Nå er det fram med forstørrelsesglasset. Hver setning, hvert avsnitt, hver
artikkel skal leses med ett formål for øyet: Har ikke egentlig Klassekampen
blitt ei partiavis? Og er ikke redaktør Michelet egentlig AKPs papegøye?
Hvis det ikke er noen setninger, avsnitt eller artikler å henge seg opp i,
så får man heller legge ord i munnen på folk eller vri og vrenge litt på
setningene. Livsmottoet er: Alt skal tas i verste mening. Problemet med
denne formen for nærsynt lesning er at verden blir svart-hvitt, og man
mister perspektivet.
Først til det siste: Perspektivet. Klassekampen har vært gjennom den mest
turbulente perioden det går an å tenke seg. AKP har gjort mye dumt og
forverret situasjonen for avisa ved ikke å redusere egen eierandel mer. Folk
har sagt opp abonnementet i protest og ei forening er etablert for å
konkurrere om innsamlingsmidlene til avisa. Den gamle staben har sluttet og
en helt ny har begynt. Avisa har en ny redaktør. I denne situasjonen har
avisa nå i 2 1/2 måned kommet ut hver dag. Ikke nok med det: Den har også
fornyet seg (på kultursidene, utenrikssidene, med nye bidragsytere og
originale ledere). Og enda bedre: Avisa henvender seg til KKs støttespillere
som om vi er ressurser som kan styrke avisa. Alle radikale og tenkende
mennesker kan daglig lese artikler og kommentarer i Klassekampen som gir oss
kunnskaper, alternativ informasjon og kapitalismekritikk.
At vi har ei slik dagsavis er rein og skjær LUKSUS. De fleste radikale
partier og grupperinger i Europa må nøye seg med løpesedler og ukeaviser.
Dermed blir venstresida mer usynlig, kommer generelt mindre til orde i den
offentlige debatten og blir avhengige av velviljen fra de borgerlige
storavisene. Perspektivet er: Uansett hvor uenige vi er i AKPs metoder, så
er det i hele venstresidas interesse at Klassekampen overlever. Det er også
i hele venstresidas interesse at Jon Michelet gjør en bra jobb og lykkes!
Hvis Klassekampen går dukken, så kan det sikkert gi noen av de ivrigste
kritikerne en kortvarig glede: "Var det ikke det vi sa.." "De burde hørt på
oss.." Men det blir som å pisse i buksa. Å få utdelt et par løpesedler i
gågata på lørdagene, kan bli det depressive alternativet.
Man kan være så rasende som man vil på AKP. Hvis Klassekampen skal overleve
som avis og være venstresidas avis, så er det bare en vei for oss å gå: Vi
må hver enkelt av oss bidra med noe sjøl. Kristen Nygård bør skrive i avisa.
Sigurd Allern og Aksel Nærstad bør skrive kommentarer og artikler i avisa.
Tore Linne Eriksen, Thomas Mathiesen og Harald Bøckman bør øse av sine
kunnskaper og skrive i avisa. Hvis det er noe vi synes er dårlig i avisa,
hvorfor ikke rette opp dette ved å skrive sjøl? Et mangfold av skrivende
bidragsytere vil styrke avisa overfor venstresida, og i praksis frigjøre seg
fra AKPs eiergrep. Folk som ikke liker å skrive, kan verve abonnenter, gi
økonomisk støtte og gjøre avisa kjent for andre. Dag Tangen har vært en av
de fremste kritikerne av AKPs opptreden. Fredag hadde ha en tosiders
bokanmeldelse av Lars Borgersruds bok. Slike folk står det respekt av: Krass
i sin kritikk, men vil samtidig bidra med noe konstruktivt!
Tenk dere følgende situasjon. Klassekampen er konkurs. Takk og farvel til et
unikt avisprosjekt. Etterpå får du spørsmålet: "Hva gjorde du for å berge
avisa?" "Jeg? Å, jeg sto på så godt jeg kunne. Jeg sa opp abonnementet,
trakk fram alt det negative jeg fant og gikk til personangrep på Jon
Michelet, nesten hver dag". Noen er i ferd med å havne i denne grøfta.
Tålmodighet er ikke noe for radikale sjeler, men av og til går det an å ta
tida til hjelp. Det går nemlig framover. Da KK for noen år tilbake, under
Allern eller Bjerke, begynte å selge aksjer, var spørsmålet om AKPs store
eierandel nærmest et ikke-spørsmål. Jeg vil påstå at svært få av
aksjekjøperne den gangen reflekterte over eierforholdet i avisa. Det var nå
slik det alltid hadde vært. Her kjøpte vi aksjer fordi det ga penger i kassa
til KK. Nå er situasjonen endret. AKP har blitt presset til å selge seg ned
og folk vil jobbe for at partiet selger seg enda mer ned. Mange folk,
inkludert meg sjøl, er skuffet over at AKP ikke var villig til å redusere
sin reelle eierdominans. Denne gangen. Men forholdene endrer seg hele tida.
Redaksjoner starter fort å leve sine egne liv. Min spådom er at redaksjonen
vil bli stadig mer bevisst (jeg synes forsåvidt også den er det i dag) at
avisas overlevelsesevne avhenger av at den appellerer til hele venstresida.
Jeg trur dette framover vil komme til uttrykk både i avisas innhold, men
også hvordan avisa blir organisert: Venstresidas ulike representanter vil
bli invitert til å skrive i avisa. Hvem veit: I neste runde, om en fem års
tid, er maktforholdene i avisa helt annerledes. Det er ikke sjølsagt at det
blir slik, men hvis vi ser tilbake har det hele tida gått i denne retningen.
Skal folk som er kritiske til AKP kjøpe aksjer nå, eller la være? Jeg mener
at FFVD med sin boikottholdning lurer seg sjøl. De ønsker å holde tilbake
penger for å straffe AKP. Helt greit i teorien. Problemet er at de straffer
ikke AKP, de straffer Klassekampen. Det er Klassekampen som ikke får sårt
tiltrengte penger, som må redusere ambisjonene, kanskje si opp folk, lage ei
tynnere avisa. Jo større oppslutning foreninga får, jo verre blir
situasjonen for KK. Vil det få AKP til å komme springende med trillebåra og
tømme aksjene utover til glede for hele venstresida? Jeg trur ikke det.
Dessverre. Dette har med psykologi å gjøre, og jeg trur ikke AKP vil la seg
presse på denne måten. Derfor vil jeg kjøpe aksjer nå i Klassekampen. Ikke
for å være nyttig idiot for AKP, men for at Klassekampen skal overleve.
Pengene jeg gir går ikke til AKP, de går til avisa. Ei avis jeg daglig leser
med stort utbytte og glede. Foreninga hadde vært mye smartere hvis den hadde
inngått et samarbeid med Michelet og Co. Det hadde gitt den innflytelse.
Så var det dette med nærsynt lesning. Her kommer et eksempel, denne gangen
fra Arne Eriksen. Han viser først til et utdrag fra Jon Michelets svar til
Aksel Nærstad, deretter kommenterer han utdraget. Her er Jon Michelet:
>Naturlig nok har jeg også plenty info om hva "den andre sida" i
>konflikten (altså de som var mot redaktørskiftet) har foretatt seg.
>Dette er opplysninger jeg veit med meg sjøl at jeg aldri kommer til
>å bruke, selv om det kanskje kunne gitt meg noen billige poenger.
> For det dreier seg om følsomt stoff som angår medmennesker som
>gjorde forskjellige ting i en hardt pressa situasjon. Siden jeg
> er redaktør har jeg fått kjennskap til det.
> Siden jeg er redaktør, med det ansvaret det medfører, vil jeg ikke
>bruke det.
> Dersom mitt mål var å maksimere konflikten i og omkring KK,
>kunne jeg ha foretatt noen utspill, eller gitt materiale til stråmenn
>som kunne ha brukt det. Men mitt klart uttalte mål har hele tida
>vært å prøve med alt jeg har å bilegge KK-konflikten, få avisa på
>mest mulig normale skinner og få opp dampen i lokomotivet. Derfor
> har jeg holdt potte tett om saker som det kunne ha vært til min per-
>sonlige fordel å publisere.
Her er Arne Eriksens kommentar:
"Hvis ikke dette skremmer Aksel Nærstad til å holde kjeft, så vet
ikke jeg. Michelet vet noe om dere motstandere av redaktørskiftet,
som han - foreløpig - er altfor edel til å gi til stråmenn, til tross for at
det ville være til hans personlige fordel å publisere de delikate opp-
lysningene. Denne skinnhellige erklæringen til en motpart har bare
ett budskap: *Hold kjeft, ellers følger intime detaljer i Dagbladet!*
Hvorfor i all verden skal man ellers gjøre et poeng av at man sitter
på følsom informasjon som angivelig ikke kan bringes ut?
Med disse dulgte truslene har Jon Michelet nådd nye dybder i
debatten omkring AKP og Klassekampen". (Sitat slutt)
Hvor nærsynt går det an å bli? Er dette VM i mistenkeliggjøring? Jeg kan
ikke begripe hvordan det er mulig å tolke Michelet slik Eriksen gjør. Her
har det altså vært en opprivende konflikt om KKs utvikling. Den ene parten,
for eksempel Nærstad og Allern, er ivrige etter å stemple motparten som mest
mulig uredelig og udemokratisk. Betyr det at det her finnes en gjeng med
engler på den ene sida (Bjerke, Nærstad, Allern) og en gjeng med demoner på
den andre (AKP, Michelet)? Jeg tolker Michelet dithen at det finnes ulike
versjoner av hva som skjedde, og at ikke all informasjon er fordelaktig for
den andre parten. Han skriver da at ingen er tjent med videre skittkasting.
Han er ikke interessert i det og vil ikke kaste dritt. Han ber den andre
parten også legge ting bak seg på samme måte. Er dette å "skremme" Nærstad?
Er dette "dulgte trusler"? Jeg oppfatter det som et forsøk fra Michelet på å
komme videre. Han kan si mye dritt om motparten, motparten kan si mye dritt
om ham, men til syvende og sist må man komme videre.
Når det er sagt, er jeg ikke enig med konklusjonen hans. Jeg vil også ha
total utlufting. Få ut dampen, bare på den måten kommer vi videre. Men å vri
og vrenge på Michelets uttalelser for å få mannen til å bli den demonen
Eriksen synes det høver seg at Klassekampens redaktør er, det er å gå for
langt.
Karsten Vedel Johansen finner også stor personlig glede i å henge seg opp i
de mindre ting her i verden: Han skriver for eksempel:
"At KK blir et redskap i forhåndsreklamen for den neste boka hans om det
kommende fotball-VM er bare logisk". (Sitat slutt)
Hva i huleste mener du med dette? Er det KKs lederartikkel i forrige uke om
fotballens universelle språk du henger deg opp i? Hvorfor er det *logisk* at
Michelet skal drive forhåndsreklame for den neste boka om det kommende
fotball-VM? Skal mannen ha forbud mot å skrive om fotball i KK? Dette er
ikke argumenter. Det er smålighet. Her gjelder det å finne den minste detalj
å kritisere, ikke fordi kritikken skal være konstruktiv eller lærerik, men
fordi kritikken skal være mest mulig sur. Jeg er ikke filla interessert i
sport (bortsett fra at jeg som trønder gleder meg hver gang Rosenborg
taper), men lederartikkelen var ei svært vakker skildring av hvordan det er
mulig å kommunisere når man er fra hvert sitt land med hvert sitt språk.
Så tilbake til Arne Eriksen igjen
"Redaktører med slike selvbilder kryr det av i norsk presse. Sjølsagt
kommer de unge journalistene til å kalle Jon Michelet for Hønemor,
når de har fått lese redaktørens innlegg på kk-forum".
Hvor mye drittkasting og usakligheter har du på lager? Kan du vennligst
begrunne i form av argumenter hvorfor du skriver: "Sjølsagt
kommer de unge journalistene til å kalle Jon Michelet for Hønemor,
når de har fått lese redaktørens innlegg på kk-forum".
Synes du sjøl dette er en hederlig debattstil? Kanskje litt sjølransaking
kan være fruktbart innimellom all detalj-kritikk av Jon Michelet?
Konklusjon: All kritikk (så lenge den er saklig) bør komme på trykk i KK.
Men kritikerne, som er veldig flinke til å kreve av andre, bør også stille
krav til seg sjøl: Hva kan jeg bidra med slik at Klassekampen overlever og
blir ei interessant avis for den mangfoldige venstresida?
En begynnelse kan jo være å *glede* seg litt over at Jon Michelet (slik
Aksel Nærstad skriver) så langt har gjort en imponerende innsats som
redaktør under verdens mest håpløse forhold.
Solveig Mikkelsen