andre kilder, fordi de fleste av disse (i våre noe forblindede øyne) var
>fullstendig
>kompromitterte p.g.a. sin USA-servilitet. I lys av den politiske situasjonen
>den gang, hvor de store mediene drev mye mer sensur og var
>mye mer USA-propagandistiske enn i dag,
>og hvor motsetningene mellom venstresida og makta sto mye skarpere
>(politi mot streiker, overvåking, svartelisting etc.), mener jeg dette var
>forståelig.
>
>Helskog og co. har sjølsagt sin egen politiske dagsorden. Jeg hadde gjerne
>sett Rikets Tilstand lage et tilsvarende program om hva makthaverne i Norge
>og deres medløpere mente og gjorde på både det ene og det andre
>området den gang.
>
>Trond Andresen
>
>PS
>For det det er verdt: Jeg angrer på svært lite av det jeg sa og gjorde på
>70-tallet. Jeg husker nemlig den politiske kvalitet den gang, på de kretser
>som nå prøver å triumfere. Sammenligner vi, kommer ML-rørsla meget godt ut.
>Det meste ser jeg tilbake på med en viss stolthet, med aktivismen rundt
>folkeavstemninga i 1972 som et topp-punkt. Og sjøl om jeg har kjempet mot
>AKP-ledelsen (det starta for alvor i 1979 og endte med at jeg meldte meg ut
>i 1990), så greier jeg ikke alle de patetiske bekjennelsene om dette fæle
>partiet som ødela så mange unge mennesker. Det var frivillig det vi gjorde,
>og man er da ansvarlig for det man gjør og sier.
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 18 2001 - 10:59:22 MET