2001-08-29: Etter at jeg skrev dette, er webstedet for E&P gjort om, så lenkene dit herfra virker ikke lenger. Og de har gjemt bort «kontrakten» sin litt mer. Dette endrer ikke noe på prinsippene i det jeg skriver her, men jeg synes ikke lenger det er noe å gjøre noe videre nummer av. Men prof. Torvunds artikkel om opphavsrett er fremdeles lesverdig.
Forlaget Prentice Halls websted for Edwards & Penneys Calculusbok later til å forutsette at du skal lese en lang kontrakt før du leser webstedet, og at du sier deg enig i at kontrakten er bindende for deg dersom du bruker webstedet.
Selv har jeg ingen juridisk ekspertise, og har sikkert ikke lov til å gi juridiske råd. Men dette er ikke til hinder for at jeg kan si at jeg vil bli veldig overrasket om denne «kontrakten» er juridisk gyldig. Jeg kan ikke forstå annet enn at dokumenter som er lagt åpent ut på web, hvor alle kan lese dem uten noen som helst form for adgangskontroll, også fritt kan leses av alle uten at de dermed binder seg juridisk på noen som helst måte. Jeg tror med andre ord at kontrakten ikke er verdt magnetoksydet den er skrevet på. Men husk forbeholdet mitt øverst i dette avsnittet!
Dette betyr ikke at dokumenter som er publisert på web ikke er beskyttet av opphavsrett, bare at det å publisere et dokument på web implisitt gir brukeren visse rettigheter som ikke uten videre kan avgrenses ved å publisere et annet dokument på web og kalle det en kontrakt! Tilsvarende gjelder for papirpublikasjoner: Kjøper du en bok eller en avis, kan du fritt lese den i sin helhet, og du kan gjøre hva du vil med informasjonen i den. Du kan til og med selge den eller gi den bort etterpå. Det samme gjelder gratisaviser og løpesedler som deles ut på gaten - kanskje en bedre analogi med dokumenter publisert på web. Men du har ikke lov til å kopiere boken og selge kopiene. På samme måte har heller ikke automatisk lov til å viderepublisere ting du finner på web. (For programvare gjelder for øvrig spesielle regler, så det må holdes utenfor disse betraktningene.)
Selv om jeg ikke skulle ha rett i vurderingene ovenfor, synes jeg at praksisen til forlaget i dette tilfellet er en uting. Hvis vi potensielt skal måtte forholde oss til en ny kontrakt for hvert websted vi skal besøke, kan vi like godt legge ned hele WWW med en gang. Personlig har jeg annet å bruke tiden min til enn juridiske spissfindigheter, så min første reaksjon når jeg kommer til et websted som insisterer på å dytte en kontrakt i fleisen på meg er å gå et annet sted.
Når dette er sagt, får dere selv bestemme om dere vil benytte tilbudet fra E&P eller ikke. Nå har jeg lekt hobbyjurist lenge nok; jeg kommer neppe til å si noe mer om dette, om jeg ikke lærer noe vesentlig nytt.