"Demokratiseringen" og forestillingen om at forskningen skulle STYRES ble
innført på 70-tallet. Tidligere begrenset staten seg til å bestemme hvilke
fagområder de ville opprette og finansiere. Virkeliggjøringen ble overlatt
til kyndige med uttrykt tillit og ansvar.
Ikke bare forskningen skulle "demokratiseres". Alle som var autoriteter i
form av spesielt tilegnet kunnskap skulle fratas makt (leger, lærere, mm)
og styres. Denne politiske kampen pågår enda. En må bare undre seg over NÅR
alle lærere, leger, sentralbanksjefer, professorer og andre kunnskapsbærere
er fullstendig "demokratisk" styrt. Når de ukyndige skal styre på områder
som krever kyndighet (gjelder også vitenskapsfolk som vil styre kolleger på
andre fagområder) vil vi ha et karrikatur av et kunnskapssamfunn. De
ukyndige har makt og myndighet. De kyndige tillegges ansvaret for at
signaler, politiske visjoner og vedtak ikke virkeliggjøres.
Ingen kan motsette seg "demokratiseringen" uten å bli tillagt å være
udemokratiske. Derfor blir de som protesterer på "styringen" ofte tillagt å
kjempe profesjonskamp, være elitistiske og selvgode, en sosial stempling
som er brukt flere ganger gjennom historien.
Mange av de som nå protesterer på hvordan forskningen styres var selv med
på å innføre prinsippet om styring. De er bare uenige i hvem som har makt
til å styre, ikke i prinsippet og troen på at forskning skal styres. Om det
er Kark eller småbrukarlaget, eller om vitenskapsfolk skal styre andre
vitenskapsfolk, blir ikke så viktig synes jeg.
Det viktige er at forskning ledes av kyndige forskere ut fra deres dialog
med andre forskere, næringsliv og samfunnet rundt oss. Grunnlaget er at det
er en gjensidig respekt for at forskningen får verdi for omverdenen når
forskere selv har ansvar og frihet. En institusjons Styre og ledelse kan og
må imidlertid ha ansvar for
- å verne om de fundamentale verdiene ved universitetet,
- velge hvilke fagområder man vil arbeide med og
- å skaffe best mulige arbeidsvilkår for forskere.
Karl Glad sin avgang som styreleder for Ullevål sykehus viser etter mitt
syn at ekserne styremedlemmer kan fylle en slik funksjon.
Jeg tror imidlertid det er en forutsetning at Klassekampen, Trond Andresen
og andre som var tilhenger av å innføre politisk styring av forskningen tar
et oppgjør med sine gamle holdninger. De bør slutte å sutre over at det
ikke er deres eget politiske syn det styres etter.
Cristian Thaulow hadde et innlegg i Universitetsavisa hvor han beskrev
hvordan fri forskning kan drives ved NTNU. Jeg deler hans syn.
Tore R. Jørgensen
At 22:31 24.10.00 +0200, Trond Andresen wrote:
>Denne er fra dagens Klassekampen. Søta bror har kommet
>lenger på Mjøs-veien enn oss.
>
>Trond Andresen
>
>**********************
>
>Klassekampen, 24/10-00:
>
>SVENSK MJØS-ADVARSEL
>
>Svenske professorer advarer Norge mot sentrale punkter i Mjøsutvalgets
>innstilling. Eksternt styreflertall har medført større grad av
>markedstenkning ved universitetene, sier Bo Rothstein ved universitetet i
>Göteborg
>
>Av Bendik Wold <bendik.wold_at_klassekampen.no>
>
>Sveriges universiteter og høgskoler har siden slutten av 90-tallet hatt en
>styremodell som i stor grad samsvarer med forslaget fra flertallet i
>Mjøsutvalget. Den svenske regjeringen utpeker flertallet av styremedlemmene,
>mens lærere og studenter bare er representert med tre styremedlemmer hver.
>Styrets arbeid ledes av en formann som velges av regjeringen og som nesten
>bestandig er sosialdemokrat.
>
>Siden denne ordningen ble innført har markeds- og managementtenkningen
>spredd seg til stadig flere deler av universitetenes virksomhet, sier Bo
>Rothstein, professor i statsvitenskap ved Göteborgs universitet.
>
>Regjeringsoppnevnte “direktører” skal styre, mens forskerne fratas sin
>autonomi. De skal ikke debattere i pressen, men helst tie og istedet gå til
>sjefen når de er uenige, sier Rothstein.
>
>
>Svekker demokratiet
>
>Professoren mener det plutselige behovet for kontroll over universitetene
>skyldes kunnskapens betydning i dagens samfunn. Idet politikere og
>næringsliv tvinges til å bruke mer ressurser på forskning og utdanning,
>ønsker de også tettere styring og oppfølging av disse institusjonene. Men
>ifølge Rothstein går det på demokratiet løs.
>
>De eksterne representantene er i hovedsak folk som er gode venner med
>ledelsen i utdanningsdepartementet. Formelt representerer de ingen andre enn
>seg selv, og de kan ikke holdes ansvarlig for sine handlinger, sier
>Rothstein til Klassekampen. I den svenske debatten om styring av
>universitetene har flere politikere hevdet at professorenes skepsis mot
>utvanning av universitetenes selvstyre først og fremst må tolkes som et
>uttrykk for egeninteresse og korrumperende maktstrukturer. Rohtstein
>tilbakeviser slike påstander, og påpeker at selv den svenske makt og
>demokratiutredningen har karakterisert innskrenkningene av universitetenes
>autonomi som en “urovekkende tendens”.
>
>
>Bitre konflikter
>
>Den nye styremodellen har ved flere universiteter ført til bitre konflikter.
>Ved Sveriges landbruksuniversitet ble de ansatte overkjørt av de eksterne
>styrerepresentantene og regjeringen da ny rektor skulle velges. Bo Rothstein
>ble kritisert offentlig av den eksternt oppnevnte styreformannen, Jan-Åke
>Kark, da han tok til orde mot det han oppfattet som uheldig ekstern
>inngripen ved universitetet i Gøteborg.
>
>Det blir stadig færre kritiske røster. Markedsrettingen gjør forskerne til
>politiske opportunister: I frykt for å miste jobben eller oppleve
>ressurskutt presterer de servil forskning, særlig på felter som EU, u-land
>og sosiale forhold. For det er ikke bare styresammensetningen som er berørt
>av omfattende reformer det siste tiåret. Styrene ved universitetene har på
>visse punkter fått større frihet for eksempel til å legge ned enheter etter
>eget forgodtbefinnende. I tillegg er det bestemt at nye professorer ikke
>skal omfattes av det tidligere lovgitte oppsigelsesvernet. En professor kan
>i dag avskjediges på flekken, dersom styret ønsker å legge ned vedkommendes
>virksomhet.
>
>
>Mangler argumenter
>
>Bjørn Wittrock, professor ved Uppsala universitet, kritiserer også det nye
>systemet. Han vil ikke kommentere den norske debatten direkte, men
>presiserer at han er skeptisk til eksternt styreflertall.
>
>Jeg har alltid forsvart universitetenes autonomi, og synes ikke tilhengerne
>av mindre selvstyre har god nok saksargumentasjon, sier Wittrock.
>
>I Sverige representerer de eksterne styremedlemmene i stor grad
>næringslivet, akkurat som i Norge. Selv om man ønsker ekstern
>representasjon, er det ingen selvfølge at tyngdepunktet skal ligge her,
>uttaler professoren.
>
>
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET