Til orientering:
Innspill til en del representanter i KUF-komiteen, Stortinget,
sendt dem i går via e-post.
Trond Andresen
********************************
Til
arne.lyngstad_at_stortinget.no, elsa.skarbovik_at_stortinget.no,
odd-einar.dorum_at_stortinget.no, rolf.reikvam_at_stortinget.no,
marit.tingelstad_at_stortinget.no, inge.lonning_at_stortinget.no,
hoyre.postmottak_at_stortinget.no, sp.postmottak_at_stortinget.no,
krf.postmottak_at_stortinget.no, sv.postmottak_at_stortinget.no,
venstre.postmottak_at_stortinget.no
Hei, representanter i KUF-komiteen!
Jeg sitter i Kollegiet ved NTNU og underviser i teknisk kybernetikk ved
NTNUs sivilingeniørstudium. Noen av dere har fått innspill fra meg før.
Her er et siste innspill til Stortingsmelding 27, hvor det bl.a. heter
>6.4 Oppsummering
>
>Departementet foreslår at det etableres en ny gradsstruktur som omfatter de
>fleste utdanningene. Den nye strukturen vil ha lavere grad som er normert
>til tre år, og høyere grad til totalt fem år. Fra og med innføringen av ny
>gradsstruktur høsten 2002 skal det ikke tas opp studenter til gammel
>ordning. Institusjonene har ansvar for å etablere ordninger for studenter
>som har behov for innpassinger/overganger fra gammel til ny studieordning.
>Departementet ser det som naturlig at enkelte profesjonsutdanninger beholder
>sine enhetlige studieløp på totalt fem år. Det finnes profesjonsutdanninger
>i dagens struktur som har ordninger for innpassinger og paralleller basert
>på en oppdeling i lavere og høyere grad; et eksempel på dette er
>sivilingeniørutdanningen.
Det fhv. NTH og det nåværende NTNU-sivilingenørutdanning (heretter kalt
NTNU-S) har i mange år hatt en vel fungerende ordning med at godt
kvalifiserte kandidater med 3-årig ingeniørhøgskole kan fullføre en
sivilingeniørgrad ved å begynne på NTNU-S i 3. årskurs, og fullføre
hovedopgaven etter 2.5 år. I og med utvidelsen av NTNU-S fra 4.5 til 5 år,
er ordningen endret til at de kan begynne i 4. årskurs, og fullføre hos
oss på to år. Dette er et system som både ingeniørhøgskolene og NTNU er
fornøyde med.
Men det som nå skaper stor bekymring ved NTNU-S, er noe annet: Nemlig at
ovenstående fra KUF-dept. skal tolkes dithen at NTNU-S vil bli pålagt å
måtte gi en 3-årig ingeniørutdanning til de som begynner i 1. årskurs ved
NTNU-S, slik at alle disse kan velge om de vil gå ut som ingeniører etter 3
år i stedet for å fortsette til siv.ing. etter 5 år.
Et medlem av vårt Kollegium, Karl Glad, spurte statsråd Giske om dette da de
møttes tilfeldig sist torsdag, men statsråden ville da ikke svare ham(!) på
om NTNU-S skal pålegges å gi en tre-årig ingeniørutdanning som også skal
utgjøre de tre første år av sivilingeniørstudiet.
Hvorfor er dette bekymringsfullt?
- NTNU-S vil da måtte foreta en dramatisk endring av studieopplegget for de
tre første årene, slik at det (etter en meget vanskelig flerårig overgangsperiode
som vil svekke aktiviteten ved NTNU betydelig; dette er et tilleggsargument mot
noe slikt) svarer til det som gis ved ingeniørhøgskolene. Dermed vil nivået
i det matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske basisfag måtte
reduseres fra akademisk nivå (der det er i dag) til et mer begrenset og
praktisk orientert pensum, slik det gis ved ingeniørhøgskolene. Dette er det
motsatte av hva man bør gjøre i en situasjon hvor krav til nivå i
basisfag-kunnskap er økende p.g.a. den teknologiske og vitenskapelige
utvikling. NTNU-S har et nasjonalt ansvar for å utdanne eliten av 5-årige
kandidater innen teknologi og (anvendt) naturvitenskap. Derfor må
studieplanen skreddersys for dette 5-årige løpet, på samme måte som medisin
har et eget skreddersyd løp. Det er dette vi gjør i dag. Det er denne modell
som har gjort NTH til en suksess i 90 år. Hvorfor tukle med noe som fungerer
bra? Og jeg minner om at NTNU-S nylig har utvidet siv.ing.-løpet til 5 år
fra 4.5 år, nettopp ut fra erkjennelsen av at det nivå som kreves i dag,
tilsier en utvidelse av studietiden.
- NTNU-S vil da miste sin særskilte tiltrekningskraft på de mest talentfulle
unge mennesker innen naturvitenskap og teknologi, og bli en
"ingeniørhøgskole med påbygning". Dette i motsetning til dagens situasjon,
hvor det 5-årige sivilingeniørstudiet i Trondheim er en magnet for de med størst
talent innen disse områdene. Dermed får vi ikke den samme konsentrasjon av
hjernekraft og kreativitet i Trondheim, med medfølgende entusiasme p.g.a.
gjensidig stimulans og stolthet over miljøet, som vi har hatt til nå. Er
dette lurt tatt i betraktning landets behov for teknologisk spisskompetanse
i de kommende år?
- Ingeniørhøgskolene vil bli rammet av konkurransen fra alle de som i stedet
vil søke seg til ingeniørhøgskoleutdanning ved NTNU. Jeg kan nevne at
ingeniørhøgskolene er akkurat like bekymret over "NTNU som
ingeniørhøgskole", som vi er.
Oppsummeringsvis: Vi står i fare for å ødelegge den ledende rollen
til NTNU som teknisk-naturvitenskapeleig universitet.
Jeg håper derfor at dere i komiteen kan støtte at NTNU-S ikke skal pålegges
å måtte gi en tre-årig ingeniørutdanning, men kunne fortsette med sitt
5-årige studieopplegg som i dag -- og som i dag ta opp de dyktigste
3-årig utdannede ingeniører i vårt 4. årskurs.
Nederst gjengir jeg utdrag fra et oppslag i NTNUs internavis om siste
Kollegiemøte ved NTNU torsdag. Dette illustrerer at et samlet Kollegium
deler mine bekymringer.
vennlig hilsen
Trond Andresen <trond.andresen_at_itk.ntnu.no>
amanuensis, medlem av Kollegiet
Institutt for teknisk kybernetikk
NTNU
Odd Bragstads plass 2D
7491 Trondheim
+47-73-594358, --4376 (sekr.). --4399 (faks)
+47-73-530823 (privat), +47-9189 7045 (mobil)
______________________________________
Fra NTNUs internavis "INNSIDA":
>......
>Enig i synet på 3+2-modellen
>
>......på dette møtet fikk (Andresen) faktisk oppleve at rektor Spjøtvoll
>sa "hør, hør" etter et av hans innlegg. Det var under behandlingen av
>Stortingsmelding 27 da Andresen forklarte det håpløse i å innpasse
>sivilingeniørutdanningen i en 3+2 modell.
>
>- Inndelingen av sivilingeniørstudiet i to deler er egentlig to forskjellige
>debatter, sa Andresen. Ordningen med opptak i fjerde klasse av studenter fra
>ingeniørhøgskolene fungerer fint og er helt uproblematisk.
>
>- Men oppdeling av sivilingeniørstudiet i en treårig første del som gir
>Bachelor-grad og et toårig påbygg som gir Master, er noe helt annet.
>
>- Dette vil bety en dramatisk endring av studieplanen og en enorm
>ekstrabelastning, sa Andresen. - I realiteten vil dette innebære at NTNU
>skal drive ingeniørhøgskole med to år tilleggsutdanning på toppen, en
>strategi som vil få dramatiske følger både for rekruttering og prestisje.
>Sivilingeniørutdanningen er en profesjonsutdanning som må sammenlignes med
>medisinerutdanningen, og det må vi hevde kraftfullt ved enhver anledning,
>poengterte Andresen.
>
>Giske-uttalelsen uroer Rektor var som nevnt hjertens enig med Andresen i
>disse synspunktene, og det gjaldt også de øvrige kollegiemedlemmer.
>
>Karl Glad hadde reist sammen med utdanningsminister Trond Giske inn til
>byen, og hadde benyttet anledningen til å ta opp akkurat dette spørsmålet
>med ministeren. Han ble bekymret da Giske sa at dette var klart for medisin,
>men at han ikke ville ta standpunkt nå til sivilingeniørutdanningen. - Ta
>kontakt med saksordføreren i Stortinget og få inn kommentarer i
>proposisjonen, var Glads råd til NTNUs ledelse.
>
>Tekst og foto: Arne Asphjell
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET