Vi har en diskusjon gående her på KK-Forum om begrepene agitasjon og
informasjon, om Klassekampen bør endre formålsparagrafen slik at det ikke
lenger står "ut fra et sosialistisk og revolusjonært grunnsyn" og om hva
slags avis Klassekampen skal være (Se tidligere innlegg mellom Randen,
Mikkelsen, Andresen og Hansen). Olav Randen er sistemann ute med innlegg og
skriver blant annet (langt sitat):
>Tittelen på dette innlegget er henta frå Trond Andresen. "Grunnen til at
>jeg inntil videre tviholder", skriv han i Klassekampen 31.12. Dette er
>etter mitt skjøn eit godt uttrykk for ein tenkjemåte som me finn i mange
>innlegg på dette forumet og hjå dei leiande bakom dagens Klassekampen, som
>eg vil knyte til spørsmålet om informasjon og agitasjon til og som eg
>meiner me må ta eit oppgjer med. Tenkinga byggjer på to stolpar, at
>verkelegheita er lett å rubrisere (godt og vondt, vener og fiendar,
>sosialistisk revolusjonært grunnsyn mot alle andre synsmåtar) og at dei,
>Andresen/Mikkelsen/Michelet og ein del andre, har svara som dei skal
>forkynne eller agitere for oss andre.
>
>Etter at eg tok til orde for ein diskusjon om sluttorda i formålsparagrafen
>til Klassekampen, spør Andresen/Mikkelsen meg blant anna:
>1. Bør Klassekampen ha ei eiga vekt som balanserer forholdet mellom
>positive og negative kapitalisme-artiklar?
>2. Bør avisa slutte å vere kapitalisme-kritisk?
>3. Skal Klassekampen slutte å diskutere det alternative samfunnet?
>4. Bør avisa droppe harsellas om Frp slik at Frp-arar skal like ho?
>5. Kva med KKs vinkling når det gjeld Israels undertrykking av
>palestinarar?
>6. Bør avisa slutte å sjå det slik at Storbritannia har okkupert
>-Nord-Irland?
>7. Er det greitt at KK forkastar sitt nei til EU-standpunkt, slik at
>lesarane kan tenkje sjølve?
>8. Meiner eg det er sekterisk å knyte avisa til arbeidarklassen og
>sosialismen?
>9. Ville "marxistisk, sosialistisk grunnsyn" vere akseptabelt?
>10. Er eg for Andresen sitt alternative forslag til formålsparagraf?
>11. Kva meiner eg om Sigurd Allern sine synsmåtar - og han om mine?
>
>Når eg les desse innlegga, ser eg for meg eit skjema. Øvst på skjemaet står
>eit felt for kasus, og der skal det skrivast RANDEN. Så skal det kryssast i
>ein rubrikk for kvart tema, slik at kasuset RANDEN blir handterleg.
>
>Men dei fleste av oss passar ikkje i skjema av dette slaget. Me prøver oss
>fram, skiftar synsmåtar og famlar vidare. Me er ikkje alltid handterlege,
>for å skrive det slik.
>Difor høver heller ikkje svaralternativa for oss. Kvar rad i dette skjemaet
>har to og berre to alternativ. Anten er du altså for at Klassekampen skal
>skrive om kapitalisme slik som no (set eit kryss i rute A), eller du vil at
>avisa skal slutte å vere kapitalisme-kritisk (kryss i rute B). Anten er du
>for at grunnsynet skal vere sosialistisk og revolusjonært (rute A), eller
>du meiner at avisa skal slutte å diskutere alternative samfunnsløysingar
>(rute B).
>Når så skjemaa er utfylte, kan dei sorterast i to haugar. På eine sida dei
>som meiner at Klassekampen skal ha den formålsparagrafen avisa har, altså
>venene, og på hi sida dei som meiner eller kanskje meiner eller blir
>tillagde eller ikkje finn å bruke tid og spalteplass til å tilbakevise dei
>synspunkta at avisa a) bør slutte å vere kapitalisme-kritisk, b) bør
>revidere sitt EU-standpunkt, c) ikkje skal knytast til arbeidarklassen med
>meir, altså fiendane.
Olav Randen er ikke nådig når han feller dom over folk som er uenige med
ham. Vi som har argumentert mot hans syn i denne debatten:
- tenker skjematisk
- vi har et enkelt syn på virkeligheten: enten er folk med oss eller mot
oss, enten er folk onde eller gode, enten er folk venner eller fiender
- vi innbiller oss at vi har alle svarene og de skal vi dytte på andre
- vi definerer Randen som et kasus og ser på ham som en fiende
- vi plasserer Randen i kategori b for bakstrever
- det er hele tenkinga vår det er noe galt med
Olav Randen må tåle at folk er uenige med ham. Olav Randen må akseptere at
folk vurderer ting annerledes enn ham uten at dette er uttrykk for ei
bestemt "tenkning", virkelighetssyn eller fiendebilde. Jeg krymper meg når
jeg leser Randens innlegg. Hvordan skal jeg som debattant greie å komme meg
gjennom Randens nåløye: Her kan jeg ikke stille spørsmål. Det er galt. Her
kan jeg ikke bruke bestemte ord, for eksempel "tviholde". Det er galt. Her
kan jeg ikke argumentere for noe jeg har tatt stilling til. Det er galt. I
Randens øyne er det bare tvilen som gjelder. Jeg får samme følelse som når
jeg diskuterte med tvilerne da EU-striden var på det mest glødende: "Vi må
gi rom for tvil. Det er ikke bare svart og hvitt. Dette er et veldig
komplisert spørsmål. Det er ikke bare å si ja eller nei". Det hadde de
sikkert mye rett i, men det de hele tida signaliserte var at det var galt å
ta standpunkt. De som hadde gjort det, var ikke verdt å lytte til. Tvil er
en viktig egenskap, men det kan også hende at folk som har tatt stilling i
et spørsmål også har noe å fare med. I praksis argumenterer du for
ensretting, Randen. Hvis vi ikke følger din smale sti for hvordan en debatt
skal føres, så utdefinerer du oss. Det er det du i praksis gjør med
karakteriseringene dine i sitatet ovenfor.
Olav Randen liker ikke at jeg stiller spørsmål, og mener at dette er uttrykk
for at jeg har et skjema der jeg krysser av om han er "venn" eller "fiende".
Du må ha lest det du ønsket å lese, ikke hva jeg faktisk har skrevet, Olav
Randen. Her kommer derfor ei forklaring på min måte å argumentere på i de
foregående innleggene.
Det startet med at Olav Randen skreiv et innlegg der han mente at
Klassekampen skal informere, ikke agitere. Han gikk på bakgrunn av dette inn
for at siste setning i KKs formålsparagraf skulle fjernes ("revolusjonært,
sosialistisk grunnsyn"). Jeg skreiv et svar der jeg hevdet at det ikke lar
seg gjøre å sette et skille mellom agitasjon og informasjon. Som journalist
blir jeg hele tida konfrontert med disse spørsmålene og jeg har tenkt en del
på dem. Derfor mener jeg i all ubeskjedenhet at det var vettuge innvendinger
jeg kom med, som fortjente et svar. Det fikk jeg. Men i stedet for å svare
på mine problemstillinger (i dette innlegget var det heller ikke så mange
spørsmål, Randen), valgte Randen seg en ny vinkel. Han ramset opp en rekke
mennesker med ulik bakgrunn og meninger, men som alle har det til felles at
de ønsker en bedre verden. Han mente at Klassekampen skal være deres avis.
For at Klassekampen skal bli deres avis, må den berømmelige setningen
fjernes fra formålsparagrafen.
Jeg skreiv et svar der jeg sa at jeg var enig i at KK skal være ei avis for
disse menneskene, og at jeg til dels mente at den var det i dag. Deretter
stilte jeg en rekke spørsmål som har falt Randen tungt for brystet. Jeg
mente at hans syn var problematisk: Fjern denne setninga, vips, så blir
Klassekampen avisa for de gode menneskene enten de stemmer Høyre eller SV.
Jeg argumenterte for at Randens syn, hvis det skulle være konsekvent, måtte
få konsekvenser for KKs journalistikk, som jo bygger på formålsparagrafen.
Jeg spurte da om ikke Klassekampen i dag tar en del standpunkter i sin
journalistiske dekning, som disse gode menneskene kan oppfatte som like
fremmed for dem, som den siste setninga i KKs formålsparagraf. For eksempel
synet på Nord-Irland-konflikten, kapitalismekritikken, støtta til
palestinerne mot Israels undertrykking, avisas nei-standpunkt i EU-striden.
Dette greier Randen å vri til:
>Når eg les desse innlegga, ser eg for meg eit skjema. Øvst på skjemaet står
>eit felt for kasus, og der skal det skrivast RANDEN. Så skal det kryssast i
>ein rubrikk for kvart tema, slik at kasuset RANDEN blir handterleg.
Å stille spørsmål er en helt vanlig debatt-teknikk, som ikke kjenner noen
partigrenser, Randen. Denne teknikken brukes gjerne i en diskusjon for å
gripe fatt i et argument og vise at det ikke er konsistent: "Når du hevder
det, da må jo den logiske konsekvensen bli..., og vil ikke det igjen føre
til osv.".
Det var aldri meninga mi at du skulle svare utfyllende på hvert enkelt av
disse spørsmålene mine. Jeg ville illustrere hva jeg mente var
svakheten i din argumentasjon (Hm. Kan jeg skrive "svakheten" her, eller vil
jeg få på pukkelen av Randen for å være ute etter å ta han eller noe sånt).
Dermed listet jeg opp en rekke eksempler i form av spørsmål. Når du hadde
lest disse spørsmålene, burde hovedinnvendinga mi være klar: Bør ikke
Randens syn på formålsparagraf og skillet agitasjon/informasjon også få
konsekvenser for KKs journalistikk? Det var denne innvendinga jeg ønsket at
Randen skulle svare på, ikke alle spørsmålene han har listet opp ovenfor.
Dette blir igjen av Randen tolket som uttrykk for ei bestemt "tenkning", som
at vi ser på han som "kasus", som en "fiende", som at verden er delt i to
kategorier: enten ja eller nei til de spørsmålene jeg stilte ovenfor.
KONKLUSJON: (Veit ikke om det er lov å forsøke å konkludere, eller om dette
også er uttrykk for ei "tenkning" som Randen ikke liker):
Hjertesukk. Nå er vi i gang igjen med det som venstresida er verdensmestre
i. Debattere debatten i stedet for politikken. Hvis venstresida skal utvikle
politikk og komme videre, må folk på venstresida lære seg at det går an å
være uenig, og at den aldri vil greie å komme fram til hundre prosent
enighet. Det innebærer at vi må tåle at folk er uenige med oss uten at dette
er uttrykk for ei bestemt tenkning, skjema-avkryssing eller forenklet
virkelighetssyn. Du må tåle at folk er uenige med deg, Randen! Sjøl
insisterer jeg på fortsatt å stille spørsmål.
Solveig Mikkelsen