Vedlagte er fra dagens Klassekampen. Statsråd Giske har vært på NHO-seminar,
og jeg får bekreftet det jeg har fryktet i lengre tid: Det er _veldig_ om å
gjøre for Giske å avskaffe valgte ledere på institutt- og fakultetsnivå. At NHO
mener det samme er mindre oppsiktsvekkende.
Trond Andresen
**********************
Næringslivet hyller Giske
Av Bendik Wold
For fire år siden lanserte
Næringslivets Hovedorganisasjon
(NHO) et forslag om å
opprette et «Åpent Universitet»,
ut fra en overbevisning
om at norske høgskoler og
universiteter ikke ville makte
å gjennomføre «de nødvendige
endringene» i organisasjonsstruktur
og undervisningsformer.
Det åpne
universitetet skulle styres
av eksterne representanter,
ikke de ansatte, og skulle i
stor grad være tilpasset næringslivets
behov for dokumentasjon
av realkompetanse
og satsning på etter- og
videreutdanning.
Nå har utdanningsminister
Trond Giske lagt fram
stortingsmeldingen om høyere
utdanning i Norge, og
NHO er så fornøyd med innholdet
at de ikke lenger ser
behov for et Åpent Universitet.
Viseadministrerende direktør
Kristin Clemet hadde
lite annet enn lovord å komme
med da hun kommenterte
stortingsmeldingen på et
NHOseminar i Oslo i går.
Vi oppfatter denne stortingsmeldingen
som et gjennombrudd
for ideene vi
fremmet i 1997, sa Clemet til
de frammøtte representantene
for næringsliv, departement
og utdanningsinstitusjoner.
Ros til Giske
Både Clemet og statsråd Giske,
som også deltok på gårsdagens
seminar, understreket
hvor viktig det er at Stortinget
vedtar forslaget om at
fakultets- og instituttledere
skal ansettes ovenfra. Dette
forslaget er et av de mest omstridte
i stortingsmeldingen,
og det møtes med sterk kritikk
fra mange av de vitenskapelig
ansatte ved universitetene,
som mener forslaget
truer det faglige selvstyret.
-- I dag har Universitetet i
Oslo mellom 60 og 70 valgte
instituttbestyrer og dekaner
som fungerer mer som tillitsvalgte
enn som ledere. Behovet
for sterkere faglig ledelse
er prekært. Hvis det er
én ting jeg er opptatt av å få
gjennomslag for i Stortinget,
så er det forslaget om at
institutt og fakultetslederne
skal ansettes på åremål,
sa Giske til forsamlingen.
Kristin Clemet berømmet
dette utspillet, og karakteriserte
dette punktet i stortingsmeldingen
som «et veldig viktig og
godt forslag».
I tillegg gav hun Giske ros
for forslaget om å doble antallet
eksterne representanter
i høgskolenes og universitetenes
styrer.
-- Men egentlig ønsker vi
jo at andre enn de ansatte
ved den enkelte institusjonen
skal dominere i styret.
Samfunnsrepresentantene
må slippes til, sa Clemet.
Korte studieløp
Men Clemets skryteliste var
enda lengre enn som så. Hun
uttrykte støtte også til Giskes
forslag om nytt gradssystem,
oppdeling av studieåret i tre
terminer, nytt karaktersystem
og etterskuddsvis stipendiering
som en del av studiefinansieringen.
Bare på
ett punkt sa hun seg grunnleggende
uenig med Giske:
Clemet og NHO er ikke fornøyd
med at universiteter og
høgskoler «bare» gjøres om
til forvaltningsorganer med
særskilte fullmakter.
-- Utdanningsinstitusjonene
burde egentlig vært
særlovsselskap eller aksjeselskap,
uttalte Clemet.
Under sin gjennomgang
av de mest sentrale punktene
i stortingsmeldingen la
Trond Giske stor
vekt på nødvendigheten
av kortere studieløp.
Han påpekte
at antallet arbeidende
per pensjonist
kommer til å synke drastisk
i årene framover,
og at 190.000 studenter gir et
produksjonstap på mellom
80 og 100 milliarder kroner i
året.
Raskere studenter
-- Selvsagt er det høye antallet
studenter en viktig investering
for framtida. Men
disse tallene sier noe om
hvor viktig det er å få studiene
til å gå raskere unna, sa
Giske.
-- Dersom vi fikk to tredeler
av studentene til å gjennomføre
studiene sine på
normert tid, ville vi frigjøre
16.000 personer til arbeidslivet.
Det utgjør kanskje åtte
milliarder kroner i økt produksjonsverdi,
påpekte Giske,
og mottok tilfreds nikking
fra næringslivets representanter.
bendik.wold_at_klassekampen.no
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET