Jeg har fundert litt over dette temaet, og ble trigget igjen av Trond
Andresens innlegg "Inntrykk etter seminar med Kollegiet m.fl."
Der skriver han bl.a:
> Sjøl om det ikke var noen avstemning på møtet, er det min oppfatning at
> flertallet uten å reflektere særlig over det dramatiske som ligger i
dette,
> med få kvaler aksepterer (eller er entusiastisk for) et eksternt oppnevnt
> styreflertall og styre-ansatt rektor med konsernsjef-funksjon, slik
> Mjøs-flertallet foreslår. De fleste aksepterer også et lite styre, tallet
7
> var oppe fra flere, fordi man ville ha "handlekraft" (dagens Kollegium
har
> 13).
Slik jeg har oppfattet det er det stor skepsis blant en del av personalet
her ved NTNU til en "styre-ansatt rektor med konsernsjef-funksjon." Og det
kan jeg til en viss grad forstå. Det er kanskje lettere å akseptere styring
fra noen som man har vært med på å velge, og som derfor må være litt
forsiktig i styringsprosessen for å unngå å tape ved neste anledning.
Det som ikke har vært berørt i debatten er disse valgte sjefers evne til og
ønske om å være sjef. (For ordens skyld: Dette diskuterer jeg på generelt
grunnlag. Jeg har ingen grunn til å mistenke tidligere rektorer for hverken
det ene eller det andre.)
Jeg er ansatt ved NTNU for å undervise og forske, og det er på dette
grunnlaget jeg har blitt vurdert for denne stillingen. Det var ingen som
spurte om jeg var villig eller kvalifisert til å bli rektor. Min
hovedinteresse er altså langt fra ledelse. Jeg vet også at om jeg skulle
være borte fra fagfeltet mitt i en periode på 3 - 6 år, så ville det bli
tungt å komme tilbake, selv med en periode for å friske opp hukommelsen.
Det er mulig at dfette ikke er noe problem ved NTNU, som tross alt er en
stor organisasjon, men ved høgskolene har man merket det. Der velges rektor
etter samme lov som ved universitetene, men man har gjerne bare en
kandidat. Ikke fordi man ikke bryr seg om sin egen arbeidsplass, men fordi
man heller vil gjøre det man er ansatt for. Den kanditaten som stiller til
valg er da gjerne den som hadde minst motforestillinger mot å bli valgt.
(Det finnes selvfølgelig unntak.) Når vernepliktstiden er over får man så
et år på å ta seg igjen faglig. Det ryktes også fort når man har en
kandidat, og da er det ikke lenger nødvendig for andre å vurdere saken,
ettersom vi er sikret en rektor. Med mindre noen, mot formodning, skulle
mene at vedkommende kandidat er uegnet. DA blir det fart i forsamlingen!
Et interessant aspekt i denne sammenhengen kan være tidligere rektorers liv
etter rektorperioden. Er det mange av dem som har vendt tilbake til
professorkontoret sitt? Fra min tid ved NTH husker jeg at rektor ble
direktør for ett eller annet, og at SINTEF-direktøren på den tiden i sin
tid ble ansatt fra stillingen som NTH rektor? Har de fleste rektorene
forlatt akademia til fordel for en karriere innen ledelse og
konsulentvirksomhet, eller har de gått tilbake på plass?
En ansatt rektor kan stå noe friere til å legge fram upopulære forslag. Det
finnes vel ingen forslag som er bare populære? Jeg antar at de fleste
omfordelinger av ressurser vil bli møtt med skepsis og mishag fra dem som
blir tilgodesett med mindre og med jubel og glede fra dem som får mer. Og
mye av styringen av et universitet dreier seg vel om fordeling av knappe
ressurser. Da må vi av og til være villig til å prioritere ned et sted for
å kunne gjøre mer et annet sted. En ansatt rektor vil nok stå mye friere
her enn en valgt.
Om den valgte rektoren kommer fra et miljø i nærheten av det som bør
nedprioriteres, eller ble valgt på grunn av støtte fra slike miljø, så er
det vanskelig å gå inn for reduksjoner. Tilsvarende kan han bli beskyldt
for å mele sin egen kake om han går inn for at eget hjemmemiljø eller
tilliggende herligheter bør prioriteres. (Jeg vet at jeg burde skrevet
han/hun, men det har jeg prioritert bort, til fordel for skriveprosessen.)
Rektor skal være øverste faglige ansvarlige ved universitetet, men det er
vel bare på papiret. Man kan vanskelig utøve et faglig ansvar på andre felt
enn sitt eget, og da spiller det liten rolle hvilken faglig bakgrunn rektor
har, selv om jeg ville foretrukket en ingeniør med kompetanse innenfor
ledelse av store organisasjoner, dersom vi skulle ende opp med en ansatt
rektor.
Vi bruker også en del ressurser på rektor-valget. Noe er de synlige i form
av presentasjon av kandidater, avvikling av valget osv. Det vil imidlertid
gå minst like mye bort i diskusjoner og mer eller mindre uformelle
kartell-dannelser rundtomkring.
Jeg har vel skrevet her at jeg går inn for en ansatt rektor, men det er
ikke riktig. Jeg er underveis, og prøver å vurdere saken fra forskjellige
innfallsvinkler. Og for tiden er det vel det jeg mener.
------------------------------------------------------------------
Bjørn B. Larsen
1. Amanuensis Associate Professor
NTNU, Inst. for fysikalsk elektronikk NTNU, Division of Physical
Electronics
tel: (73 5)9 44 93 +47 - 73 59 44 93
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET