Etter at juleferien gjør at enkelte tanker får tid og anledning til å rusle
rundt litt på egenhånd, har jeg kommet fram til at et spørsmål jeg for en
tid tilbake fikk av Sonja Tinnesand fortjener et noe bedre svar enn det jeg
ga henne.
Problemstillinga var: Hva betyr det å gjøre noe progressivt? Eller kanskje:
Hva er progressivt i NOrge i dag?
Eller, Hvordan oppfører man seg progressivt?
Først tenkte jeg at det er da selvsagt. Så prøvde jeg å sette noe ned på
papiret, og da ser jeg hvor vanskelig det er. Ei "smørbrødliste" som "alle"
er enig i er selsagt umulig, men likevel, det kan være OK å prøve med noen
stikkord. Kanskje kan det i alle fall føre med seg "noe progressivt" :-)
Det er progressivt å forstå at kapitalismen er et økonomisk system som ikke
er naturgitt.
Det er progressivt å forstå at kapitalismen avløste føydalismen, og kan/vil
bli avløst av sosialismen/kommunismen.
Det er progressivt å forstå at kapitalismen er et økonomisk system som
innebærer store klasseskiller
Det er progressivt å forstå at Norge er et klassesamfunn
Det er progressivt å ta standpunkt for arbeiderklassen
Det er progressivt å kjempe for arbeiderklassen og arbeidsfolks interesser
Det er progressivt å arbeide mot kapitalismen
Det er progressivt å arbeide mot borgerskapet
Det er progressivt å arbeide mot undertrykking og urettferdighet
Det er progressivt å forstå at kapitalisme innebærer imperialisme
Det er progressivt å kjempe mot imperialismen og alliere seg med
undertrykte folk
Denne lista kan gjøres kortere, lenger, skarpere osv, men poenget, retninga
skulle være relativt klar?
For det som av noen kalles "venstresida i Norge" anser jeg disse tinga som
progressive:
Det er progressivt å oppføre seg slik at man setter mot i, og oppmuntrer
dem som står midt oppe i kamper mot borgerskapet.
Det er progressivt å utvikle kunnskap som gir forståelse og klarhet om
samfunnet
Det er progressivt å utvikle kunnskap om erfaringer fra klassekamp
Det er progressivt å skrive artikler for Klassekampen, å stå på gata og selge
Klassekampen, å verve abonnenter og en hel drøss andre ting om Klassekampen
trenger.
Det er progressivt å bruke den dialektiske og materialistiske
analysemetoden som ser ting i sammenheng
Noe av det aller viktigste i dag - og her på KK forum spesielt - synes jeg
faktisk er å oppmuntre, sette mot i folk, behandle med respekt, være
positiv, osv.
I motsetning til å leite etter feil, være ensidig, psyke ut.
I mitt fagforbund har vi f.eks etiske regler hvor det bl.a står:
De etiske retningslinjer skal bidra til at NRAF utvikler og stimulerer til
en organisasjonskultur som fremmer et fellesskap preget av åpenhet,
trygghet, tillit, stolthet og tilhørighet.
Om forholdet til hverandre:
Et godt utviklende arbeidsmiljø skal skapes gjennom oppmuntring og støtte -
ikke baksnakk og motarbeidelse.
Det stilles krav til den enkeltes prestasjoner, atferd og utrykksform
Det må utvises respekt og toleranse for andres meninger og synspunkter
Det er et mål at alle skal bidra med positive tilbakemeldinger
Alle har ansvar for hverandre og deres trivsel
Enhver pålegges å tilrettelegge for samarbeid gjennom å dele informasjon,
kunnskap og kompetanse
Om arbeidsmiljøet.
Et godt arbeidsmiljø er et felles anliggende som forutsetter at alle tar
ansvar for felles hygge og trivsel
Enhver har plikt til å hindre og forebygge at mobbing forekommer i eller
utenfor arbeidsforholdet
finnes på http://www.fb.no/nyf600/stp.htm
Som et eget punkt vil jeg si at det er progressivt å bekjempe folk som
prøver å rive i stykker alt dette, men at man må huske at det er forskjell
på motsetninger mellom folket og fienden, og motsetninger i folket. Dette
har Mao Tse Tung skrevet ypperlig om, og jeg anbefaler folk å lese "Om
motsigelsen" og "Om praksis", to flotte artikler som kan anvendes den dag i
dag.
Sonja Tinnesand skreiv:
"Eller hvis man som meg sjøl jobber i fagbevegelsen, og driver
politikk i SV på fritida - gjør jeg da noe progressivt? Sikkert dumt å bli
personlig her, men det kunne jo vært kjekt å få se Sundets kategori anvendt
på et konkret tilfelle".
Ut fra disse kriteriene må det altså vurderes konkret. Min erfaring med
fagbevegelse og SV er veldig dobbel.
Jeg har tidligere blitt oppsagt fra jobben og fagforeningslederne har vært
bedriftens beste menn, ikke særlig progressivt, så det å "jobbe i
fagbevegelsen" er etter min mening ikke progressivt i seg sjøl.
Jeg tror nesten det blir meningsløst å snakke om "progressive jobber", det
må vurderes konkret hva man gjør, både på jobb og fritid. Et stikkord her
kan være klassestandpunkt. Det innebære bl.a å jobbe for felleskapet
istedet for sin egen karriere.
Det vil være progressivt hvis noen vil videreutvikle disse tankene, istedet
for å bare vise hvor dumt det jeg sier er.
Mitt ønske for det nye året vil være at de tingene jeg har skrevet i denne
artikkelen får økt oppslutning i praksis.
Hilsen Geir Sundet
Sundets TruckStop
http://home.sn.no/~geirs1/