1. Mot slutten av valgkampen syklet jeg fra Gamlebyen og vestover. I
krysset Åkebergveien, Grønlandsleiret, rett nedenfor KK-redaksjonen, stod
en hvit bil og ventet på rødt. Bilen var på vei østover. I bilen satt to
menn i slutten av tjueåra. På taket var det plassert høyttalere og på
siden av bilen stod det Fremskrittspartiet med store bokstaver. Jeg må ha
blitt indignert, for jeg ropte noe sånt som: "Dere burde skamme dere" hvor
de så smilte og greip til mikrofonen og øste ut et eller annet slagord.
Jeg syklet videre for å dele ut RV´s avis ved Nationaltheatret. De kjørte
inn i Gamlebyen for å spre budskapet sitt.
2. Seinere på dagen hang jeg opp plakater. "Straff Erling Folkvord", med
bilde av en bekymret Folkvord som prøver å stikke av! forsvinne ut av
bildet! Han? og de andre i RV-gruppa som har mot til å stille opp, som har
mot til å grave fram saker, konfrontere politiet, mot til å gå fullstendig
på tvers av alle regler og former på Stortinget. Skulle de plutselig
stikke av med halen mellom beina? Sammenlign det bildet av en bekymret
Folkvord med det flotte bildet av en smilende og lun Folkvord på forsiden
av "Livet bak murene", eller det vitale bildet av en uredd Folkvord på side
tre i den samme boka.
I slutten av brødteksten stod det: "Har du aldri stemt RV før, får du
trøste deg med at valget fortsatt er hemmelig!". Så defensivt. Skal folk
skjemmes over å stemme RV? Det virker jo som om RV ikke tror på seg sjøl.
Skal du selge et budskap, må du, hvis du ikke tror det sjøl, i det minste
lære deg å tro, eller innbille deg at du tror. Dette er elementært i
teorier om markedsføring.
3. Når det gjelder debattstil, er jeg for min del mer opptatt av innhold
enn form. Hvorvidt jeg går på tvers av marxistisk teori og hvorvidt jeg
beveger meg mot formal logikk, eller bryter med Maos kontradiksjonsbegrep,
får så være. Hvis vi skulle begynne en diskusjon om determinisme kontra
indeterminisme, og regler og aspekt ved det dialektiske
motsetningsforholdet, tror jeg neppe vi kommer noen vei. For min del er
jeg i en posisjon hvor jeg for øyeblikket ikke har behovet for å "gjøre
opp" med noen andre enn makta (kanskje det endrer seg noe etter dette
innlegget). RV har et program. Det er mitt utgangspunkt. Jeg har stemt
RV siden 91. Jeg stemmer RV fordi RV´s tidligere Stortingsgruppe og RV´s
representanter har en integritet som jeg ikke finner andre steder og de
virker å ha en genuin opptatthet av å gjøre noe for underklassen mot makta.
Fra mitt ståsted er det langt større avstand mellom Folkvord og Solheim
enn mellom Solheim og Jagland, og da spesielt når det gjelder form. Jeg
har kikket litt i SV´s program, og noe særlig mer byråkratisk suppe har jeg
sjelden sett. RV tar velgerene sine på alvor. RV inviterte folk fra
underklassen til å diskutere hva RV skulle ta opp på Stortinget. RV er med
på å løfte deler av ansvaret fra individets skulder og plassere det der det
hører hjemme, på statens skulder, uten å røre integriteten til det enkelte
mennesket. RV okkuperte også UDI´s kontorer. Det var synd jeg ikke var
med, noe verre institusjon, hvis vi ser bort fra fengslene, finnes vel
knapt i dette landet. Hvis dette er revolusjonært, så gjerne for meg.
4. Jeg er overrasket over hvor lite målrettet venstresida virker, hvor
lite dynamisk tankegods som er å finne her på forumet. I ordboka mi er
"brainstorming" oversatt med rabaldermøte, tenke-høyt-møte (for å løse et
bestemt problem). Poenget er å få fantasien i arbeid. Under et møte skal
absolutt *alle* forslag, uansett hvor idiotiske de lyder, skrives ned med
det samme alvoret. Grunnen er nettopp at ingen skal få sperrer, hele
poenget er å vinne over vanetenkningen, indoktrinert tankegods,
selvsensuren, eller i en freudiansk terminologi, overjeg´et. Når så møte
er over, tar deltakerne en pause, hvor man helst jobber med helt andre
ting, får så å møtes igjen noen timer seinere for å evaluere forslagene.
Jeg skriver ikke dette som en motsetning til kamp og konfliktlinjer i
politiske spørsmål. Se gjerne på dette avsnittet som metoden som ligger
til grunn for dette innlegget. Det jeg spør etter og det jeg søker er en
visjon eller strategi for RV.
5. Jeg betviler ikke at Lenin eller Mao har skrevet mye klokt. Men
teoriene deres ble utviklet i gitte situasjoner og i gitte land. Mennesket
har muligens ikke forandret seg så mye, men samfunnet har forandret seg
betraktelig. Broren til Lenin ble hengt, Lenin satt i fangeleir, folk i
hans omgangskrets ble drept. Mao var i krig. Er det spesielt rart at de
mente at væpna opprør var nødvendig? Selvfølgelig ikke. Og det er vel
heller ikke tvil om at den russiske revolusjonen og Stalins femårplaner var
sterkt medvirkende til The Pink Decade i vesten, det tiåret hvor New-deal
og sosialdemokratiet fikk gjennomslag (1930-åra). Men å snakke om væpna
revolusjon med utgangspunkt i realpolitikken i Norge i dag, er konservativt
og reaksjonært (sett fra et etisk perspektiv oppstår et ubehagelig dilemma.
I KK 2/6 1997 skreiv jeg "..at det er umulig å sitte her på oljeberget å
fortelle undertrykte og utsulta folk hvilke metoder de skal benytte for å
oppnå livsnødvendige behov vi tar for gitt". Går det an å være
situasjonsbetinget revolusjonær uten å få en relativistisk
verdensanskuelse? Kan vi sette et skille mellom krig og fred? Dette har
jeg ikke klart å svare på. Derfor et dilemma.) Klassekamp? Selvfølgelig.
Det har ikke siden 1945, vært større og mer markerte klasseforskjeller i
Norge. Utfordringen er å bevisstgjøre folk om dette. Ufordringen er å
samle underklassen i opprør mot makta. Avisa Klassekampen har vel aldri
hatt mer støtte i navnet sitt sett fra en realpolitisk situasjon, enn avisa
har i dag.
6. I mitt forrige innlegg "Kampen mot Hagen", skreiv jeg om
frammøteprosenter under Stortingsvalget i høst. Jeg gjorde en feil. Over
70 000 forhåndsstemmer var ikke regnet med. Om det er mulig å fordele
disse stemmene i etterkant, veit jeg ikke. En analyse av hele
tallmaterialet, ville gitt RV et bidrag til hvor støtet skal settes inn ved
neste korsvei. En liten sammenligning kan allikevel si noe om tendenser.
Ta det med en klype salt. I Gamlebyen var valgdeltakelsen på 41.7%. Ved
Hersleb skole (Tøyen) 40.9%, Vålerenga 51.8%, Sofienberg 52.2.%, Foss V.G.
(Grunerløkka) 53.6% og Sagene skole 50.4%. På Ullevål var den 69%,
Bolteløkka (Bislett) 60.2%, Vinderen 65.7% og Uranienborg 63.1%. Muligens
indikerer dette at det er flere hjemmesittere i indre Oslo øst enn noen
andre steder, et sted hvor RV står sterkt. Spørsmålet er da, hvordan få
innvandrere, anarkister og andre som ikke stemmer, til å stemme RV? Og,
som Steigan spør om, hvordan få eventuelle Frp´ere fra underklassen til å
stemme RV? Og hva med alle arbeiderne som stemmer Arbeiderpartiet?
Hvorfor i all verden gjør de?
Hvor store kan RV bli? Hvor stor er RV´s målgruppe? Hvor mange er
det som utfra sin økonomiske situasjon vil stemme RV? Hvor mange ut fra
sitt menneskesyn? Hvor mange ut fra klassetilhørlighet? Tja, la oss si et
sted mellom 10 og 20 prosent. RV fikk 1.6 prosent ved sist valg. Ny
rekord. La oss foreslå et mål for RV. F.eks. 5 prosent av stemmene ved
Kommunevalget om to år og fem representanter på Stortinget om fire år.
Hvordan vi skal få til dette, er ikke lett å svare på. Jeg har nevnt at RV
må vinne tilbake sjøltilliten og stoltheten og at RV må definere målgruppen
sin og markedsføre budskapet sitt på en langt mer profesjonell måte. Hvis
dette skal være mulig forutsettes det at RV rydder opp i kjølevannet.
7. Jeg foreslår at AKP legges ned. Organisasjonen til-intet-gjøres, og RV
overtar alle aktiva. Det er flere grunner til dette. For det første, AKP
er en gammel, treig og statisk organisasjon som har lidd nok. En
oppretholdes av AKP vil bare være en seigpining og jo raskere AKP legges
ned, jo raskere kan vi starte arbeidet med å konsolidere et "nytt" RV med
utgangspunkt i det eneste saklige og selgelige budskapet i Norge i 1997, en
"fredelig revolusjon". En annen ting er, at sjøl om RV formelt er et
frittstående parti, er Folkvord nestleder i AKP og RU medlemmer kan velge
om de vil ha RV eller AKP som moderparti. Dette er en sammenblanding som
ikke er fruktbar.
8. Jeg har sporadisk vært innom KK-forum. Imidlertid har jeg ikke funnet
rom for mine synspunkter før jeg leste Pål Steigans innlegg som jeg så på
som en invitasjon. Mitt forrige innlegg var spontant. Som jeg skreiv, er
Hagen´s mål makt, nærmest for enhver pris. Det er en umulig strategi for
RV. Folkvord skriver i "Livet bak murene" om det å være på Stortinget:
"Det er omtrent på samme måte som for en fange som har sittet år bak lås og
slå på grunn av en kriminell handling. Du lærer deg en del skitne knep i
tida du sitter inne og skaffer deg en omgangskrets som leder deg lenger ut
på skråplanet når du kommer ut". Allikevel, RV´s gruppe har holdt kontakt
med oss på en måte som burde vekke oppsikt langt utover RV´s kretser og
selvfølgelig vil RV ta sjansen igjen. Vi trenger RV. RV og AKP trenger en
revolusjon. Fredelig. Nå.
Jan Åge Gundersen