At 09:05 AM 2/24/00 +0100, Sigurd Skogestad wrote:
>...
>......kan det umulig være noe galt i at Olav Bolland i bladet Gemini får lov
>til å fremstå med noen tanker om fremtiden, selv om det ifølge Andresen
>skjer "helt uten innvendinger eller kritiske spørsmål fra journalisten."
Min kritikk gikk ikke mot Bolland personlig (se lenger nede).
Den var mot helheten i Geminis oppslag. Det er redaksjonen, ikke Bolland,
som er ansvarlig for den vinkling og de valg av intervjuobjekter som gjøres.
Oppslaget ble en ensidig gammeldags "kraftsosialistisk" utblåsning uten å
problematise premisser som både er politisk og faglig kontroversielle. Blant
premisser og synspunkter i oppslaget var:
(1) Forsøkene på å få i stand internasjonale forpliktende avtaler
for å redusere klimagass-utslipp, vil strande. Og det må vi bare
tilpasse oss. Forøvrig er det heller ikke i år 2030 blitt
påvist at menneskeskapte utslipp bidrar til klimaendringer.
(2) Vi må bare innse at veksten i energiforbruket vil/må fortsette.
(3) Fornybare energikilder vil, sjøl ikke om 30 år, kunne spille noen
betydelig rolle.
(4) Ønsker man å unngå CO2-utslipp (noe som kanskje ikke er påkrevet),
kan man satse på vannkraft og kjernekraft. Det siste er ikke et problematisk
alternativ. Og når det gjelder det første, kan vi bygge ut flere vassdrag her i Norge.
(Sjekk artikkelen sjøl for å kontrollere om disse kritikk-punktene er
rettferdige.
Den ligger altså på <http://www.ntnu.no/gemini/2000-01/24-27.html> )
I det budsjettdokument som kollegiet vedtok på møtet på torsdag, og som bl.a.
inneholder NTNUs offisielle oppfatning av seg sjøl, og skal oversendes KUF,
skildres virkeligheten ved NTNU bl.a. slik:
"Natur og miljø er integrert i alle deler (!!) av NTNUs
virksomhet.......
...Bærekraftig produksjon og forbruk er et av satsningsområdene i NTNUs program
for tverrfaglig forskning...."
(Fra kap. 3.9.5 Miljøspørsmål)
Men man kan ikke forlange å få både i pose og sekk. For dette sjølskrytet
står i pinlig kontrast til GEMINIs energi-scenario slik det framføres av Bolland og
journalist Aakervik. (Se ellers min protokolltilførsel til kollegiets
møtereferat på dette punkt [1].)
Problemet var ikke bare hva som sto i GEMINI, men også hva som
IKKE sto der:
Vindkraft er i dag i ferd med å bli moden som teknologi, og har blitt
en betydelig strøm-leverandør (og eksportindustri) i Danmark, se f.eks.
<http://www.bellona.no/imaker?id=11313&sub=0>
I Norge er endelig større prosjekter kommet i gang,
les f.eks. <http://www.bellona.no/imaker?id=15117&sub=0>
Det er dermed ikke mulig å fnyse av vindkraft lenger, slik daværende
direktør (eller var det forskningssjef?) Olav S. Johansen gjorde rundt 1980
da han på vegne av det daværende EFI (Elektrisitetsforsyningens
Forskningsinstitutt, nå SINTEF Energiforskning) tilrådet at Norge
ikke skulle satse på vindkraft, et råd som dessverre ble fulgt.
Geovarme er også meget interessant. Man borer nå ned i
grunnen ved det nye Rikshospitalet i Oslo, for å hente opp vannbåren varme
fra flere kilometers dyp. Se
<http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/d53859.htm>
En fullstendig utslippsfri varmekilde, med helt
ubetydelige inngrep i naturen. P.g.a. Norges ekspertise innen boreteknologi,
burde det vært mulig å frigjøre store mengder elektrisk energi ved å varme
opp norske byer og tettsteder med geotermisk energi. Dette er perspektivrik
energipolitikk!
For øvrige miljøvennlige energikilder, og -løsninger (hvorav noen er alminnelig tilgjengelige
mens andre er mer spekulative og på forskningsstadiet), gjengis fra innholdsfortegnelsen
til Bellonas rapport, "Grønn kraft og varme". Du finner rapporten på
<http://www.bellona.no/imaker?id=14018&sub=0>
>........
> 3.1 De fornybare elektrisitetskildene
> 3.1.1 Vindkraft
> 3.1.2 Tidevann
> 3.1.3 Saltgradienter
> 3.1.4 Bølgekraft
> 3.1.5 Vannkraft
> 3.1.6 Solenergi
> 3.2 Mye og billig varme tilgjengelig i Norge
> 3.2.1 Bioenergi og avfall
> 3.2.1.1 Biobrensel
> 3.2.1.2 Energi fra biologisk avfall
> 3.2.1.3 Biodiesel
> 3.2.1.4 Biogass
> 3.2.2 Sol
> 3.2.3 Varmepumper
> 3.2.4 Geotermisk energi
> 3.2.5 1-2 TWh prosessvarme tilgjengelig nær brukerne
>...
Ellers er det påfallende at energiøkonomisering har man sluttet fullstendig
å snakke om, på tross av at styringsmulighetene for den enkeltes energibruk
nå er bedre enn noensinne, og på tross av at man veit at høyere pris og nye
måter å prise strømforbruket på, kan få ned totalforbruket.
Jeg henviser ellers til Bellonas Vev-sider om dette. Det er ille at det
skulle være nødvendig. Slike framtidsrettede scenarier som de presenterer,
burde vært å finne under NTNUs Vevsider. Tross alt har man opprettet en
studieretning for "energi og MILJØ". Er det siste ordet et honnørord bare
for å lokke til seg studenter til institutter som hadde
rekrutteringsproblemer (det virket, nemlig!), eller er det alvorlig ment?
Når det gjelder alvoret både i CO2-problemet, og hva det i den forbindelse innebærer
for Norge hvis vi bygger gasskraft med dagens teknologi, henviser jeg til
Erik Lindebergs artikkel fra Adresseavisen, arkivert i dette forum på
<http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/n-d/nye/0198.html>
Forøvrig vil jeg peke på en interessant strømning som alltid har gjort seg
gjeldende i Gløshaugen-miljøet i slike samfunnsdebatter. Man henger seg opp
i journalister og en del andre legfolks manglende kunnskaper, f.eks.
feiloppfatninger om at man kan "rense bort" CO2, at de tror at ozonlaget og
drivhuseffekten er samme problematikk, at de ikke veit forskjell på effekt
og energi (kilowatt og kilowatt-timer), at de tror hydrogen er en
energi-kilde i stedet for en -bærer. Men Gløshaugen-akademikernes
forståelige hoderysten forsterker en ulmende teknologi-arroganse, som i
neste omgang fører til at man undervurderer *alle* sine opponenter i
debatten.
Dette er en typisk dårlig NTH-tradisjon ( i motsetning til gode
NTH-tradisjoner, som det flere av!), og kom sist til uttrykk i større
omfang i den store debatten på Gløshaugen om kjernekraft i Norge i 1979,
hvor flertallsstemninga i utgangspunktet var at det var bare inkompetente
hysterikere som var mot kjernekraft, og sjølsagt -som ønsket av H og DNA og
anbefalt i det såkalte Granli-utvalgets innstilling- måtte vi bygge ut
kjernekraft i Norge! Et meget aktivt mindretall, med noen fysikkprofessorer
som førende personer, var på sin side motstandere av kjernekraft. Så kom
(heldigvis, får en si) nesten-nedsmeltinga i kjernereaktoren på Three Mile
Island i USA, og det daværende professorråd vedtok med knepent flertall like
etterpå å fraråde kjernekraft i her i landet. Siden har vi fått Tsjernobyl,
og det har ikke vært noe mer å høre fra de daværende "glade NTH-gutter for
kjernekraft". Høringsuttalelsen fra NTH i 1979 var antagelig det som
avgjorde at det likevel ikke ble besluttet å bygge ut et antall
kjernekraftverk her i landet (hvorav Agdenes(!) var pekt ut som et mulig
plasseringssted. Dette er forresten meget interessant som teknologihistorisk
tema).
Poenget er at sjøl om mange mediefolk og en del velmenende miljø-engasjerte
mennesker har liten faglig innsikt i energi og teknologi, så er mesteparten
av det organiserte Miljø-Norge (f.eks. Bellona) ganske kompetente på de
faktiske forhold. Man trenger verken være fagperson i kjemisk
prosessteknologi (Skogestad) eller termisk energi (Bolland) for å tilegne
seg den nødvendige kunnskap og innsikt for å være en seriøs deltaker i
debatten om hvilke energipolitiske valg som bør gjøres.
Så noen ord om tvillingen NTNU-SINTEF. Jeg tror SINTEF nå gjør den store
tabbe å satse alt på en hest i et løp som på lengre sikt kan få et annet
utfall. SINTEF, gjennom sine kampanjepregede medie-utspill
for gasskraft med dagens teknologi, riskerer å miste sin appell
som mulig samarbeidspartner i industri- og forskningsprosjekter som
representerer alternativer til denne typen gasskraft. Det virker
som om SINTEF har kastet all edruelighet over bord. I en sånn situasjon er
det meget viktig at NTNU holder en armlengdes avstand, og er seg bevisst
forskjellen på universitet og kommersielt orientert oppdragsinstitusjon.
NTNUs info-avdeling bør - i forbindelse med framtidige GEMINI og andre
felles tiltak med SINTEF - være seg mye mer bevisst dette, noe jeg også sa
under et eventuelt-punkt om dette på siste kollegiemøte. Se protokollen,
bakerst,
http://www.ntnu.no/kollegiet/protokoll/2000/20000224.pdf .
Så til spørsmålet om "ytringsfrihet kontra sensur". Bolland sier:
>Jeg forunderer meg at Trond Andresen vil ta en slik sak opp i kollegiet.
>Dette smaker av "ytringspoliti".
Jeg vil at man i info-avdelingen skal være seg bevisst hvordan man ønsker å
vise fram NTNU i et spørsmål som er kontroversielt. Dette er absolutt
interessant og relevant for NTNUs ledelse og kollegiet. Men det var ikke
dermed et angrep på deg i kollegiet, Bolland: Du bare stilte opp til et
intervju, og sa sjølsagt det du mener ut fra ditt faglige ståsted.
Skogestad sier
>Spesielt synes dette på sin plass siden Bollands synspunkter
>.....faktisk deles av de fleste som arbeider i tilgrensende
>teknologiske fagfelt ved NTNU (inkludert institutt for kjemisk
>prosessteknologi).
>
>Derved måtte det heller betraktes som "kritikkverdig" om NTNUs
>informasjonsavdeling holdt dette tilbake.
For det første har ikke jeg sett noen NTNU-undersøkelse av oppfatninga
til alle som kan sies å ha nok faglig bakgrunn til å være meningsberettiget
i denne saka. Det er spredt over langt flere enn Skogestads og Bollands miljøer.
Og de finnes også på andre steder enn Gløshaugen.
Det *er* et faktum at meningene er meget delte, jfr. mine
henvisninger til Skonhoft (sosialøkonomi) og Lindeberg (SINTEF
Petroleumsforskning), som begge har kommet med innspill til
den offentlige debatt om dette.
Bolland sier:
>Det er flere kanaler som er åpne. Media er generelt veldig interessert i å
>ta opp innlegg rundt energi/miljø-problemstillinger. Jeg synes det er sunt
>at vi har en levende debatt, og det er sunt at NTNU-ansatte engasjerer seg i
>offentlig debatt.
Akkuarat her er jeg helt enig, og har tatt sterkt til orde for slikt i
tidligere innlegg i dette forum. Sånn sett skal du ha ros.
>Når det gjelder energi og miljøspørsmål så har NTNU en altfor lav profil
>utad i den norske debatten.
Enig i det også.
>Når da noen av oss engasjerer oss, så vanker det
>en del "kjeft" fra noen som er uenige. Det er helt greit.
Jeg gjentar: Du er berettiget til ditt syn, som du har framført ut fra ditt
faglige ståsted. Men i denne
saka er det MANGE som er meningsbrettiget, også ut fra andre faglige
bakgrunner enn dine. Jeg krever ikke at du skal mene noe annet enn det du
gjør, det skulle bare mangle. Jeg har som sagt kritisert NTNUs info-avdeling
for ikke å være klokere i sin måte å vise fram NTNU på i denne debatten.
> Jeg hadde sett det
>som en fordel for den videre debatt at det går på faglig argumentasjon, og
>ikke på hvorvidt det er lov å mene eller ikke i denne saken.
Når det gjelder faglig argumentasjon, har jeg lite å tilføye, eller
endre på, det som Bellona, Lindeberg, Skonhoft har uttrykt i denne debatten.
Jeg henviser til det.
mvh
Trond Andresen
teknisk kybernetikk
*******************************
[1] Fra protollen, kollegiets møte 24/2,
http://www.ntnu.no/kollegiet/protokoll/2000/20000224.pdf
(Se nederst):
>K-sak 46/00 Budsjettdokument 1999-2001 for NTNU.
>
>Notat.
>
>Vedtak:
>
>Kollegiet viser til Universitetsdirektørens notat av 16.02.2000 med vedlegg og vedtar de
>framlagte utkast til kapittel 1-6 som NTNUs Budsjettdokument 1999-2001 med kommentarer
>og endringer fremkommet under møtet.
>Som et grunnlag for arbeidet med strategi- og omstillingsplan for å omdisponere 100
>studieplasser til IKT-linjene i sivilingeniørstudiet, ber Kollegiet om at Universitetsdirektøren i
>samråd med fakultetene utarbeider en analyse for å identifisere langsiktige og strategiske
>konsekvenser av mulige nedskjæringer innen aktuelle fagområder. Analysen bør gå inn i en
>overordnet strategisk tenking for omstilling ved NTNU.
>
>Enstemmig vedtatt.
>
>Trond Andresen ba om flg. stemmeforklaring:
>
>Min stemme for budsjettdokumentet er gitt med visse forbehold. Faktadelene av dokumentet
>kan jeg i hovedsak slutte meg til. Men visse av de vurderinger som gjøres er jeg uenig i:
>- Rosende omtale av det jeg mener er en omorganiserings-geskjeftighet fra NTNUs ledelse
>som har tatt overhånd og gjør mer skade enn gavn.
>- I den forbindelse, rosende omtale av ORGUT-prosessen.
>- Ukritisk aksept av det økende kommersialiseringspresset mot universitetet.
>- Sjølskryt av NTNUs miljøprofil som det ikke er dekning for; Et eksempel er NTNUs
>aggressive profilering sammen med SINTEF for forurensende gasskraft.
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET