"Gøy med bildrap" - om kultur-nihilisme i KK
*************************************
av Trond Andresen
I artikkelen "En god skurk stikker av fra åstedet. Uro over dataspill" i KK
5/1, klarer kultur- og filmmedarbeider Kari Andresen (KA) nok en gang å
unnlate å markere ei holdning mot omseggripende kynisk underholdningsvold.
Denne gang gjelder det dataspill. Jeg siterer:
>"...Dataspillet Grand
>Theft Auto....kom på det norske markedet i
>november 1997...Selv om GTA
>inneholder langt mer voldelige
>og seksuelle utfordringer enn
>man tidligere har sett, er det likevel
>ikke det eneste i sitt slag. Carmageddon
>heter et tidligere, like populært
>spill som også bygger på prinsippet
>om å gi spilleren kriminelle utfordringer."
Hvorfor skriver ikke KA at essensen i disse spillene er at man med vilje
skal kjøre ned folk med bil, med dertil hørende realistiske lydeffekter,
blod etc., for så å stikke av? Hvorfor denne blyge omskriving: "...gi
spilleren kriminelle utfordringer."?
Uten kritisk oppfølging lar KA en selger(!) av dette produktet berolige oss
alle:
>"=96 Grand Theft Auto har ikke et realistisk
>preg og kan ikke forveksles med
>virkeligheten, sier Jon Lorentzen i
>spillavdelingen ved Akers Mic i Oslo.
>Vi ser likevel an modenhetsgraden på
>kundene våre, legger han til."
Tenk det Hedda. De "ser an modenhetsgraden". Hvordan foregår det?
"On the spot"- psykoanalyse?
>"Om man noen gang har lurt på hvordan
>det er å spille skurk er det nå altså
>mulig å prøve seg. Med framkomsten
>av interaktive medier forlater underholdningsindustrien
>kampen mellom
>det gode og onde, et etterhvert forslitt
>tema. "
Jaha. Valg mellom rett og galt er blitt "forslitt". Det blir så *kjedelig* i lengden!
Er ikke dermed f.eks. hele formålet med avisa Klassekampen et eneste stort gjesp?
>"Nå er det dine egne verdier som
>skal utfordres ved at du selv skal erverve
>den kriminelles adferd og logikk."
Kjempefestlig!
>"Utfordringen ved spillet ligger i å
>skulle bygge opp en status som kriminell.
>Spilleren påtar seg å fullføre ulike
>oppdrag som utdeles av kriminelle ledere.
>Virksomheten innbefatter blant
>annet dopvirksomhet, kidnapping og
>skyting.
>En like stor attraksjon er likevel den
>forseggjorte grafikken. På 2000 km
>veier av alle typer er du fri til å skape så
>mye trøbbel du bare måtte drømme
>om i 20 forskjellige biler. I tillegg blir
>man tilbudt et ukjent antall våpen og
>eksponert for uendelige mengder
>blod.
Men Kari, da: Jeg skjønner jo at grafikken er flott, men den kan vel ikke
være en *like stor* attraksjon som å drive med dop, kidnapping og skyting,
med et ukjent antall våpen og uendelige mengder blod? Uansett nyanser her,
dette må jo være fantastisk gøy, i en ellers gørrkjedelig og moralistisk
verden!
>"Spørsmålet om hva de etiske
>følgene blir ved å leke kriminell
>har dukket opp i flere
>land. Hva er det så som kan
>sies å være nytt ved GTA i
>forhold til de lek og underholdningsformer
>rundt kriminalitetsfantasier
>som har eksistert i alle år?"
Som KA sier: Kriminalitetsfantasier har jo eksistert i alle år!
Der tok du lufta ut av tantene, Kari!
Som om dette ikke er nok, har KA en kommentar som stort sett går ut på at
filmindustrien la bånd på seg tidligere av reint kommersielle hensyn (for å
unngå forbud mot visning, etc.), og hun lar det skinne tydelig gjennom at
det er bra at det nå er fritt fram:
>" (dataspillet) GTA vitner i så
>måte om en økende interesse for nye
>kategorier innenfor underholdningens
>praksis for historiefortelling. Det interaktive
>elementet har på både godt
>og vondt frigjort de visuelle underholdningsmediene
>fra de gamle normene."
Gamle normer, gamle tanter, ut med dem. "Nye kategorier innenfor
underholdningens praksis for historiefortelling", sier KA. Hun har åpenbart
fått sin dose av den akademiske "postmoderne" motebølge.
For disse verdensvante mennesker, som anser seg å representere en "moderne"
radikalisme(?), i motsetning til det gammelmodige sosialistiske moralsyn som
fortsatt preger alt for mange på venstresida, er det maktpåliggende med en
tilbakelent og registrende holdning til "trender i tiden". Det verste man
kan gjøre er å innta et klart standpunkt om at noe er forkastelig eller bør
bekjempes, fordi dette er (1) er "moralisme" (all moralsk stillingtagen er
moralisme i KAs verden. Hun klarer ikke en gang å ta stilling når hun
skriver på kommentarplass), (2) tantene i Kr. F. eller departementet kan
være er enig med deg og det er utillatelig. (3) det er kuuult å følge med
"utviklinga"; man må for all del ikke være gammeldags.
Man viser gjerne til et eksempel fra 60-tallet der en eller annen
stortingsrepresentant fra Kr.F. hevdet at TV ville ødelegge familien. Da har
man demonstrert på en uimotsigelig måte at en hver skepsis mot nye tendenser
innafor media, film, underholdning er bakstreversk.
Med god hjelp fra undervisninga på universitetene i film, drama, estetiske
fag har en generasjon yngre mennesker blitt sosialisert inn i en
verdensanskuelse hvor nihilismen, hedonismen og narcissismen er det
sentrale: Nihilisme betyr å gi faen i fellesskapets problemer og behov,
hedonisme betyr å "nyte livet" for en hver pris uten hensyn til andre,
narcissisme betyr å elske seg sjøl.
Går man dette miljøet inn på livet og spør hva som liksom er "radikalt" med
denne verdensanskuelsen, er det vanskelig å få svar. Man får gjerne høre noe
om den revolusjonære betydninga av "overskridelsen" (m.a.o. å utføre, eller
nyte skildringer av, slikt som de aller fleste finner motbydelig, egoistisk
eller umenneskelig), eller "katarsis" (dvs. hvis du ser en masse drap og
sadisme på film eller utfører det på liksom i et dataspill, så "får du det
ut", og blir et bedre menneske etterpå). Av en eller annen grunn tror disse
folkene at den posisjon de inntar er fryktelig moderne, de ser elegant bort
fra at med jevne mellomrom opp gjennom historia, har visse subkulturer i
mellomlaga fått det for seg at det er jævlig radikalt "å bryte med de
borgerlige konvensjonene": Ved å spise avføring, ligge med lik, eller kose
seg med dvelende og nytelsesfylte skildringer av brutalitet og tortur.
KA har omhyggelig her i KK og i lang tid, unnlatt å markere noe standpunkt
mot den økende følelelseskulde, avtakende innlevelsesevne (empati) og
kynisme som brer seg i film, video, dataspill og andre medier. I den grad
hun har vært kritisk har det vært mot tantene som tror de kan skru klokka
tilbake. Dette gjennomfører hun ved å legge ut den røde løperen for synsere
fra f.eks. film-miljøet, som forklarer hvor harmløse disse filmene egentlig
er, og hvor latterlig (eller fåfengt -- som blir det samme i praksis, fordi
motstand mot "utviklinga" også er latterlig fordi den er fåfengt) det er å
innta en kritisk holdning til dem.
Men for foreldre med ansvar for barn/ungdom er dette et alvorlig spørsmål.
De har nemlig den helt rimelige oppfatninga at siden barn nødvendigvis
sosialiseres på godt og vondt under oppveksten fra de er 0 år til de er la
oss si 19 år, og at dette i stor grad foregår ved at barn tar etter
handlinger og verdimønstre de får fra de voksnes verden, så MÅ det være av
betydning hva slags underholdning de utsettes for, og mengden av den.
Dette "løser" kultur-nihilistene elegant ved følgende tjuvtriks:"Forskning
viser at de fleste barn ikke blir kriminelle eller voldelige av
videovold/dataspill". Men hva med minoriteten av unge som faktisk blir
påvirka i denne retninga -- dette *også* bekreftet av forskning? Og hva med
den generelt økende kynismen som er mote ("street cred") blant mange yngre
mennesker, sjøl om de ikke er blitt kriminelle eller voldelige?
Et annet tjuvtriks er dette:"Selvsagt bør ikke en 5-åring få se Reservoir
Dogs av Tarantino (en såkalt kult-film med umåtelige mengder vold og blod,
og med en dvelende torturscene). Men vi må kunne forutsette at moderne
voksne mennesker ...osv.". Indirekte sier kultur-nihilistene her at *det
finnes ingen mennesker mellom 5 og 19 år*! ENTEN er du et lite lett
påvirkelig barn som åpenbart må beskyttes, ELLER så er du voksen, robust og
upåvirkelig av slikt. De ser kjekt og greitt bort fra at det foregår en
kontinuerlig og langvarig sosialiserings- og oppdragelsesprosess mellom
disse ytterpunktene.
Er dette også avisa Klassekampens redaksjonelle linje? Er sosialistisk
kulturjournalistikk ved årtusenskiftet identisk med denne "moderne" kynismen?
På samme måte som de såkalte byradikaleres skeive flir over slike ting som
nasjonal suverenitet, folkelig kultur ("Gnore", som de så kjekt kaller
landet, over cappuccinoen) skyver vanlige hederlige mennesker i retning
Fr.P., så gjør det moralske vakuum som KA og andre propaganderer at sånne
som Bondevik får lett spill med sin terping på "verdier". Jeg stemmer RV og
anser meg som kommunist, men gi meg heller en personlig kristen
solidaritetsarbeider framfor det kultur-nihilistiske liksom-"venstre"!
Jeg etterlyser nå en (kultur)debatt her i avisa om hva som bør være
venstresidas moral- og verdisyn. Eller skal vi fortsatt la Kr. F. ha monopol
på slik debatt?