Geir Sundt reiser flere spørsmål som jeg sjøl og andre har vært innom og
belyser dem fra en noe annen vinkel. Når det gjelder kampen om KK er jeg
enig i at det er bedre at AKP vinner fram enn at Sigurd Allern & Copmany
vinner fram. AKP kan vi få i bevegelse. Skulle S.A. & CO. vinne fram tror
jeg det er vi som må starte en ny avis. Jeg har sagt en del om AKP. Her
prøver jeg å si noe som jeg håper er mer gjennomtenkt og det omhandler
kanskje mer RV enn KK.
For det første er AKP rester av en større organisasjon som på 70- og
80-tallet støttet folk som det i ettertid har vist seg hadde vel mye blod
på henda. Dette sier jeg ikke fra et "revisjonistisk" perspektiv. Teller
man døde fra høyre og venstre sida kommer man sikkert opp i omtrent de
samme tallene. Men sjøl om høyre sida ikke vil innrømme f.eks.
Vitenamkrigen og teppebombinga i Kampuchea, forhindrer ikke det AKP i å ta
avstand. Med et ytre venstre som tar et oppgjør med fortida, vil man også
lettere kunne angripe høyresida som ennå holder på å støtte USA´s
regjering, vestlige regjeringer og deres terror.
Det er ikke noe to blokk system lengre, ingen kald krig som vi kjenner den
fra etterkrigstida og fram til slutten av 80-tallet. Men vi kan prøve å
skape en ny blokk politikk i Norge, hvor RV stiller seg mot resten,
inkludert SV som nå, etter hva Kristin Halvorsen har uttalt, søker
regjeringssamarbeid med AP. Jeg betviler ikke at SV´s politiske
intensjoner har mye til felles med RV, men SV bruker byråkratiske og
kapitalistiske metoder for å vinne makt. Her går det etter mitt syn et
skarpt skille mellom RV og SV og som gjør at SV på mange måter ligner mer
på AP enn på RV. Dette er noe vi må bevisstgjøre folket om.
AKP har etter hva jeg forstår, vel 180 medlemmer. Jeg kjenner bare et par
av dem men har fått kjennskap til noen her på forumet og etter hva jeg
forstår er mange AKP´ere over 50 år. Det er i og for seg ikke noe galt i
det, men skal man sittet med makt i et revolusjonært parti i en alder av 50
år så får man sørge for å tilpasse seg tida man lever i. Hvis du ikke er
progressiv har du ikke noe i ledelsen i et "revolusjonær parti" (forøvrig
mener jeg at AKP ikke er revolusjonært i det hele tatt - ja sjøl med min
beste vilje kan jeg ikke se at de er i nærheten av å være revolusjonært) å
gjøre. Hadde det vært RU og progressive RV´ere som først hadde rappa
aksjene til AKP og så hadde gjort revolt i KK-redaksjonen, så hadde det
vært noe ganske annet.
AKP er sikkert redd for å slippe taket. Kanskje RV farer mot høyre og
kanskje AKP, som J. Guldbrandse har sagt, også ser på seg sjøl som en
vaktbikkje for RV på samme måte som for KK. I siste nummer av Opprør
skriver Jan R. Steinholt om "Moral og materi". Den artikkelen tar opp et
sentralt poeng. Venstresidas samfunnsmoral. Jeg har vært innom dette og
kalt det "verdensanskuelse". Jeg tror en urokkelig samfunnsmoral må ligge
i bunn av RV. Grunnen til dette er at folk vil ha en forandring, men de er
livredde for å forandre hvis de ikke er 100 prosent sikre på hvilken vei
vinden blåser, akkurat som AKP tydeligvis er. Tenk om den farer til høyre?
Og det er ingen steder RV kan finne støtte, sånn AKP fant støtte i Kina,
Albania og marxisme-leninismen. Derfor må RV lage sin egen støtte, en
samfunnsmoral. Hvordan denne skal se ut, er jo et spørsmål. Jeg har vært
innom en ide. Snu marxismen på huet, sånn at utopiet kommer først og la
utopiet være utgangspunktet for RV´s samfunnsmoral. Et punkt kan være
likstilling mellom alle mennesker. Når denne støtten er reist kan RV bygge
seg opp som et selvstendig parti, også utenom sin egen krets og AKP slipper
å bekymre seg for om RV skal fare mot høyre og kan overlate aksjene i KK i
trygg forvaring hos et marxistisk RV.
AKP har et dårlig rykte. Ikke bare blant de intellektuelle men også blant
arbeiderklassen. Det har vært alt for mye hemmelighetskremmeri, alt for
skråsikre uttalelser og tross alt det positive AKP har gjort og gjør er og
blir det venstresidas "Gutteklubben Grei".
Når det gjelder bruk av begrepene kommunisme, sosialisme og revolusjon
dukker det opp et problemer. I en artikkel i KK, jeg tror det var 2/10,
hadde Tostein Dahle et innlegg på debattsida, hvor han, hvis jeg ikke
husker feil brukte begrepet "revolusjonær", positivt ladet 18 ganger. I et
lite debattinnlegg! Hvor ofte brukte han det begrepet da han snakket med
de gamle damene i Bergen? Og hvor ofte i offentlige debatter?
Antakeligvis aldri. Vi kjekker oss innover og er mjuke utover. Det skulle
vel være omvendt! Begrepet sosialisme klinger dårlig. For det første
bruker både SV og AP det. For det andre er det for byråkratisk, videre
passer kommunisme bedre når vi snakker om folket mot makta. Jeg
foretrekker kommunisme og jeg tror det ville vært smart og kalt RV´s
politikk for "Humanistisk kommunisme". Noe "nytt", og sjøl om det strengt
tatt er smør på flesk, er det presist og vil gjøre folk nyskjerrig. Hva
sier du? Humanistisk kommunisme? Dette må du forklare osv..... (Videre er
"kommunisme" mer konkret, filosofisk og vitenskapelig enn "sosialisme". Og
det sier også noe om utopiet. Sosialisme er en byråkratisk mellomstasjon
jeg ikke tror på og som jeg hopper over)
Hvis ikke "ytterste venstre" skjønner hvor negativt ladet AKP, Kina,
Sovjet, kommunisme, sosialisme og revolusjon er, må det være fordi dere
eventuelt i for liten grad omgås folk utenfor miljøet. De folka RV og KK
skal vinne! Er det for mye åndelig innavl i miljøet?
En annen ting. Hva står AKP for? Hva skiller AKP og RV? Er det noen
AKP´ere eller andre som kan fortelle meg dette i få ord? Eller er AKP bare
en klubb som forvalter penger og værv og gir ut blekka Røde Fane? (Jeg har
vært på internett sida til AKP og finner ingen politiske visjoner, ideer
eller plattformer)
Jeg vil gjerne debatter marxisme og da i lys av vår tid. Om vår tid er
postmodernistisk eller relativistisk, om den er regressiv eller
stangnerende er jo opp til enhver å finne ut. Men at tida vår er farget av
det menings-løse, at fundamenter er vanskelig å finne og at
postmodernistene, Derrida o.l. er ute på tur, kan vel de fleste marxister
her på forumet enes om.
Jeg har vært innom Røde Fane på internett. Si meg Næss, hvor mange fra
arbeiderklassen har forutsetninger for å skjønne noe av dette
intellektuelle stoffet? som etter min påstand også er foreldet. I nr. 1/97
står det bl.a. at sosialismen er et steg på vei mot kommunismen. Det
stemmer ikke. Kommunismen er her nå, i små biter. Hvis man ikke er klar
over det, vil kommunismen aldri kunne gro.
Når det gjelder det postmoderne eller relativistiske er det ikke noe hokus
pokus. Poenget et at de verken har et solid utgangspunkt eller et mål. De
er retningsløse. Du kan se på dem som stressete fugler som aldri klarer å
lande. Nettopp derfor er det viktig med en verdensanskuelsen, eller en
urokkelig samfunnsmoral i bunn av marxismen, en plattform hvor vi kan lokke
bl.a. postmodernister, eller relativister til å lande. En flyplass om du
vil. Det mangler moralske landingsplattformer. En relativist er en som
alltid mener at sannheten avhenger av øynene som ser. Alt er relativt.
Imidlertid, når verdensanskuelsen også blir relativ, så kommer nihilismen
som betyr at det ikke finnes noen moralske lover og deretter apatiet, og da
flykter man forståelig nok fra virkeligheten. Enten inn Gud, en eller
annen sekt, ut i løse lufta, inn i et rigid politisk system eller lengre
inn i Derrida´s pubertale og ansvarsløse irrganger. Forøvrig en filosofi
som man fra en humanistisk plattform plukker fra hverandre med enkle knep.
Det eneste som ikke er relativt, er samfunnsmoralen. Alt annet er
politiske valg man kjemper for med nebb og klør. Jeg har valgt marxismen
som teori og vil videre. Hva er AKP´s standpunkt til dette?
Vi må bygge landingsplasser. Det er en haug av slitne fugler som sikkert
hver natt drømmer om å lande. En humanistisk plattform. En HUMANISTISK
KOMMUNISME, Egentlig smør på flesk, men det lyder bra.
Jan Åge Gundersen