Torolf Stålvik skriver:
>Det er uinteressant om den jevne leser av KK er oppvakt nok eller ikke til
>å kunne gjenomskue og analysere det ideologiske innholdet i en slik
>annonse. (Hvis alle tar avstand fra budskapet, hva er meningen med å trykke
>annonsen da? Ironi eller å "stjele" penger fra et kapitalistkonser?)
>Spørsmålet er heller om den jevne KK-leser VIL HA slike annonser. Siden
>Klassekampen skal være de "revolusjonæres" avis og et kritisk organ til
>makthaverne og til markedsliberalismen osv. må man forvente et minimum av
>holdninger.
>Er dette ironi eller hva? "POLITISK FEIL", "LITT REAKSJONÆR". Så det
erhelt i orden å påstå at man er revolusjonær samtidig som man sprer
>reaksjonære holdninger bare man blir betalt for det?? For alle "VEIT" jo at
>reklameplassen er betalt. Akkurat som om KK har, og alltid hatt,faste sider
>forbeholdt reaksjonært betalt stoff, som den jevne og "oppvakte" leser
>selvfølgelig ikke titter på engang? Nei, disse reklamesidene går
>selvfølgelig på bekostning av nyheter, debattinnlegg(!) etc. som må vike
>for f.eks. Storebrand.
Reklame er noe herk. All reklame fremmer kjøpepress, virker fordummende,
presser folk til å dyrke uoppnåelige skjønnhetsideal, formidler at penger og
ting er det viktigste her i livet osv. osv. Hvis vi studerer de fleste
annonsene nøye, vil vi vel finne at hver eneste av dem formidler holdninger
Klassekampen distanserer seg fra.
Avisene i Norge må finansiere drifta med abonnements-inntekter, pressestøtte
og annonseinntekter. Den viktigste inntektskilden for avisene er
annonseinntektene. De store avisene er først og fremst store fordi
annonsørene velger å plassere annonsene sine der, og fordi de store avisene
har et tilnærmet avis- og annonsemonopol (jfr Adresseavisen i Tr.heim). De
små avisene er fattige først og fremst fordi de får ikke nok annonser. At
ytringsfriheten og mulighetene til å spre alternativ informasjon skal være
avhengig av annonsørenes velvilje, er dypt udemokratisk. I den perfekte
verden burde det vært mekanismer som hindret at annonsørene skulle bestemme
hvilke aviser som skal vokse seg store, hvilke som skal forbli små og
fattige. (Regnestykker viser at store aviser har langt større
annonseinntekter enn antallet lesere skulle tilsi, mens små aviser får
mindre annonseinntekter enn antallet lesere skulle tilsi. Annonsørene
annonserer ofte ut fra egne politiske holdninger, sympatier og antipatier).
Pressestøtta er en mekanisme som skal sikre økonomien til aviser, som ikke
greier å overleve på annonser. Den reduseres for hvert år. En mekanisme
kunne vært å tvinge annonsører til å annonsere i alle aviser (det ville vel
ført til ramaskrik), eller hardere skattlegging av annonseinntektene, som
igjen kunne blitt fordelt på fattige aviser. Slik er ikke situasjonen i dag.
Tvert imot blir aviser stadig mer avhengig av annonser for å overleve.
Hvordan skal ei avis som KK, med kronisk elendig økonomi, overleve? Av
abonnementsinntekter alene? Nei, da hadde den vært død og begravet for
lengst. Av pressestøtta? Ja, men den reduseres for hvert år. Av
innsamlingsaksjoner? Ja, men disse sikrer bare at KK så vidt holder hodet
over vann.
Hva med reklame, som vi vel alle er enige om er helt pyton? Avisa burde hatt
mye mer reklame! Siden avisøkonomien i Norge i dag er basert på
annonseinntekter, så er alle aviser tvunget til å godta denne
inntektskilden. For å overleve. Mer reklame i KK hadde økt avisas inntekter,
kunne gitt grunnlag for journalistiske satsinger, utvidinger av sideantall
osv. Siden annonsørene er politiske i sine valg av hvilke aviser de vil
annonsere i, så er det tvilsomt at KK blir rik med det første. Men med
avisas økonomi synes jeg det skal svært mye til før avisa avviser en
annonse. Den enkelte annonse og dens innhold må vurderes fra gang til gang.
Marsdals kriterier om rasisme og kvinneundertrykking synes jeg er greie
kriterier. Men her må avisa bruke skjønn og vurdere hver enkelt annonse,
slik den gjør i dag.
Klassekampen kunne for lengst inntatt en stålsatt revolusjonær positur og
nektet å trykke annonser (i følge avisas ideologi bør den jo heller ikke ta
imot pressestøtte og statsannonser, som gjør den økonomisk avhengig av
borgerskapets statsapparat :-) Problemet er at da ville avisa vært konkurs
for lengst. Det ville sikkert vært veldig "revolusjonært" i Stålviks øyne.
Vi andre får stikke fingeren i jorda.
Stålviks argumenter bør vel også gjelde for andre. Hva med aktivister i
Natur og Ungdom og Framtiden i Våre Hender: Skal de ikke ha lov til å eie
bil eller reise med fly? Hva med EU-motstandere: Skal de nekte å ta imot
forskerstipend gjennom jobben finansiert av EU-midler? Skal vi la være å gi
barna våre julegaver fordi kapitalistene tjener på det? Skal alle radikalere
leve i trekkfulle, gamle hus og aldri spise roastbiff på brødskiva i
solidaritet med verdens fattige?
Hvis KK skal slutte å trykke annonser: Hva er Stålviks alternativ? Hvordan
skulle avisa kompensere for inntektstapet og inntektsmulighetene? Ville *du*
bidratt med noe som hadde sikret avisa et annet inntektsgrunnlag ?
Alle disse merkelappene "revolusjonær" og "reaksjonær" er meningsløse. Men
Stålvik har åpenbart misforstått definisjonen på
"revolusjonær". Han bruker begrepet som om det betyr "livsfjern".
Ei avis kan ikke leve på luft og kjærlighet - og sure oppgulp.
Solveig Mikkelsen
"Jevn lesere"