Denne er fra dagens Klassekampen. Søta bror har kommet
lenger på Mjøs-veien enn oss.
Trond Andresen
**********************
Klassekampen, 24/10-00:
SVENSK MJØS-ADVARSEL
Svenske professorer advarer Norge mot sentrale punkter i Mjøsutvalgets
innstilling. Eksternt styreflertall har medført større grad av
markedstenkning ved universitetene, sier Bo Rothstein ved universitetet i
Göteborg
Av Bendik Wold <bendik.wold_at_klassekampen.no>
Sveriges universiteter og høgskoler har siden slutten av 90-tallet hatt en
styremodell som i stor grad samsvarer med forslaget fra flertallet i
Mjøsutvalget. Den svenske regjeringen utpeker flertallet av styremedlemmene,
mens lærere og studenter bare er representert med tre styremedlemmer hver.
Styrets arbeid ledes av en formann som velges av regjeringen og som nesten
bestandig er sosialdemokrat.
Siden denne ordningen ble innført har markeds- og managementtenkningen
spredd seg til stadig flere deler av universitetenes virksomhet, sier Bo
Rothstein, professor i statsvitenskap ved Göteborgs universitet.
Regjeringsoppnevnte “direktører” skal styre, mens forskerne fratas sin
autonomi. De skal ikke debattere i pressen, men helst tie og istedet gå til
sjefen når de er uenige, sier Rothstein.
Svekker demokratiet
Professoren mener det plutselige behovet for kontroll over universitetene
skyldes kunnskapens betydning i dagens samfunn. Idet politikere og
næringsliv tvinges til å bruke mer ressurser på forskning og utdanning,
ønsker de også tettere styring og oppfølging av disse institusjonene. Men
ifølge Rothstein går det på demokratiet løs.
De eksterne representantene er i hovedsak folk som er gode venner med
ledelsen i utdanningsdepartementet. Formelt representerer de ingen andre enn
seg selv, og de kan ikke holdes ansvarlig for sine handlinger, sier
Rothstein til Klassekampen. I den svenske debatten om styring av
universitetene har flere politikere hevdet at professorenes skepsis mot
utvanning av universitetenes selvstyre først og fremst må tolkes som et
uttrykk for egeninteresse og korrumperende maktstrukturer. Rohtstein
tilbakeviser slike påstander, og påpeker at selv den svenske makt og
demokratiutredningen har karakterisert innskrenkningene av universitetenes
autonomi som en “urovekkende tendens”.
Bitre konflikter
Den nye styremodellen har ved flere universiteter ført til bitre konflikter.
Ved Sveriges landbruksuniversitet ble de ansatte overkjørt av de eksterne
styrerepresentantene og regjeringen da ny rektor skulle velges. Bo Rothstein
ble kritisert offentlig av den eksternt oppnevnte styreformannen, Jan-Åke
Kark, da han tok til orde mot det han oppfattet som uheldig ekstern
inngripen ved universitetet i Gøteborg.
Det blir stadig færre kritiske røster. Markedsrettingen gjør forskerne til
politiske opportunister: I frykt for å miste jobben eller oppleve
ressurskutt presterer de servil forskning, særlig på felter som EU, u-land
og sosiale forhold. For det er ikke bare styresammensetningen som er berørt
av omfattende reformer det siste tiåret. Styrene ved universitetene har på
visse punkter fått større frihet for eksempel til å legge ned enheter etter
eget forgodtbefinnende. I tillegg er det bestemt at nye professorer ikke
skal omfattes av det tidligere lovgitte oppsigelsesvernet. En professor kan
i dag avskjediges på flekken, dersom styret ønsker å legge ned vedkommendes
virksomhet.
Mangler argumenter
Bjørn Wittrock, professor ved Uppsala universitet, kritiserer også det nye
systemet. Han vil ikke kommentere den norske debatten direkte, men
presiserer at han er skeptisk til eksternt styreflertall.
Jeg har alltid forsvart universitetenes autonomi, og synes ikke tilhengerne
av mindre selvstyre har god nok saksargumentasjon, sier Wittrock.
I Sverige representerer de eksterne styremedlemmene i stor grad
næringslivet, akkurat som i Norge. Selv om man ønsker ekstern
representasjon, er det ingen selvfølge at tyngdepunktet skal ligge her,
uttaler professoren.
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET