Det beste middel mot stank og kvalmende atmosfære, er utlufting.
Åpne dører og vinduer på vidt gap slik at lyset slipper inn, og
kaste den gamle skitten ut slik at alle kan se at dette er ingenting
å samle på. Hvis man innbiller seg at husværet blir reint og
komfortabelt med å skyve skitten inn i nærmeste kott, så tar man
farlig feil. Det går aldri lang tid før (såkalt) uvedkommende har
fått filt seg duplikatnøkler og henter ut stinkende kadaverrester
som holdes fram for almuen til lyd av pauker og basuner..
Den beste måten å bli kvitt kivingen fra redaktørskiftet og
nærliggende intriger, er å la partene få spalteplass i Klassekampen.
Men det vil ikke redaktøren. Og han anfører de prektigste motiver.
Sigurd Allern fikk ikke spalteplass fordi han ville virke kvelende
på blant andre unge kvinnelige innvandrere. Michelet nevnte til
og med navn på en ung kvinnelig innvandrer som nå skulle slippe
til i Klassekampen.
Ingen fra innvandrermiljøet har uttalt seg skeptisk til at Allerns
ytring om AKP og Klassekampen skulle komme på trykk. Men Jon M.
er alle forsagte og lettskremte debattanters vevillige talerør.
Aksel Nærstad slipper ikke til fordi mange har sagt til Jon M.
at det står for mange leserbrev om AKP i Klassekampen. Det spiller
ingen rolle om det hovedsakelig er kritikk av AKP, forteller
redaktøren: * Den vedvarende debatten om AKP i Klassekampen
har en bivirkning som du kanskje ikke har tenkt på, men som jeg
har vært nødt til å tenke nøye gjennom: Den klistrer Klassekampen
altfor sterkt til AKP i mange leseres øyne.* Og en slik usann fore-
stilling skal selvfølgelig ikke forsterkes ytterligere med at Klasse-
kampen trykker Allerns og Nærstads kritikk av AKP. Det må jo
Nærstad forstå, når han kanskje har fått tenkt saken nøye gjennom.
*Humør er nå engang humør, selv om det for det meste er dårlig
humør,* som det het i en bokanmeldelse i Norsk Dusteforbund.
Igjen viser redaktøren til de *mange andre* som ikke vil se AKP-
kritikk på trykk. Nærstad får lese om en scenearbeider og en ung
kvinne på premierefest på Torshovteateret. Ingen av dem har ytret
seg offentlig mot kritikk av AKP, men redaktør Jon Michelet er
deres behjelpelige talerør.
Kjenner vi dette fra før, fra de berømte 70-åra? Da utallige *vanlige
arbeidsfolk* hadde svært så hjelpsomme representanter i AKP og
tilliggende rørsler? Michelet har tatt sjølkritikk og innrømt at refe-
ratet hans fra AKPs siste landsmøte var rosemaling og hadde
lite med virkeligheta å gjøre. Hvorfor skal vi tro Michelet når han
påstår at det ikke er han, men innvandrere og *vanlige lesere* som
vil lide hvis kritikk av AKP kommer på trykk? Kan vi tro han når
hans eget argument er at kritikk av AKP i Klassekampen styrker
en forestilling om at Klassekampen er klistret til AKP? (Denne
logikken er noe å tenke på for redaktøren av Aftenposten, neste
gang han begjærlig gir spalteplass til en kronikk med generell
kommunist-hets.)
Aksel Sandemose viste at Janteloven, som middel for under-
trykking, hadde det åpne budet *Du skal ikke tro at du er noe*.
Men langt mer giftig og farlig var den rustne dolken *Du skal
ikke tro at vi ikke vet noe om deg*. Jon Michelet ser seg ikke for
god til å vifte med dette redskapet under øynene på Aksel Nærstad:
>Naturlig nok har jeg også plenty info om hva "den andre sida" i
>konflikten (altså de som var mot redaktørskiftet) har foretatt seg.
>Dette er opplysninger jeg veit med meg sjøl at jeg aldri kommer til
>å bruke, selv om det kanskje kunne gitt meg noen billige poenger.
> For det dreier seg om følsomt stoff som angår medmennesker som
>gjorde forskjellige ting i en hardt pressa situasjon. Siden jeg
> er redaktør har jeg fått kjennskap til det.
> Siden jeg er redaktør, med det ansvaret det medfører, vil jeg ikke
>bruke det.
> Dersom mitt mål var å maksimere konflikten i og omkring KK,
>kunne jeg ha foretatt noen utspill, eller gitt materiale til stråmenn
>som kunne ha brukt det. Men mitt klart uttalte mål har hele tida
>vært å prøve med alt jeg har å bilegge KK-konflikten, få avisa på
>mest mulig normale skinner og få opp dampen i lokomotivet. Derfor
> har jeg holdt potte tett om saker som det kunne ha vært til min per-
>sonlige fordel å publisere.
Hvis ikke dette skremmer Aksel Nærstad til å holde kjeft, så vet
ikke jeg. Michelet vet noe om dere motstandere av redaktørskiftet,
som han - foreløpig - er altfor edel til å gi til stråmenn, til tross for at
det ville være til hans personlige fordel å publisere de delikate opp-
lysningene. Denne skinnhellige erklæringen til en motpart har bare
ett budskap: *Hold kjeft, ellers følger intime detaljer i Dagbladet!*
Hvorfor i all verden skal man ellers gjøre et poeng av at man sitter
på følsom informasjon som angivelig ikke kan bringes ut?
Med disse dulgte truslene har Jon Michelet nådd nye dybder i
debatten omkring AKP og Klassekampen.
Michelet vil ikke lufte ut omkring Klassekampen og AKP. På
verste *faderlige* måte skyver han innvandrermiljøet foran seg, og
forsterker holdningen om at innvandrerne må beskyttes og dulles
med på alle måter, og at de ikke sjøl kan ivareta sine interesser.
*Vanlige lesere* ønsker ikke mer kritikk av AKP i Klassekampen,
ifølge AKPs nytilsatte redaktør. Det kan ødelegge for avisa og for
det gode miljøet i redaksjonen.
Hvordan er forholdene internt? Omid Shoja Bazargani har fortalt oss
at det ikke var de ansatte, men Michelet sjøl som lanserte tilnavnet
*Admiralen*. Michelet skriver ufortrødent til Aksel Nærstad: * En
nokså komplett ny redaksjon av til dels svært unge journalister er
nå på plass og jobber fletta av seg. De kaller meg spøkefullt Admi-
ralen, men om en stund kommer de til å kalle meg Hønemor. For
jeg verger kyllingene mine mot alle slags gamle hauker som kretser
på himmelen.*
Redaktører med slike selvbilder kryr det av i norsk presse. Sjølsagt
kommer de unge journalistene til å kalle Jon Michelet for Hønemor,
når de har fått lese redaktørens innlegg på kk-forum.
Michelet (og AKP) vil beholde kadavrene innelåst på kottet. Og dere
som tenker på å dirke opp døra, skal vite at Jon Michelet vet noe om
dere, noe som det til og med ville være til hans fordel å offentlig-
gjøre. (Men aldri om han - ikke en gang til stråmenn -....)
Spenningen stiger, mens appetitten forsvinner. Er det egentlig
noen vits å fornye abonnementet på Klassekampen når redak-
tøren med de merkeligste begrunnelser vil hindre at kritikere
komme til orde?
Greetings from
Arne Eriksen
Postbox 937,
9001 Tromsoe, Norway
TEL. +4777687034, e-mail: arne@trollnet.no.