Per I Mathisen skrev:
Uansett hva en kaller det, dette er ingen enkel sak som Arne E. vil ha det
til. Skal en forby brettspill over andre verdenskrig hvor en spiller
nazistenes (tyskernes) side? Monopol har ingen god moral. Dungeons&Dragons
er temmelig bloddryppende, og selv den blekner i sammenligning med nye
varianter rollespill hvor en spiller f.eks. vampyrer på menneskejakt.
Kommentar:
Jeg er enig i at dette ikke er noen enkel sak, særlig fordi jeg ikke har
sett spillet sjøl. Monopol har ingen god moral, skriver PIM som et
eksempel. Forskjellen er at Monopol og mange krigsspill, om aldri så
bloddryppende, har en *akseptert* moral, nemlig at kynisk forretningsdrift
kan være et gode i en markedsøkonomi, og krig kan være nødvendig. Slik jeg
oppfattet beskrivelsen av "Lula", skulle spilleren (nødvendigvis en mann)
selge partnerens seksualliv som vare og berike seg på det. Så vidt jeg vet
er dette ikke i nærheten av godtatt moral. (Finnes det spill der man kan
kjøpe, bruke og selge fargede mennesker som slaver, eller på andre måter
utnytte andre menneskers hudfarge økonomisk?)
På den annen side er jeg oppmerksom på at spillet kan være så
virkelighetsfjernt at det blir åpenbart vås. Men hvor går grensen? Jeg tror
denne grensen mellom spillets verden og en mulig virkelighet ikke er en
objektiv målbar størrelse, men varierer fra person til person, og det er
lettere for voksne å riste på hodet av scenene enn for barn og ungdom. Barn
og ungdom blir dermed lettere påvirkelig av den "forretningsmoralen" som
spillets regler uttrykker.
Hovedbudskapet er uansett at brukeren (gutten) kan tjene seg rik på å
gjøre partnerens (kvinnens) seksualliv til en vare. Er det ikke nettopp
likheten mellom den ulovlige virkeligheten og spillet som gjør det
spennende, og kanskje så kult?
Kanskje bør vi trekke på skuldrene av det virkelighetsfjerne våset og la
være å bry oss med det. Kanskje bør vi sette foten ned og si at ei grense
er overtrådt? Personlig skal jeg ikke være for skråsikker, først og fremst
siden jeg ikke har sett spillet. De som rammes og nedvurderes som mennesker
av spillets regler, kvinnene, bør se spillet og si om det bare er til å le
av. Bare de som utsettes for denslags, kan uttale med sikkerhet om det
virker undertrykkende.
vh
Arne Eriksen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Wed Mar 22 2000 - 13:56:11 MET