At 13:38 09.11.00 +0100, Magnus Marsdal wrote:
>jodda jodda jodda
>
>men går det ikkje an å ta for seg sakleg kritikken av det eine overgrepet,
>heller enn å ropa FY FAEN om det andre? er det ikkje SANT at kommunistar på
>70-talet støtta faenskap som berre faen? etc.
Jeg så ikke rikets tilstand, men til Magnus:
Støtten til Røde Khmers
Kambodsja i ML-kretser var størst rundt 1975, da det USA-støttede regimet
falt. Det var ikke så rart, for landet var om mulig enda verre bombet av USA
enn Vietnam, og en stor del av befolkninga hadde på grunn av bombinga pakket
seg sammen i Pnomh Penh. Men allerede den gangen var det en diskusjon og
tvil knyttet til Røde Khmers hurtige og tvungne evakuering av Phnomh Penh.
Problemet var at den kritiske informasjon om Røde Khmer kom fra de samme
kretser som heia på USA eller underslo USA-kritisk informasjon så lenge
dette var mulig. Men som sagt, diskusjonen og tvilen om kambodsja i
ML-kretser startet allerede i 1975. Den gang trodde jeg sjøl og mange andre at
evakueringa, og påfølgende "alle ut på jordene for å produsere ris", var helt
nødvendig for å brødfø dette sønderbomba folket. Jeg ville ikke (og det
tror jeg ikke så mange andre i ML-rørsla heller ville) ha støtta "det nye"
kambodsja etter 1975 hvis jeg dengang hadde visst det jeg (tror jeg) veit
nå. Så dette var ikke å støtte "faenskap" for å hellige ett eller annet
mål. Vi visste rett og slett ikke nok, og vi trodde ikke
(dessverre, kan man si i dag) på det som kom fra
andre kilder, fordi de fleste av disse (i våre noe forblindede øyne) var fullstendig
kompromitterte p.g.a. sin USA-servilitet. I lys av den politiske situasjonen
den gang, hvor de store mediene drev mye mer sensur og var
mye mer USA-propagandistiske enn i dag,
og hvor motsetningene mellom venstresida og makta sto mye skarpere
(politi mot streiker, overvåking, svartelisting etc.), mener jeg dette var forståelig.
Helskog og co. har sjølsagt sin egen politiske dagsorden. Jeg hadde gjerne
sett Rikets Tilstand lage et tilsvarende program om hva makthaverne i Norge
og deres medløpere mente og gjorde på både det ene og det andre
området den gang.
Trond Andresen
PS
For det det er verdt: Jeg angrer på svært lite av det jeg sa og gjorde på
70-tallet. Jeg husker nemlig den politiske kvalitet den gang, på de kretser
som nå prøver å triumfere. Sammenligner vi, kommer ML-rørsla meget godt ut.
Det meste ser jeg tilbake på med en viss stolthet, med aktivismen rundt
folkeavstemninga i 1972 som et topp-punkt. Og sjøl om jeg har kjempet mot
AKP-ledelsen (det starta for alvor i 1979 og endte med at jeg meldte meg ut
i 1990), så greier jeg ikke alle de patetiske bekjennelsene om dette fæle
partiet som ødela så mange unge mennesker. Det var frivillig det vi gjorde,
og man er da ansvarlig for det man gjør og sier.
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 18 2001 - 10:59:20 MET